Murray Rothbard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Murray N. Rothbard»)
Murray Rothbard
FødtMurray Newton Rothbard
2. mars 1926[1][2]Rediger på Wikidata
New York
Død7. jan. 1995[1][2]Rediger på Wikidata (68 år)
New York
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, filosof, aktivist, historiker, professor, universitetslærer, essayist, skribent, økonomihistoriker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedColumbia University (–1942) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: matematikk)
Birch Wathen Lenox School
Columbia University (–1956) (akademisk grad: ph.d., studieretning: samfunnsøkonomi)
Doktorgrads-
veileder
Joseph Dorfman
Ludwig von Mises
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
ÆraØkonomer fra det 20. århundre
(Østerriksk økonomisk teori)
RegionVestlig filosofi
HovedinteresserØkonomi, politisk økonomi, anarkisme, naturlov, numismatikk, filosofi, etikk, økonomisk idéhistorie
IdeerGrunnlegger av retningen Anarkokapitalisme, Rothbards lov
Påvirket avAristoteles, Aquinas, Schumpeter, Mises, Menger, Böhm-Bawerk, Hayek, Say, Spooner, Tucker, Turgot, Spencer, Nock, Oppenheimer, Locke, Laozi, Mencken, Burke, Wilder Lane, Chodorov, La Boétie
Påvirket hvemHoppe, Friedman, Rockwell, Konkin, Narveson, Heath, Callahan, Raico, Salerno, Sobran, McElroy, Tucker, Bylund, Long, Caplan, Murphy, Lottieri, Woods, Kinsella, Nozick, Molyneux, Thornton, Horton, Hülsmann, Raimondo, DiLorenzo, Block, the Tannehills, Paul, Higgs
Signatur
Murray Rothbards signatur

Murray Newton Rothbard (født 2. mars 1926, død 7. januar 1995) var en amerikansk økonom og politisk filosof, som regnes for å være stamfaren til den politiske retningen kalt anarkokapitalisme. Han var også en ledende eksponent for den østerrikske skole innenfor økonomi. Rothbard var motstander av USAs sentralbanksystem Federal Reserve, og av et fraksjonell-reserve banksystem generelt, som han anså som legalisert pengeforfalskning. Han argumenterte da for et helt fritt marked i pengeproduksjon, og mente dette ville resultere i en ren gull- eller sølvstandard med en «100 % depositum» bankvirksomhet.

Liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Rothbard ble født av David og Rae Rothbard i New York, Bronx, et miljø han i etterkant har kalt «en kommunistisk kultur».[3] Han tok en dr.philos. ved Columbia University under ledelsen av Joseph Dorfman.[4] På 1950-tallet besøkte han flere seminarer under Ludwig von MisesNew York University og ble sterkt påvirket av Mises’ bok Human Action. I 1953 giftet han seg med JoAnn Schumacher.[4] Fra 1962 til 1985 underviste han ved den polytekniske avdelingen av NYU, og bistod i 1982 ved dannelsen av Ludwig von Mises institutt, en tenketank og akademisk organisasjon for formidling av liberalistisk tankegods fra den østerrikske økonomen Ludwig von Mises.[4]

Rothbard var også med på å stifte flere libertarianistiske organisasjoner og tidsskrifter, blant dem Journal of Libertarian Studies, Quarterly Journal of Austrian Economics og Center for Libertarian Studies.

Han døde på Manhattan i 1995 av hjertestans.[5]

Politiske standpunkter[rediger | rediger kilde]

Murray N. Rothbard var en forkjemper for uregulert laissez-faire kapitalisme og en komplett avvikling av staten, og motstander av alle former for kollektivisme og merkantilisme.[6] Disse synspunktene hadde han delvis tatt opp fra sin læremester, Ludwig von Mises, og de kjente amerikanske individualistene Benjamin Tucker og Lysander Spooner.[7] Han forbandt disse to ideene med hverandre gjennom kjernen i den østerrikske skolen, som han mente både sto i favør av frie markeder og i opposisjon til statlig intervenering.[8] Rothbard var sterkt kritisk til det han kalte «overspesialisering innenfor akademia» og ville gjerne slå sammen fagene økonomi, historie, etikk og statsvitenskap for å danne det han kalte «frihetens vitenskap». Han beskrev grunnlaget for sin anarkistiske moralfilosofi i de to bøkene For a New Liberty (For en ny frihet) og The Ethics of Liberty (Frihetens etikk), publisert i 1972 hvs. 1982. I boken Power and Market (1970) skrev han om hvordan en økonomi uten en stat ville fungerere i praksis.[9]

Anarko-kapitalisme[rediger | rediger kilde]

Rothbard regnes ofte for å være selve opphavsmannen til begrepet «anarkokapitalisme»[4][10][11] En gang formulerte han det slik: «Kapitalisme er det dypeste uttrykk for anarkisme, og anarkisme er det dypeste uttrykket for kapitalisme.» Etter hans modell vil beskyttelsesfirmaer konkurrere i et fritt marked, hvor de på frivillig grunnlag blir støttet av forbrukere som kjøper deres rettslige og beskyttende tjenester. Anarko-kapitalisme vil derav bety slutten på statens monopol på lovlig vold.

Privat valuta[rediger | rediger kilde]

Rothbard mente at statens monopol på trykking av penger var galt og uetisk, et standpunkt han hadde utviklet fra Mises' og Friedrich von Hayeks østerrikske konjuksjonsteori, som går ut på at ekspansjon av kreditt uten tidligere sparing alltid vil feilallokere ressurser og kapital, og dermed føre til bobler som vil sprekke og føre til økonomiske depresjoner.[12] Han stilte seg derfor svært kritisk til ethvert sentralbanksystem og fraksjonell-reserve banksystem hvor bankene skaper penger i utlån av mer penger enn de har i innskudd, noe han kalte «lovlig forfalskning av penger».[13]

Rothbard støttet å ha gull som penger,[4] noe som kom til uttrykk i bøkene Man, Economy and State, What Has Government Done to Our Money? og The Case for a 100% Gold Dollar.[14][15] Han hevdet videre at Bretton Woods-systemet var en dårlig parodi på et system med gullstandard, og at det frie marked selv ville finne frem til gull og sølv som medier for verdiutveksling, ettersom det var mest salgbart og markedsdyktig blant aktørene.[trenger referanse]

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Murray N. Rothbards bibliografi

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dv2k0z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Life in the Old Right  August 1994
  4. ^ a b c d e Biografi om Murray Rothbard av Ludwig von Mises institutt
  5. ^ David Stout (11. januar 1995). «Murray N. Rothbard, Economist And Free-Market Exponent, 68». The New York Times (engelsk).  |seksjon= ignorert (hjelp)
  6. ^ Mercantilism and InflationLvMI
  7. ^ Blackwell Encyclopaedia of Political Thought, 1987, ISBN 0-631-17944-5, s. 290
  8. ^ "The Spooner-Tucker Doctrine: An Economist's View"
  9. ^ Hans-Hermann Hoppe, Anarko-kapitalisme: en kommentert bibliografi
  10. ^ Murray Rothbard's anarcho-capitalism in the contemporary debate. A critical defense Arkivert 27. februar 2013 hos Wayback Machine..
  11. ^ 'Eksklusivt intervju med Murray Rothbard Arkivert 7. august 2007 hos Wayback Machine., først publisert i "The New Banner: A Fortnightly Libertarian Journal", Februar. 25, 1972.
  12. ^ The Case Against the Fed - What Can Be Done?, Google Books
  13. ^ The Case for a 100% Gold Dollar Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine.
  14. ^ What Has Government Done to Our Money? - mises.org
  15. ^ The Case for a 100 Percent Gold Dollar - mises.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]