Mjødurt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mjødurt
Mjødurt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Filipendula ulmaria
(L.) Maxim., 1879
Norsk(e) navn: mjødurt
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Filipendula
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: fuktig og næringsrik skogsgrunn
Utbredelse: Europa og vest i Asia

Mjødurt er en plante i rosefamilien. I Norge vokser den i hele landet, opp til vierbeltet.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Mjødurten inneholder salisylsyre og ble brukt som smertestillende middel før kunstig fremstilt acetylsalisylsyre overtok. Den er en nytteplante som ofte ble brukt for den behagelige duften og noe bakteriehemmende egenskaper i forbindelse med rengjøring. Mjødurtens blader har blitt brukt i forbindelse med brygging av øl og mjød og i te etter å ha blitt tørket.[1] Blomstene kan spises i salater. De kan tilsettes i oljer, eddiker eller geleer. De kan også brukes i vinlegging.[2] Både blomster og blader kan tørkes. Bladene sankes inn før planten blomstrer.[1]

Innholdsstoffer[rediger | rediger kilde]

Mjødurt inneholder garvestoffer, salicylaldehyd, metylsalicylat og C-vitamin. Innholdsstoffene gjør at personer som er sensitive mot acetylsyrepreparater bør være forsiktige med inntak, og bør ikke bruke naturmedisinske preparater av planten.[3]

Sitater[rediger | rediger kilde]

I Folk og flora skriver V. J. Brøndegaard i 1979 om mjødurt: «...unge blade og blomster giver en behagelig vinsmag til øl eller mjød».

I Urtekilden kan man lese: «Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager fordi den duftet så godt. John Gerard skrev i sin Herball 1597 «at lukten av den gjør mitt hjerte muntert og glad, og henrykker sansene». Linné brukte blant annet navnet «karört» om planten fordi man tidligere brukte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges øl eller mjød i. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder. Det var vanlig å skure trekar med mjødurt for å få dem så friske og velluktende som mulig.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nyttevekstboka. Oslo: Dreyer. 1979. s. 34. ISBN 8209015931. 
  2. ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 56. ISBN 8274134540. 
  3. ^ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (engelsk). s. 108. «Meadowsweet [Filipendula ulmaria] should not be used by those hypersensitive to aspirin… nor during pregnnancy and lactation.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.