Mjødurt
| Mjødurt | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Filipendula ulmaria (L.) Maxim., 1879 |
| Norsk(e) navn: | mjødurt |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Rosales |
| Familie: | Rosefamilien |
| Slekt: | Filipendula |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | fuktig og næringsrik skogsgrunn |
| Utbredelse: | Europa og vest i Asia |
Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en plante i rosefamilien. I Norge vokser den i hele landet, opp til vierbeltet.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Mjødurten inneholder salisylsyre og ble brukt som smertestillende middel før kunstig fremstilt acetylsalisylsyre overtok. Den er en nytteplante som ofte ble brukt for den behagelige duften og noe bakteriehemmende egenskaper i forbindelse med rengjøring. Mjødurtens blader har blitt brukt i forbindelse med brygging av øl og mjød og i te etter å ha blitt tørket.[1] Blomstene kan spises i salater. De kan tilsettes i oljer, eddiker eller geleer. De kan også brukes i vinlegging.[2] Både blomster og blader kan tørkes. Bladene sankes inn før planten blomstrer.[1]
Innholdsstoffer[rediger | rediger kilde]
Mjødurt inneholder garvestoffer, salicylaldehyd, metylsalisylat og C-vitamin. Innholdsstoffene gjør at personer som er sensitive mot acetylsyrepreparater bør være forsiktige med inntak, og bør ikke bruke naturmedisinske preparater av planten.[3]
Sitater[rediger | rediger kilde]
I det danske oppslagsverket Folk og flora skriver V. J. Brøndegaard i 1979 om mjødurt:
«...unge blade og blomster giver en behagelig vinsmag til øl eller mjød».
I Urtekilden kan man lese:
«Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager fordi den duftet så godt. John Gerard skrev i sin Herball 1597 «at lukten av den gjør mitt hjerte muntert og glad, og henrykker sansene». Linné brukte blant annet navnet «karört» om planten fordi man tidligere brukte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges øl eller mjød i. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder. Det var vanlig å skure trekar med mjødurt for å få dem så friske og velluktende som mulig.»[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Nyttevekstboka. Oslo: Dreyer. 1979. s. 34. ISBN 8209015931.
- ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 56. ISBN 8274134540.
- ^ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (engelsk). s. 108. «Meadowsweet [Filipendula ulmaria] should not be used by those hypersensitive to aspirin… nor during pregnnancy and lactation.»
- ^ «MJØDURT - Filipendula ulmaria». www.rolv.no. Besøkt 28. juli 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) mjødurt i Encyclopedia of Life
- (en) mjødurt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) mjødurt hos Artsdatabanken
- (sv) mjødurt hos Dyntaxa
- (en) mjødurt hos ITIS
- (en) mjødurt hos NCBI
- (en) mjødurt hos The International Plant Names Index
- (en) mjødurt hos Tropicos
- (en) Kategori:Filipendula ulmaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Filipendula ulmaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Filipendula ulmaria – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir mjødurt som «spiselig med merknad».
