Eugen von Böhm-Bawerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eugen von Böhm-Bawerk (ca. 1890)

Eugen von Böhm-Bawerk (født 12. februar 1851 i Brünn, død 27. august 1914 i Wien) var en østerriksk nasjonaløkonom. Han var også Østerrikes finansminister i 1895, 18971898 og 19001904.

Böhm-Bawerk var Carl Mengers beste elev og bidro til å utvikle dennes teorier innenfor nasjonaløkonomi, som senere skulle komme til å bli kalt den østerrikske skole. Hans viktigste elev var Ludwig von Mises. Hans beste medarbeider (som dessuten var hans svoger) var Friedrich von Wieser.

Böhm-Bawerk er mest kjent for sin kritikk av Karl Marx og hans utsugningslære, og relaterte teorier om kapital og rente. Han innførte begrepet tidspreferanse og mente at denne ligger til grunn for fenomenet rente. Han utviklet også en kapitalteori, som bygger på at produksjon er oppdelt i flere innbyrdes adskilte størrelser, som alle tar tid. Denne produksjonsstruktur ligger til grunn for hans kritikk av Marx. Mens Marx mener at kapitalistene utsuger arbeiderne, hevder Böhm-Bawerk at kapitalisten er uomgåelig for å effektivisere arbeiderne, ettersom han påtar seg den byrde å lage alle beregninger og samtidig vente på innkomst til produksjonen er ferdig. Uten kapitalister ville det dermed ikke finnes produksjon sted, som tar lengre tid, fordi arbeiderne ikke er villige til å vente på sin fortjeneste. Dette kan forhindres ved at en kapitaleier betaler lønn i forskudd av produksjonen.

Böhm-Bawerk var dessuten den kanskje mest innflytelsesrike læreren til økonomen og statsviteren Joseph Schumpeter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]