Norsk Tjenestemannslag
| Norsk Tjenestemannslag | |||
|---|---|---|---|
 Norsk Tjenestemannslags fane | |||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 971043059 | ||
| Stiftet | 1. november 1947 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Medlemskap | LO Stat | ||
| Nettsted | www.ntl.no (no) www.ntl.no (en) | ||
Norsk Tjenestemannslag, mest kjent som bare NTL, er et fagforbund som organiserer ansatte i statlige virksomheter og institusjoner med offentlig tilknytning, inkludert kultur- og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
Forbundet er en del av Landsorganisasjonen i Norge (LO) og er et av LOs største forbund, med rundt 57 000 medlemmer per 2024.[1] NTL arbeider for å sikre medlemmenes rettigheter, forbedre lønns- og arbeidsvilkår, og bevare en sterk offentlig sektor.
Stiftelsen
[rediger | rediger kilde]NTL ble etablert den 1. november 1947 etter at Statstjenestemannsforbundet (STAFO) like før krigen hadde sagt nei til LO-medlemskap og man hadde da startet arbeidet med å danne et samleforbund for statsansatte i LO (tidligere hadde det vært enkelte etatbegrensede fagforeninger, som organiserte ansatte innenfor samme etat). Frem til stiftelsen ble arbeidet med å lage et eget forbund for statstjenestemenn ledet av Norsk Telegraf og Teleforbund.
Ved opprettelsen hadde NTL 835 medlemmer fordelt på 11 avdelinger. Forbundet vokste raskt og ble omtalt som "kometen i LO"[2], blant annet på grunn av overføringer fra andre forbund og en målrettet rekrutteringsstrategi. Innen 1965 hadde NTL over 25 000 medlemmer, noe som ytterligere befestet forbundets posisjon i norsk fagbevegelse.
Utvikling og vekst
[rediger | rediger kilde]På 1970-tallet begynte NTL å tilpasse seg de endringene som skjedde i offentlig sektor, blant annet økt privatisering, konkurranseutsetting og innføringen av New Public Management. Disse utviklingstrekkene førte til at forbundet i økende grad tok tydelige politiske standpunkter mot tiltak som svekket offentlig sektor.
I nyere tid har NTL fortsatt å vokse, både gjennom rekruttering av unge medlemmer og ved å inkludere ansatte i nyopprettede statlige og offentlig tilknyttede virksomheter.
Politisk ståsted
[rediger | rediger kilde]NTL er partipolitisk uavhengig, men har en tydelig politisk profil som vektlegger solidaritet, velferd, demokrati og bærekraft. Forbundet arbeider for å sikre trygge arbeidsplasser, offentlige tjenester av høy kvalitet og en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Dette inkluderer:
- Motstand mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester.
- Støtte til en aktiv klimapolitikk og bærekraftig utvikling.
- Fokus på rettferdige lønnsforhandlinger og gode arbeidsvilkår.
NTL er tilsluttet flere allianser, men kanskje mest merkbart For velferdsstaten, som kjemper mot kommersialisering av offentlige tjenester.
NTL har tradisjonelt hatt en nær tilknytning til Arbeiderpartiet gjennom sin tilhørighet til Landsorganisasjonen i Norge (LO). Samtidig har forbundet i perioder vært preget av en sterk venstreopposisjon, noe som har gitt rom for et mangfold av politiske perspektiver blant medlemmene.
Til tross for disse historiske forbindelsene har NTL alltid opprettholdt sin uavhengighet fra partipolitikken. Forbundet har aldri inngått formelle faglig-politiske samarbeid med noe politisk parti og gir heller ikke økonomisk støtte til noen partier. Denne uavhengigheten reflekterer NTLs fokus på å representere medlemmenes interesser bredt, uten å binde seg til en spesifikk partipolitisk plattform.
Forventninger om statstjenestemenns politiske nøytralitet, har bidratt til at NTL tradisjonelt ikke har vært like politisk aktiv som enkelte andre LO-forbund. Med endringene i offentlig sektor fra slutten av 1970-tallet begynte forbundet i økende grad å ta stilling til sentrale spørsmål som privatisering, konkurranseutsetting og New Public Management.
I 1972 stilte NTL seg bak LOs ja til norsk medlemskap i EEC. Landsstyret sluttet seg i 1992, med knapt flertall, til et forslag om å anbefale norsk tilslutning til EØS, og gikk i 1994 inn for at LO ikke skulle ta standpunkt til spørsmålet om norsk medlemskap i EU.
NTL Ung
[rediger | rediger kilde]NTL Ung ble etablert i 2014 for å styrke rekrutteringen blant unge medlemmer. Dette initiativet retter seg mot studenter og arbeidstakere under 35 år. Målet er å bygge en plattform for unge medlemmer som ønsker å engasjere seg i fagforeningsarbeid.
NTL Ung er ikke en selvstendig organisasjon, men en del av NTLs samlede struktur. Blant aktivitetene er kurs, konferanser og nettverkssamlinger som er skreddersydd for unge medlemmer.[3]
Organisasjon og struktur
[rediger | rediger kilde]NTL har en omfattende og fleksibel organisasjonsstruktur som er tilpasset medlemmenes behov. Forbundet består av tre hovedtyper organisasjonsledd:
- Foreninger: Lokale fagforeninger som er tilknyttet spesifikke arbeidsplasser.
- Avdelinger: Samler flere arbeidsplasser innenfor en etat eller en bestemt bransje.
- Landsforeninger: Større organisasjonsledd som representerer flere foreninger og avdelinger.
Denne strukturen ble innført i 1958, og geografisk organisering ble samtidig avviklet. I dag er forbundets landsforeninger blant annet knyttet til NAV, Forsvaret, Sentralforvaltningen, Skatteetaten og høyere utdanningsinstitusjoner.
NTL avholder landsmøte hvert fjerde år, hvor forbundets politikk og ledelse fastsettes. Mellom landsmøtene ledes forbundet av landsstyret. På NTLs 19. landsmøte i november 2018 ble Kjersti Barsok valgt til ny leder etter John Leirvaag.
Forbundets størrelse
[rediger | rediger kilde]Per 31.12.2013 har NTL totalt 31 foreninger og 20 landsforeninger. Blant de største landsforeningene er:
Ledere
[rediger | rediger kilde]Gjennom sin historie har NTL hatt en rekke ledere som har bidratt til forbundets utvikling:
- Reidar Gigernes (1947–1950)
- Thorvald Karlsen (1950–1978)
- Dagfinn Habberstad (1978–1988)
- Jan Werner Hansen (1988–1998)
- Turid Lilleheie (1998–2010)
- John Leirvaag (2010–2018)
- Kjersti Barsok (2018–)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Om Oss». Besøkt 4. desember 2024.
- ^ Hauge-Eltvik, Anders (16. mars 2022). «NTL ble kalt «kometen i LO». Slik vokste forbundet seg stort». frifagbevegelse.no. Besøkt 5. desember 2024.
- ^ NTL. «NTL Ung - NTL». NTL Ung (på norsk). Besøkt 5. desember 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (no) NTL – Norsk Tjenestemannslag på Facebook
- NTL – Norsk Tjenestemannslag på Instagram
- (no) NTL – Norsk Tjenestemannslag på X (tidligere Twitter)
- (no) NTLs Landsmøte 2014
