Naturfotografering
Naturfotografering er et bredt spekter av fotografering tatt utendørs og viet til elementer som landskap, dyreliv, planter og nærbilder av natur.
Naturfotografering legger mer vekt på bildets estetiske verdi enn andre fotografiske sjangere, som pressefotografi og dokumentarfotografi. Særlig innenfor landskapsfotografering er komposisjon og farger viktig, denne sjangeren overlapper ofte med fotokunstsjangeren.[1]
I tillegg til komposisjon er lyset og dybdeskarphet med på å skape bilde, skal forgrunnen eller bakgrunn være skarp. Gode lysforhold er avgjørende, tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen er lyset mykt og gyldent. Fotografering i dårlig og grått vær gir ofte meget fine bilder mens bilder tatt i sterkt solskinn gir harde skygger og overeksponering.
Naturfotografier publiseres i vitenskapelige, reise- og kulturelle magasiner som National Geographic Magazine, Fotografi, Outdoor Photographer og Nature's Best Photography.
Ulike typer[rediger | rediger kilde]
Naturfotografering deles ofte inn i flere underkategorier, som landskapsfotografering med bilder av naturlige landskap, som fjell, innsjøer, skoger og fjord, makrofotografering med bilder av små objekter og detaljer som blomster, insekter og andre små kryp, fuglefotografering, dyrefotografering og undervannsfotografering.
Landskapsfotografi[rediger | rediger kilde]
Landskapsfotografering er bilder av landskap som fjord, fjell, elv, skog, ørken og annen natur. Kategorien innebefatter også menneskeskapte strukturer som bruer, bygninger og bylandskap.[2]
Objektiver som vidvinkel er mye brukt for landskapsfotografering.
Ofte prøver fotografen å skape en komposisjon i bilde på samme måte som kunstmalere gjør i sine landskapsmalerier.
-
-
-
Mostein, Tjøme -
-
-
.jpg)
.jpg)
Makrofotografi[rediger | rediger kilde]
- Utdypende artikkel: Makrofotografi
Makrofotografering består i å ta nærbilder med en sterkt forstørrende linse. Motivet er ofte små insekter eller planter. Fotografen fokuserer gjerne på bittesmå levende organismer, teksturen i en stein, bark, blad eller andre små scener, og viser detaljer som vanligvis ikke sees.[3]
Til makrofotografering brukes spesielle makro-objektiver og vanligvis fotostativ.
-
-
-
Liten hageblomst -
-
-
_(4805652431).jpg)
_(4682767590).jpg)
.jpg)
Fuglefotograferi[rediger | rediger kilde]
Fuglefotografering er populært i Norge og i resten av verden. Fugler er ikke så vanskelig å komme innpå slik at man kan få flotte bilder, for å få bra bilder av rovfugler benyttes åte.[4]
Til fuglefotografering trenger man et kamera med et teleobjektiv på minst 300 mm, men 600 eller mer er å foretrekke. Kamuflasje (telt, nett eller lignende) bør brukes ved fotografering av rovfugl, storfugl og andre skye arter.[5]
Dyrefotografi[rediger | rediger kilde]
Dyrefotografering handler om å ta bilder av dyr, spesielt de som anses som eksotiske, i deres naturlige habitater, og ble derfor virkelig populær når kameraene ble bærbare. Dyrene skildres i sitt hjemlige element når de rusler rundt eller slapper av, men spesielt populært er det å fotografere dem når de spiser, er på flukt eller slåss. På samme måte som i landskapsfotografering, brukes dyrelivsfotografering også ofte i magasine. Fotografier tatt av fangede eller kontrollerte dyr regnes ikke som gode fotografier, tidligere var heller ikke bruk av åte regnes som akseptabelt men det brukes nå mye for dyr som er skye som jerv, gaupe, bjørn og ulv.[6]
Til dyrefotografering trenger man et kamera med et teleobjektiv på minst 300 mm. Kamuflasje (telt, nett eller lignende) bør brukes ved fotografering av rovdyr og skye arter i Norge og andre land, på safari i Afrika er dyrene så tillitsfulle at man kun trenger et 90mm objektiv.[5]
-
-
-
-
-
Løver som parrer seg
.jpg)
.jpg)
Undervannsfotografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Undervannsfotografering
Undervannsfotografering er en betegnelse på en aktivitet som går ut på å fotografere under vann. Undervannsfotografi foregår gjerne mens man dykker (med eller uten medbrakt luft), men kan også skje mens man snorkler eller bader. Mange oppfatter dette som en hobbyaktivitet, men undervannsfotografi benyttes også profesjonelt i forbindelse med for eksempel marinarkeologi og marinbiologi.
Til undervannsfotografering trenger man et undervannshus til fotokameraet, det finnes også kameramodeller som kan brukes under vann uten hus, men de færreste av disse kan brukes på større dyp enn noen få meter. Noe av det rimeligste utstyret på markedet er vanntette engangskameraer.
-
Lophelia pertusa er den viktigste arten i kaldtvannskorallrevene og lever også utenfor norskekysten -
-
-
-
Kjente naturfotografer (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Internasjonalt[rediger | rediger kilde]
Norge[rediger | rediger kilde]
- Sverre M. Fjelstad
- Terje Hellesø
- Arne Nævra
- Audun Rikardsen
- Ulf Myrvold
- Bård Løken
- Tom Schandy
- Roy Mangersnes
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Nature and Landscape Photography: Visualizing Nature: Purdue University». www.eaps.purdue.edu. Besøkt 23. januar 2024.
- ^ Team, N. F. I. (13. oktober 2021). «Landscape Photography - Everything You Need to Know». NFI (engelsk). Besøkt 23. januar 2024.
- ^ «What is macro photography? - Adobe». www.adobe.com (engelsk). Besøkt 23. januar 2024.
- ^ «5 tips for å få flottere fuglebilder». Digital foto norge. 17. mars 2019. Besøkt 23. januar 2024.
- ^ a b «Svein Bekkum`s fotoside- kamuflasje». www.birding.no. Besøkt 23. januar 2024.
- ^ Norge, Canon. «De beste objektivene for dyrelivsfotografering». Canon Norge (norsk). Besøkt 23. januar 2024.