Alfa og omega

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Alfa og Omega» er også et navn brukt for Jesus Kristus
De greske bokstavene alfa og omega.
De greske bokstavene alfa og omega omgitt av haloen (lysrefleksen) av Jesus i katakombene i Roma fra 300-tallet.

Alfa og Omega er den første (Α) og siste (Ω) bokstaven i det klassiske (joniske) greske alfabetet.[1] Det er tilsvarende A og Z i det engelske alfabet, og A og Å i det norske.

Det er en vanlig metafor for «først og sist», «alt i alt» eller «det fundamentale», og fungerer som et evighetssymbol. Det er gjennom denne metaforen at bokstavene også har blitt et symbol for Jesus Kristus. Begrepet alfa og omega kommer fra den bibelske frasen «Jeg er Alfa og Omega», koiné gresk ἐγὼ τὸ Α καὶ τὸ Ω.

I Johannes' åpenbaring i Det nye testamente, møter Johannes Jesus igjennom en engel[2] som sier hva som skal hende frem til dommens dag. Engelen sier:

Sitat «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden». Sitat
– Johannes åpenbaring, kapitel 22, vers 13[3]

Avbildninger av de to greske bokstavene alfa og omega blir brukt blant annet i kirkekunst på inventar, gjenstander og epitafier, i allegorier, dekorasjoner, segl og emblemer. Sammen eller hver for seg finnes de også i bumerker. En av de formene som oppstår når man setter disse sammen, har vært kalt et ave mariamonogram, men det vanlige ave mariamonogram har en sammensetning av A og M.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «alfa og omega», Nynorskordboka
  2. ^ Nettbibelen: Johannes åpenbaring 22:6
  3. ^ Nettbibelen: Johannes åpenbaring 22:13

Litteratur[rediger | rediger kilde]