Nahuatls grammatikk

Nahuatls grammatikk beskriver grammatikken i det uto-aztekiske språket nahuatl. I den følgende beskrivelsen av grammatikken brukes nahuatl fra dialektområdet La Huasteca som eksempel. Ortografien som er brukt følger de seineste normene.

Syntaks

Syntaksen i moderne og klassisk nahuatl har blitt forska mye på. Noen lingvister, særlig Mark Baker, har argumentert for at nahuatl har egenskapene til et ikke-konfigurasjonelt språk, noe som vil si at ordstillinga er fri. Andre har argumentert for at standardrekkefølgen er subjekt-verb-objekt, men den mest aksepterte konklusjonen er at nahuatl har en standard verb-initiell ordstilling med en høy grad av frihet.

Enkelte forskere, blant annet Michel Launey og J. Richard Andrews, har argumentert for at syntaksen i nahuatl karakteriseres best som «omnipredikativitet», som Launey kaller det. Det betyr at et hvilket som helst substantiv eller verb er en full predikativ setning.

Verb

Verba i nahuatl har følgende grunnstruktur:

subjekt + objekt + rot + tempus/aspekt + numerus

Subjektet og objektet uttrykkes med prefikser, mens tempus/aspekt og numerus uttrykkes med suffikser. Prefikset for objekt forekommer kun hos transitive verb, og plassen som er reservert for numerus-suffikset brukes kun hvis subjektet er flertall. Presens uttrykkes ved å ikke legge til noe tempus-suffiks. For finitte verb er det altså bare subjektssuffikset som alltid må legges til rota. Infinitiv uttrykkes ved at verbrota opptrer alene. Mange varianter av nahuatl tillater sammensatte verb med to eller flere verbrøtter.

Subjektsprefikser

Subjektsprefiksa refererer til subjektet for verbhandlinga. For eksempel markerer prefikset ni- første person entall: ni-kochi «jeg sover». Tredje person markeres ved at det ikke legges til noe subjektsprefiks. Kochi er rota til verbet «å sove», og uten prefikser betyr ordet kochi «han/hun sover». Flertall markeres ved å legge til flertallssuffikset -h: kochi-h «de sover».

Liste over subjektsprefiksene:

ni-	1. person entall
ti-	2. person entall
-	3. person entall
ti-	1. person flertall
in-	2. person flertall
-	3. person flertall

Verbet kochi «å sove» bøyes altså på følgende måte i presens:

• nikochi – «jeg sover»
• tikochi – «du sover»
• kochi – «han/hun sover»
• tikochih – «vi sover»
• inkochih – «dere sover»
• kochih – «de sover»

Subjektet kan også uttrykkes eksplisitt med et pronomen, men subjektsprefikset kan ikke utelates. For eksempel na nikochi «jeg sover», ta tikochi «du sover», osv.

Objektsprefikser

Ved transitive verb uttrykkes også objektet med et prefiks. Dette prefikset kommer mellom subjektsprefikset og verbrota. Objektsprefiksene er de følgende:

nech-	1. person entall, meg
mitz-	2. person entall, deg
ki-	3. person entall, ham, henne, den, det
tech-	1. person flertall, oss
mech-	2. person flertall, dere
kin-, kim-	3. person flertall, dem
mo-	refleksift, meg selv, deg selv, osv.
mo-	resiprokt, hverandre
te-	upersonlig objekt, noen
tla-	udefinert ting, noe

Eksempler med verbet itta «å se»:

• ni-mitz-itta – «jeg ser deg»
• ti-mech-itta-h – «vi ser dere»
• in-tech-itta-h – «dere ser oss»
• ni-te-itta – «jeg ser noen»

I noen varianter byttes kombinasjonen ti-nech («du-meg») ut med tech-, og det uttales da like som tech («han-oss»).

Direksjonalsuffikser

Direksjonalsuffikser brukes mye på nahuatl. På nahuatl fra la Huasteca fins det fire stykker:

-ti	«dit, framtid»
-ki	«hit, framtid»
-to	«dit, fortid»
-ko	«dit, nåtid»

Disse suffiksene legges til verb for å uttrykke at handlingen foregår mot eller fra subjektet, og uttrykker samtidig om det kommer til å skje eller om det har skjedd. De pluraliseres med -h. Eksempler:

• mostla ni-kochi-ti nepa = «i morgen skal jeg dra dit og sove»
• kochi-ko-h = «de kom hit for å sove»

Verbklasser

Nahuatl har fem verbklasser. Verb i forskjellige klasser har ulikt bøyningsmønster.

• Gruppe 1: Helt regelmessige verb som beholder rota si i alle bøyninger. Eksempler: choka («gråte»), itta («se»), atli («drikke vann»).
• Gruppe 2: Verb som mister siste vokal i rota i noen bøyninger. Eksempler: wetzi («falle»), kochi («sove»).
• Gruppe 3: Verb som mister -h i slutten av rota i noen bøyninger. Eksempler: kuah («spise»), mamah («bære»)
• Gruppe 4: Verb med derivert rot, som mister -a i slutten av rota i noen bøyninger og endrer den til -h i andre. Eksempler: mikita («drepe»), pahtia («kurere»).
• Gruppe 5: Verb som mister -wa i noen bøyninger og endrer den til -hi andre. Eksempler: polowa («miste»), pitsowa («kysse»)

Substantiv

I absolutiv entall ender substantiva på nahuatl på ett av disse fire suffiksa:

• -tl: de fleste substantiv som ender på vokal, f.eks. kala-tl («frosk»)
• -tli: røtter som ender på konsonant, men ikke på l, f.eks. kuaw-tli («ørn»)
• -li: røtter som ender på l, f.eks. kal-li («hus»)
• -n: enkelte substantiv som ender på vokal (de fleste er navn på dyr), f.eks. tochi-n («kanin»)

Det er også noen substantiv i absolutiv entall som ikke har suffiks, blant annet lama («gammel kvinne») og choko («gutt»).

For å pluralisere substantiv brukes suffiksa -meh og -tin. Røtter som ender på vokal pluraliseres med -meh: kalameh («frosker»). Røtter som ender på konsonant pluraliseres med -tin: kaltin («hus», fl.). I noen varianter brukes suffikset -meh uavhengig av om substantivet ender på vokal eller konsonant, f.eks. kalmeh («hus»).

En annen måte å pluralisere substantiv på er å duplisere den første stavelsen i rota, legge til /h/ mellom dem, og legge til /h/ på slutten av ordet. Hvor ofte denne måten å pluralisere på blir brukt, varierer fra sted til sted. Et eksempel er substantivet konetl («barn», ent.), som kan hete enten konemeh eller kohkoneh i flertall.

Orda wewe («gammel mann») og lama («gammel kvinne») stammer opprinnelig fra adjektiver og pluraliseres med -tkeh.

Substantiv som viser til ting som verken beveger seg, flytter på seg eller er levende kan pluraliseres med suffiksene -meh og -tin, men de kan også stå i entallsform og allikevel ha flertallsbetydning ut fra konteksten, f.eks. nawi tetl («fire steiner», bokstavelig «fire stein»). Det er imidlertid obligatorisk med flertallssuffiks for levende og bevegelige substantiv i flertall.

Diminutiv

Suffikset for å danne diminutiv er -tzin for substantiv som ender på suffikset -n i entall. Alle andre substantiv ender på -tzintli i diminutiv.

• tochintzin («liten kanin»)
• tlakatzintli («liten mann»)

Diminutiv fungerer ikke bare for å indikere at noe er lite, men kan også ha en kjærlig eller respektfull betydning.

I flertall brukes kombinasjonen -tzin-tzin for diminutiv av substantiv som ender på -n i entall, mens alle andre substantiv får suffiksene -tzi-tzin-tin.

• tochintzitzin («små kaniner»)
• tlakatzitzintin («små menn»)

Possessiver

Når substantiv «eies» av noen eller noe, uttrykkes dette med prefikser. I nahuatl opptrer substantiv sjelden uten possessivprefiks. Dette er prefiksa:

no-	1. person entall, min, mitt
mo-	2. person entall, din, ditt
i-	3. person entall, hans, hennes, dens, dets
to-	1. person flertall, vår, vårt
namo-	2. person flertall, deres
im- / in-	3. person flertall, deres
te-	upersonlig, noens, noes

For substantiv som har -tli eller -li i entall absolutiv, legges simpelthen possessivsuffikset til før rota:

• nokal = «huset mitt»
• mokal = «huset ditt»
• ikal = «huset hans/hennes»
• tokal = «huset vårt»
• namokal = «huset deres (2. pers)»
• inkal = «huset deres (3. pers)»
• kekal = «noens hus»

Prefikset for 3. person flertall er im- før vokal og p. Før de fleste konsonanter brukes in-.

Substantiv som ender på -n i entall absolutiv, beholder denne endelsen som om den var en del av rota: no-sitlalti-n («stjerna mi»).

Substantiv som ender på -tl i entall absolutiv med possessivprefiks får i tillegg et possessivsuffiks, -w. Mange steder uttales dette suffikset /h/.

Enstavelsesrøtter som ender på h får possessivsuffikset -wiw (eller varianten -wih) i possessivform: oh-tli' («vei»), no-eh-wiw («veien min»). Røtter på mer enn én stavelse som ender på h får imidlertid ikke noe suffiks i possessivform.

Substantiv som ender på witl eller mitl i entall absolutiv mister den siste vokalen i rota når de får possessivprefiks: kuawitl («tre»), nokuaw («treet mitt»). I mange varianter skjer det samme med substantiv som ender på tlatl, mens disse i andre varianter ikke mister den siste vokalen, men i stedet får lagt til -w.

Alle substantiv med possessivprefiks får suffikset -wan i flertall.

• nopetlawan = («foreldrene mine»)
• nokalwan = («husa mine»)

Enstavelsesrøtter som ender på h pluraliseres med kombinasjonen -wi-wan.

Diminutivformen av substantiv i possessivform dannes ved å legge til suffikset -tzin.

Agenssubstantiv

Agenten er den som utfører en handling. For eksempel er en som stjeler en tyv, og en som synger er en sanger. I nahuatl dannes denne typen substantiv fra de respektive verba ved å legge til suffiksa -ni, -ki eller kombinasjonen -ka-tl:

• mihtotia-ni = («danser»)
• ichtek-ki = («tyv»)

Vanligvis er det kun ett av disse suffiksa som kan brukes på hvert verb. Det fins også noen agenssubstantiv som ikke har noe suffiks.

Agenssubstantiv som ender på -ni pluraliseres med -ni-meh. De som ender på -ki pluraliseres med -keh, og de som ender på -ka-tl pluraliseres med -ka-meh.

Stedsnavn

I stedsnavn brukes de følgende suffiksa:

-pan	flatt sted, overflate
-lo-yan	sted hvor det utføres en handling
-yoh	sted hvor noe holder til
-tlan	sted hvor noe holder til
-lan	sted hvor noe holder til

Eksempler:

• tlal-pan = «jordoverflate»
• tlakuah-lo-yan = «spisested»
• ayoh-yo = «gresskarsted»
• te-tla = «steinsted» («sted med mange steiner»)
• mix-tlan = «skysted» («sted hvor det er mye skyer eller tåke»)

Suffikset -lan brukes kun på røtter som ender på l. Noen røtter kan ta både -tlan og -yoh og få samme betydning, blant annet xih («gress»). Det er også noen som kan ta både -lan og -yoh.

Abstrakte substantiv

Abstrakte substantiv dannes med kombinasjonen -lis-tli: kochi («sove»), søvn («søvn»). I noen varianter er dette redusert til -s-til. I andre brukes bare -lis.

Adjektiv

Noen adjektiv ender på -k, f.eks. istak («hvit») og poyek («salt»). Andre ender på -ki, f.eks. yakki («tørr»). Noen har kombinasjonen -ya-k, f.eks. ahwiyak («aromatisk»). Det er også adjektiv som ender på kombinasjonene -wa-k, -wi-k, -ti-k, -li-k og -ni-k.

Alle disse adjektiva pluraliseres med suffikset -keh (og mister bare -k eller -ki fra entallsformen): istakeh («hvite»), wakkeh («tørre»).

Noen adjektiv har ulik form i ulike varianter av nahuatl. For eksempel er «varm» totonki i noen varianter og totonik i andre.

Noen få adjektiv ender verken på -k eller -ki: kualli («god/bra»), kualtzin («pen/vakker»), weyi («stor»).

Måten disse adjektiva pluraliseres på varierer far variant til variant. For eksempel kan kualli hete både kualtin, kualmeh og kuahkualli i flertall.

Suffikset -yoh kan brukes til å danne adjektiv:

• tlasohtlatl-yoh = «elska»
• tlakuilol-yoh= «skrevet»

Disse adjektiva pluraliseres med -keh, f.eks. tlakuilol-yoh-keh («skrevne»).

Pronomen

De personlige pronomenene er de følgende:

• na = «jeg»
• ta = «du»
• ya = «han/henne»
• towantih = «vi»
• inmowantih = «dere»
• inihwantih = «de»

Personlige pronomen kommer før verbet, som på norsk: na nikochi («jeg sover»). Ettersom verba bøyes etter person, kan det personlige pronomenet alltid utelates: nikochi («jeg sover»).

Tallord

Nahuatl bruker, som alle andre mesoamerikanske språk, et tjuetallssystem. Det vil si at det telles fra 1 til 20, og deretter i tjue og tjue om gangen, opp til 400. Derfra telles det i 400 om gangen opp til 8000. For å si 30, sier man f.eks. «20 pluss 10», og for å si 58, sier man «2 ganger 20 pluss 18».

Talla fra 1 til 10 er som følger:

1. se
2. ome
3. eyi
4. nawi
5. makuilli
6. chikuase
7. chikome
8. chikueyi
9. chiknawi
10. mahtlaktli

For å telle fra 10 til 14 sier man mahtlaktli wan se (10 + 1), og så videre. 15 heter kaxtolli, 16 heter kaxtolli wan se (15 + 1), og så videre. 20 heter sempoalli (1 ganger 20), 40 heter ompoalli (2 ganger 20), og slik går det oppover.

Litteratur

• (es) EEE de la Universidad Veracruzana (2005). Curso-taller de náhuatl. Xalapa, Veracruz: Universidad Veracruzana.
• (es) Launey, Michael (1992). Introducción a la lengua y a la literatura náhuatl. Mexico by: Universidad Nacional Autónoma de México. ISBN 968-36-1944-4

Se også

• Nahuatl
• Dialekter av nahuatl
• Nahuatls ortografi