Mons Litleré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mons Litleré
Mons Litlere.jpg
Født2. februar 1867
Naustdal
Død4. august 1895 (28 år)
Hamburg
Gravlagt Møllendal gravplass
Beskjeftigelse Forlegger, avisredaktør, bokhandler
Nasjonalitet Norge

Mons Litleré (født 2. februar 1867 i Naustdal, død 4. august 1895 i Hamburg) var en norsk redaktør og forlegger. Litleré var en av pionerene i produksjon og salg av bøker på landsmål i Norge på slutten av 1800-talet.[1][2] Han drev forlaget nesten alene i åtte år og ga på de årene ut 115 titler, hvorav 80 på landsmål.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Litleré vokste opp i Naustdal i Sunnfjord der foreldrene Torbjørn Litleré og Anna (født Himle) drev landhandel. Mons Litleré gikk på amtskulen i Nordfjord og i 1884 på Sogndal folkehøgskule. På den tiden begynte han å oversette Bjørnson, Kielland og Jonas Lie til landsmål og fikk tillatelse av forfatterne til å publisere oversettelsene.[4] På denne tiden prøvde Vestmannalaget å selge bøker på landsmål ved hjelp av omreisende bokselgere. Litleré reiste på den måten rundt på bygdene med bøker på landsmål i skreppa og forsøkte å selge disse. I 1886 etablerte han «Norskmålets bokhandel» i Naustdal. Han fikk tillatelse av Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Alvilde Prytz til å oversette deres tekster til landsmål. Han skrev 19 år gammel til Bjørnson og fikk lov til å oversette Synnøve Solbakken til landsmål. Synnøve Solbakken fikk dårlige kritikker blant annet på grunn av språklig slurv og Litleré våget ikke sende en kopi til Aulestad. Samarbeidet med Bjørnson ble en døråpner og oversettelsene solgte godt. Tilsagnet fra Bjørnson gjorde Arne Garborg overbevist om den unge redaktøren. Han ga blant annet ut populære Smaastubbar med tekster av lokale forfattere og av kjente personer som Rasmus Løland, Vetle Vislie og Anders Vassbotn.[5]

Han var gift med Bergitte Naustdal.[4]

Virke[rediger | rediger kilde]

Litleré ble i 1887 ansatt som redaktør i den nye avisen Firda- og Sygnafylkets Avis i Bergen, senere Firda, etter invitasjon fra D.O. Bakke. Han leide seg et lite rom i Bergen der som var bopel, skrivestue og ekspedisjon for aviser og bokpakker.[4] Han flyttet i 1887 til Bergen for å styre den nye avisen (som han ble eier av) og drive bokproduksjon med navnet Mons Litlerés forlag.[6] Bokproduksjonen gikk fra seks titler i 1887 til 18 i 1892. Litleré drev forlaget i åtte år (1886–95) og produserte til sammen 115 bøker, av disse 80 på landsmål, 31 på dansknorsk og noen få med innslag av begge mål. Blant bøkene som ble gitt av Litleré var Nokre salmar av Elias Blix, Det Nye Testamentet og lærebøker. Blant forfattere på forlaget hans var Arne Garborg (Kolbotnbrev), Olav Sande, Jens Tvedt, Anders Hovden, Rasmus Løland, Hans Seland, Per Sivle, Anders Vassbotn og Rasmus Steinsvik. Bøkene ble solgt av omreisende bokselgere og ungdomslagene. Etter initiativ fra Litlerè ble forlaget «Boklaget» etablert i 1889 med blant andre Arne Garborg og han selv i styret.

Mons Litleré som 17-åring.

Før samarbeidet med Litleré begynte hadde Garborg bare gitt en roman på landsmål, Bondestudentar. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut Hos Mama (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som Hjå ho mor. De to versjonen er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. Samarbeidet med Garborg, landsmålets fremste forfatter på den tiden og en kjent person i offentligheten, var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Romanen Fred ble en økonomisk suksess både for forfatter og forlag. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.[7][3]

Litleré brukte flittig avisa Firda som annonse- og kritikkorgan, og han publiserte blant annet bokanmeldelser av litteraturkritikeren Bolette C. Pavels Larsen fra Bergens Tidende. Avisa ble regnet for å være radikal og moderne, og blant andre Bjørnson og Steinsvik bidro med tekster. Senere redaksjonssekretær i Bergens Tidende og grunnlegger av Gula Tidend, Johannes Lavik, var en stund en sentral medarbeider i avisen.

I 1889 etablerte Litleré en bokhandel i Markeveien i Bergen, senere flyttet til Sundt & Co i Strandgaten.[4] Han var en ivrig skytter og solgte rifler i bokhandelen. På den tiden var det forbindelse mellom skyttervesenet og målrørsla som begge anså seg som forsvarere av et selvstendig Norge. Bokhandelen holdt den siste tiden til på hjørnet av Strandgaten 65. Strandgaten var på den tiden Bergens sentrale handlegate.[5] Fra 1893 var han medlem av Den norske Boghandlerforening, og fikk da rabattrett. På denne måten fikk bokhandelen et mer allsidig utvalg. Samtidig gikk dette utover boksalget på bygdene, noe som bidro til at antallet bøker på dansknorsk økte relativt i løpet av de siste årene. Litleré var også engasjert i det frivillige skyttervesen, og var den første formannen i Skyttarlaget Einar Tambarskjelvar da det ble etablert i Instedalen på 1880-tallet.

Litleré hadde lite orden på økonomien og blandet sammen privatøkonomi og forretning. Familien måtte stadig ha hjelp fra venner og familie. Kona Bergitte reiste til slutt hjem til Naustdal med barna. Da Litleré døde skyldte han Garborg betydelige beløp. Universitetsbiblioteket i Bergen har en samling 350 brev til Litleré, 70 av disse fra Garborg. Knut Hamsun var imponert over den unge forleggeren og skrev til ham på nynorsk. Hamsun omtalte Litleré for «en driftig djevel fra Bergen» noe som også Jan Olav Gatland brukte som tittel biografen.[5]

Død[rediger | rediger kilde]

Mons Litleré døde av kreft våren 1895 på et sykehus i Hamburg i Tyskland der han hadde oppsøkt en spesialist. Før begravelsen sto kisten i bokhandelen i Strandgaten 65 i Bergen. Kona døde av tæring noen måneder senere samme året og etterlot seg tre små barn. Vestmannalaget reiste en minnestøtte på graven hans i Bergen.[4][5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jan Olav Gatland: Ein driftig djevel i Bergen. Historia om Mons Litleré. Oslo: Samlaget, 2018. ISBN 9788252195552

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haugen, Trond (2018). «Presist og sjarmerende | Prosa». Prosa. Besøkt 13. oktober 2018. 
  2. ^ Stegane, Idar (28. september 2014). «Mons Litleré». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 13. oktober 2018. 
  3. ^ a b Åslaug Timenes Bell (2015): Er Mama og Mor den same? Ein tekstkritisk analyse av Arne Garborgs Hjaa ho Mor i tre utgåver. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.
  4. ^ a b c d e Jerdal, Ludvig (1988). Ludvig Jerdal: festskrift til 80-årsdagen 2. april 1988. [Bergen]: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186606. 
  5. ^ a b c d Våpenhandlar og målpionér. Norsk Tidend, nr 5 (november), 2018.
  6. ^ https://www.allkunne.no/framside/biografiar/l/mons-litler//95/1110/
  7. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tidend