Jonathan Motzfeldt
| Jonathan Motzfeldt | |||
|---|---|---|---|
 Jonathan Motzfeldt (t.v.) i Oslo i 2003. | |||
| Født | 25. september 1938 Qassimiut, Grønland | ||
| Død | 28. oktober 2010 (72 år) Nuuk, Grønland | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Ektefelle | Margit Motzfeldt | ||
| Parti | Siumut | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Nordstjerneordenen Nersornaat i gull (1989)[1] Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (2003)[2] | ||
| Landstingsformann | |||
| 2002–2008 | |||
| Forgjenger | Ole Lynge | ||
| Etterfølger | Ruth Heilmann | ||
| Grønlands statsminister | |||
| 1997–2002 | |||
| Forgjenger | Lars Emil Johansen | ||
| Etterfølger | Hans Enoksen | ||
| Siumuts formann | |||
| 1997–2002 | |||
| Forgjenger | Lars Emil Johansen | ||
| Etterfølger | Hans Enoksen | ||
| Grønlands statsminister | |||
| 1979–1991 | |||
| Etterfølger | Lars Emil Johansen | ||
| Siumuts formann | |||
| 1975–1987 | |||
| Etterfølger | Lars Emil Johansen | ||
Jørgen Jonathan Motzfeldt (født 25. september 1938 i Qassimiut, død 28. oktober 2010 i Nuuk) var en grønlandsk prest og sosialdemokratisk politiker (S). Han var Grønlands første statsminister, og har vært en sentral skikkelse i utviklingen av det moderne Grønland og i dets politiske liv. To ganger statsminister og partiformann, og har dessuten vært formann for tallrike utvalg, styrer og kommisjoner. Motzfeldt var skeptisk til fullt grønlandsk selvstyre fremfor indre selvstyre, da han mente at verdens stormakter aldri vil tillate et selvstendig Grønland.[3]
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Jonathan Motzfeldt var sønn av fangstmannen Søren Motzfeldt (død 1984) og Kirsten Motzfeldt (født Klemmensen, død 1979). Jonathan Motzfeldt var fetter av politikeren Josef Motzfeldt, og tilhørte den grønlandske grenen av Motzfeldt-slekten.
Motzfeldt tok lærerutdannelse i Nuuk i 1960, og studerte deretter teologi ved Københavns Universitet. I studietiden var han medlem av studentrådet ved Københavns Universitet 1962–1963, og formann i grønlederforeningen i byen, Kalatdlit, 1962–1964. Han arbeidet som sogneprest i Alluitsup Paa fra 1966 til 1969, og deretter i Qaqortoq til 1979. Han var formann for presteforeningen på Grønland, og samtidig også Kommunenes tilsynsråd, fra 1975 til 1979. Han ble senere også formann i Kommunenes tilsynsråd i perioden 1997–2002.
Arbeid for selvstyre
[rediger | rediger kilde]Fra 1971 var han nestformann i Grønlands Landsråd, og la der frem forslag til indre selvstyre for Grønland. Han var samtidig medlem av Grønlandsrådet fra 1971 til 1990. I 1973 var han medlem av Hjemmestyreutvalget, og senere medlem av Hjemmestyrekommisjonen fra 1975 til 1979. Motzfeldt ble valgt til første formann i Siumut i 1975. Formann for Landsplansutvalget i 1978. Motzfeldts arbeid var med på å gjøre opprettelsen av Grønlands hjemmestyre , altså en grønlandsk stat med indre selvstyre, i 1979 til virkelighet, samt opprettelsen av Grønlands landsting samme år. Motzfeldt var medlem av Landstinget fra opprettelsesåret og frem til 2009. Formann for Fellesrådet vedrørende mineralske råstoffer på Grønland 1979–1991, medlem av Kommisjonen for vitenskapelige undersøkelser på Grønland 1979–1997.
Statsminister
[rediger | rediger kilde]Motzfeldt var først statsminister fra 1. mai 1979 til 18. mars 1991, da han måtte trekke seg grunnet flere skandaler og et høyt alkoholmisbruk. Partifellen, og partiformann siden 1987, Lars Emil Johansen tok over, mens Motzfeldt dro til USA for å behandles for alkoholisme.[4] Da Motzfeldt kom tilbake ledet han noen statseide foretak fra konkurs, deriblant Grønlandsfly A/S (i dag Air Greenland) fra 1991 til 1997. Han ledet dessuten kommunalreformkommisjonen fra 1992 til 1995. Han giftet seg 9. august 1992 med Kristjána Guðrun Guðmonsdóttir (født 15. februar 1951 i Reykjavík).
Han ble statsminister igjen fra 19. september 1997, da Johansen trakk seg, også han delvis grunnet alkoholisme. Motzfeldt tok samtidig fatt på en ny periode som partiformann. Motzfeldt ble sittende som statsminister til han ble tvunget til å utskrive nyvalg i 2002, grunnet alvorlig kritikk fra Landstinget angående forvaltningen av hjemmestyrets økonomi. 14. desember 2002 ble Siumuts nye partiformann Hans Enoksen valgt til ny statsminister av Landstinget.
Sykdom og skandaler
[rediger | rediger kilde]Motzfeldt ble deretter landstingsformann, og markerte seg her som en politisk reaksjonær. Hans siste politiske år ble preget av fornyet alkoholisme og et ukontrollert økonomisk forbruk til reiser og såkalt representasjon.
I 2006 ledet Motzfeldt Grønlandsk-dansk selvstyrekommisjon. I juli samme år ble Motzfeldt alvorlig syk, og ble fløyet til Reykjavík på Island, hvor han ble innlagt på sykehus. 26. juli rapporterte han at han igjen kunne puste uten maskiner, men forble i dialyse en kort stund der.
Etter å ha blitt anmeldt til politiet for et påstått seksuelt overgrep, valgte Motzfeldt den 18. januar 2008 å trekke seg som landstingsformann.[5] Saken er senere blitt frafalt, uten at det ble reist noen siktelse, angivelig fordi politiet mente det var mangel på objektive bevis i saken.[6]
I 2009 ble Motzfeldt rammet av en større skandale for å ha misbrukt offentlige midler til private formål. Avisen AG dokumenterte at Motzfeldt helt frem til 2008 hadde latt hjemmestyret betale for blant annet private middager, og at det var hjemmestyret som måtte betale når den tidligere statsministeren inntok store mengder alkohol. Skandalen kulminerte da han kort tid før landstingsvalget den 2. juni 2009 ble nektet ombordstigning på et helikopter i Qaqortoq fordi han var beruset.[7][8]
27. oktober 2010 ble han innlagt på sykhus for lungebetennelse, etter lengre tids kreftsykdom, og døde 28. oktober av hjerneblødning.[9]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Motzfeldt mottok en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[10] Han var kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen. Motzfeldt ble i 1989 hedret med Nersornaat, Grønlands hjemmestyres fortjenstmedalje, i gull. I 1986 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Motzfeldt var også innehaver av Den islandske falkeorden, Nordstjerneordenen, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og den belgiske Kroneordenen. Han var dessuten æresdoktor ved University of Alaska fra 1985.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Peter Frederik Rosing: Jonathan Motzfeldt : bygdedrengen, præsten, landsfaderen og statsmanden (2008). 249 sider. ISBN 9788791959271.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Nersornaat 1989», besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk Biografisk Leksikon-ID Jonathan_Jakob_Jørgen_Otto_Motzfeldt, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ivan Kristoffersen. «Grønlandsk jordskjelv» Arkivert 19. juni 2009 hos Wayback Machine., Nationen, 15. juni 2009
- ^ Jonathan Motzfeldt på rulers.org
- ^ Dan Robert Larsen. «Topp-politikere i sex-skandale», NRK Sámi Radio, 13. april 2009
- ^ Dan Robert Larsen. «Motzfeldt vil inn på Landstinget igjen», NRK Sámi Radio, 17. april 2009
- ^ Karsten Sommer. «Beruset Jonathan Motzfeldt afvist ved helikopter», KNR, 28. mai 2009
- ^ Noah Mølgaard. «Ny Jonathan-skandale» Arkivert 16. juni 2009 hos Wayback Machine., Sermitsiaq, 28. mai 2009
- ^ «Jonathan Motzfeldt er død» Arkivert 1. november 2010 hos Wayback Machine., Sermitsiaq, 28. oktober 2010
- ^ Jonathan Motzfeldt[død lenke] på borger.dk
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jonathan Motzfeldt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Jonathan Motzfeldt, Store norske leksikon
- Jonathan Motzfeldt, Den Store Danske Encyklopædi
