Nederpop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Piratradioen Mi Amigos tilholdssted, skipet MV Mi Amigo i 1980

Nederpop er en nederlandsk term som ble funnet opp på midten av 1970-tallet, som en samlebetegnelse for den nederlandske popmusikken fra 1960- og 1970-tallet som ble verdensberømt, som for eksempel bandene Shocking Blue, Golden Earring og Focus.

Samlebetegnelsen spiller på en kombinasjon mellom landets navn (Nederland) og popmusikk. Mesteparten av nederpopgruppene fra denne perioden sang på engelsk, eller spilte bare instrumental musikk, men noen grupper opptrådte med utelukkende nederlandsk materiale. Mange av disse ble populære takket være sendingene sendt fra sjøen på piratradiostasjoner som var rettet mot Nederland og resten av Benelux, som Mi Amigo, Veronica, Atlantis og Northsea International.

Tidlig på 1980-tallet ble begrepet igjen tatt fram og brukt om den plutselige oppblomstringen av popmusikk fra Nederland, sunget på landets eget språk. Begrepets nye aktualitet skyldtes den store suksessen til gruppa Doe Maar. Den var igjen til god hjelp for andre band til å synge på nederlandsk og/ eller komme i rampelyset.

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Rob de Nijs & the Lords under opptaket av tv-programmet Rooster i 1963

På slutten av 1950-tallet slo rock'n'rollen an blant de unge og Elvis Presley skulle bli det første ordentlige pop-idolet. Den første eksponenten for rocken i Nederland ble det man kalte indo-rock, en musikksjanger som oppstod i området rundt Haag og Rotterdam, i det nederlandsk indiske (indonesiske) miljøet. Fra 1958 satte The Tielman Brothers fra Breda standarden. Så fulgte andre suksessfulle band som The Real Room Rockers, Oety & his Real Rockers, The Hot Jumpers, Electric Johnny and his Skyrockets, The Crazy Rockers, The Rollers, The Fire Devils. Andre gitargrupper som Willy and his Giants, René and The Alligators og The Jumping Jewels, hadde latt seg inspirere av den instrumentale rockemusikken til engelske The Shadows og amerikanske Ventures.

Den første store nederlandske rock'n'roll-hiten ble laget og framført av Peter Koelewijn and his Rockets fra Eindhoven: «Kom van dat dak af». Med beatmusikkens inntog på 1960-tallet kom det også en blomstringstid for nederpopen. På radio og tv var det helt egne «tenåringsprogrammer» med de bestselgende bandene og Top 40 på Radio Veronica førte beatplatenes salgstall.

Med bandet Cuby and the Blizzards fikk også bluesen fotfeste i Nederland. De kom med flere lp-er og hadde singler på hitlistene. Cuby gjorde det også godt internasjonalt. Spesielt populære var de i Tyskland og de tiltrakk seg oppmerksomheten til den kjente blusemusikeren John Mayall.

I denne perioden kommer det også to artister til i nederpop familien som skullle vise seg å bli en konstant faktor i nederlandsk popmusikk: Boudewijn de Groot og Rob de Nijs. De to holdte koken inn i det nye millennium: De Nijs hadde i 1996 en topplassering med «Banger Hart» og Boudewijn de Groot høstet i 2005 stor suksess i Radio 2s Top 2000 med sin «Avond».

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter beaten hadde rast over landet, ble en helt annen strømning gjeldende: den symfoniske rocken, med Alquin, Supersister, Focus, Earth & Fire en Kayak som eksponenter. Popprogrammet «Toppop» ble uhyre populært blant de yngre seerne. Diskotekene poppet opp som paddehatter, slik at det ble betydelig vanskeligere for popgruppene å fylle konsertsalene.

Slik ble andre halvdel av 1970-årene dominert av discobølgen og bare større band som The Golden Earring, Earth & Fire, Gruppo Sportivo, Teach-In, BZN, Pussycat, Ferrari og Champagne visste å ri den av. En påfallende nykomling var bandet Normaal, med rockemusikk på Acherthoeks (dialekt snakket i Achterhoek).

Da punkeropprøret brøt ut i England i 1976, tok det Nederland med storm like etter. Noen nederlandske band som bør nevnes i den sammenhengen er:

  • Ivy Green, stiftet i 1975. Deres debutalbum Ivy Green ble en punkklassiker i Nederland.
  • De amsterdamske bandene Soviet Sex (med Maarten van der Ploeg) og The Ex.
  • De Vopo's fra Meppel. Som siden stiftelsen i 1978 hadde rimelig god suksess og varmet blant annet opp for U.K. Subs. Bandet ble oppløst i 1983.
  • Heideroosjes, et pønkband av nyere dato (opprettet i 1989).
Doe Maar, her representert ved Henny Vrienten, bassist og vokalist

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Med gruppa Doe Maars kommersielle suksess på begynnelsen av 1980-tallet, kom en ny hiv over den nederlandskspråklige popmusikken og antallet nye smågrupper økte betraktelig. Mange band profitterte på Doe Maars popularitet, deriblant Toontje Lager, Frank Boeijen Groep, Noodweer og Het Goede Doel.

Tekstuelt tok 1980-tallets nykommere opp tabubelagte tema som heroinmisbruk, rasisme eller angsten for en atomkrig. Slik skilte de seg markant ut fra resten av sangene på hitlistene. Sangen «Over De Muur» av Klein Orkest, om Berlinmuren, er kanskje det beste eksemplet på akkurat det. Den ble skrevet i pasifismens ånd, kvelden før den store fredsdemonstrasjonen 29. oktober 1983 på Malieveld i Haag.

I løpet av andre halvdelen av dette tiåret ble popmusikken fra 1960- og 1970-tallet tatt fram på nytt, antagelig som reaksjon på den nye digitale musikken som blant annet house. Denne nostalgien kom til uttrykk i at de gamle pop-klassikerne igjen ble spilt på (lokal)radio, i de mange tv-programmene om de gamle stjernene (mange av de begynte igjen å opptre) og i de enorme salgsstallene samleskivene deres oppnådde.

På museumsplan ble det tatt forskjellige initiativer. Silk organiserte Stichting Popmuseum i Haag en utstilling om pop-historien, og PAN (Pop Archief Nederland, som senere ble en del av Nationaal Popinstituut), begynte å bygge opp en samling for og av «nederpop». Men, et ekte museum fantes det ennå ikke.

Guus Meeuwis under en konsert i Hengelo

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Som følge av Normaals suksess kom det mange band fra «ute på bygdene» som sang på dialekt. Deres suksess var ikke bare begrenset til deres egen region, men ble oftere og oftere også landsdekkende. Blant dem kan man nevne limburgske Rowwen Hèze og drenthske Skik og Mooi Wark.

I 1994 ble stiftelsen Rock 'n Art Hall of Fame stiftet i Haag, med det mål for øyet å realisere et nasjonalt pop-museum, hvor man satte lys på nederpopens historie.

Plateselskapet Excelsior Recordings ble opprettet i 1996, som førte til at nederlandsk indierock fikk et fundament å bygge på. Caesar, Daryll-Ann, Johan ble suksessfulle band både i inn- og utland.

Også i den andre halvdelen av 1990-årene var det mange suksessfulle nederlandskspråklige band, utenom soloartister som Ruth Jacott, Marco Borsato og den engelsk syngende René Froger. Et nytt fenomen dukket opp, nemlig «studentband», med gruppene Hermes House Band, Van Dik Hout og Guus Meeuwis & Vagant. Andre band gjorde det også godt, som De Kast, Volumia!, IsOokSchitterend,Acda en De Munnik, men spesielt BLØF hadde stor suksess.

Blant ungdommen var det happy hardcore og house som gjorde seg gjeldende. Party Animals gjorde stor suksess.

I 1998 ble Fontys Rockacademie stiftet i Tilburg.

Anouk under en opptreden i 2006

2000- idag[rediger | rediger kilde]

Abel var i 2000 en suksessfull nederlandskspråklig gruppe og Anouk, Kane en Di-Rect dukket opp fra Haag. Videre ble Within Temptation, en symfonisk metallgruppe, populær langt utover landegrensene.

I starten av det nye millenniet bringer rapen flere ny popstjerne fram: Ali B fra Almere og gruppa De Jeugd van Tegenwoordig. Sist nevnte slo til en hvis grad gjennom i Norge og Storbritannia med den noe uortodokse hiten «Watskeburt?!».

Oppmuntringsinitiativ[rediger | rediger kilde]

  • Grote Prijs van Nederland, siden 1983
  • Festivalen Van Eigen Bodem
  • Nederpopprisen Van Eigen Bodem, opprettet i 2004

Band og artister[rediger | rediger kilde]

Her kan du finne en oversikt over nederlandske og belgiske band og artister:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]