Niels Christopher Winther

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Niels Christopher Winther
Niels winther.jpg
Født2. juli 1822[1]Rediger på Wikidata
TórshavnRediger på Wikidata
Død24. feb. 1892[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Hjørring[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, journalist, forfatter, skribent, advokatRediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Søsken Mads Andreas WintherRediger på Wikidata
Nasjonalitet Danmark, FærøyeneRediger på Wikidata
Folketingsmedlem
1852–1857
ValgkretsFærøyene

Niels Christopher Winther (født 2. juli 1822 i TórshavnFærøyene, død 24. februar 1892 i Hjørring i Danmark) var en færøysk sakfører, politiker og redaktør. Han regnes som Færøyenes første virkelige politiker. Han utgav Færøyenes første avis, Færingetidende, som ble stanset på grunn av hans utilslørte kritikk av handelsmonopolet på Færøyene. Winther var medlem av det danske Folketinget for Færøyene fra 1851 og 1857 og medlem av det færøyske Lagtinget fra 1852 til 1857. Winthers arbeid medvirket til å oppheve handelsmonopolet, gjenopprette Lagtinget og innføre kommunalt selvstyre.[3][4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var yngste sønn av snekker og kirkeverge i Tórshavn Niels Christopher Winther og Sigga Maria Karbech.[3][5][6] Både farfaren og morfaren var bøkkere i Tórshavn. En eldre bror var lagtingsmann og sysselmann Mads Andreas Winther. Deres søster Maren giftet seg med Jens Wenningsted, som også ble lagtingsmann.[6]

Han viste tidlig store evner. Allerede som 11-åring kom han til sorenskriver Niels Hunderup, som senere hjalp ham inn på jusstudiet ved Københavns Universitet. Han tok «dansk» juridisk eksamen våren 1842, 19 år gammel.[3][7] Fra 1846 til 1847 var han fullmektig hos herredsfogden i Tyrsting og Vrads herreder ved Skanderborg fra 1846 til 1847, deretter hos birkedommeren for Kronborg birk i Helsingør. I 1849 vendte han tilbake til Tórshavn med bevilling som sakfører.[3]

Han giftet seg i København i 1852 med Anne Marie Nicoline Kjærgaard, datter av skipsfører Paul Christian Kjærgaard og Maren Margrethe Nolsøe. Hennes morfar var Jacob Nolsøe, forvalter ved den kongelige monopolhandelen i Tórshavn. Hennes søster Anne Cathrine Jacobine Pauline var gift med Enok Bærentsen, som også ble Winthers etterfølger i Folketinget.[3][6]

Allerede i 1845 skrev han en kritikk av embedsmannsstyret på Færøyene i den danske avisen Fædrelandet. Han lærte seg boktrykking i København og kjøpte utstyr til selv å utgi en avis på Færøyene, Færingetidende. Den utkom bare i ni nummer i 1852 før den ble stanset av myndighetene ved å fremme kostbare injuriesøksmål mot Winther. Det var mot embedsmennenes vilje at Winther ble valgt til folketingsmann i 1851 og fortsatte sin kamp der. Winthers motstand mot embedsmannsstyret på Færøyene kom til å påvirke senere politikere, som den radikale venstremannen Johan Henrik Schrøter og selvstyremannen Jóannes Patursson.[3][4][7]

Winther var medlem av Lagtinget for Eysturoy fra 1852 til 1857 og for Norðurstreymoy fra 1857 til 1859.[5]

I 1856 flyttet han til Hjørring i Danmark, hvor han etablerte seg som sakfører (underrettsprokurator) i Ålborg stift og påtok seg en rekke offentlige og ideelle oppgaver. Han kom dog ikke til å spille den samme politiske rollen. I 1868 var han med på å kjøpe Hjørring Amtstidende, hvor hans gamle radikalisme ble tydelig utvannet med årene. I tillegg til et byhistorisk verk for Hjørring forfattet han et stort verk om Færøyenes eldre historie, ikke minst sagn- og folkeminnetradisjonen.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID N.C._Winther, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g Matras, Christian. «N.C. Winther». Dansk biografisk leksikon (dansk) (digital utg.). lex.dk. 
  4. ^ a b Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 46–59. ISBN 99918-0-627-X. 
  5. ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 360–361. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  6. ^ a b c Jacobsen, Óli (14. september 2012). «Søguligar gravir: Ættirnar hjá Løbner og Winther» (PDF). Sosialurin (færøysk): 17. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2018. 
  7. ^ a b Patúrsson, Jóannes (1939). Føroya søga. 1: Úrdráttur úr stjórnarlaginum (færøysk). Tórshavn: H.N. Jacobsen. s. 69–78. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]