Høyimperialismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Høyimperialismen (også kjent som nyimperialismen) var en periode med ekspansjon av etablering av kolonier av land i Europa, USA og Japan, mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. Perioden var preget av en tidligere usett jakt på erobring av oversjøiske områder. Landene bygget ut sine imperier, med ny teknologi som underlag, og utnyttet ressursene til de erobrede landene. Under høyimperialismen erobret de vestlige maktene og Japan nesten hele Afrika, og deler av Asia. Den nye bølgen av imperialisme reflekterte pågående rivalisering mellom datidens etablerte stormakter, og ønsket om større økonomiske ressurser. Koloniene som ble etablert i denne perioden fikk stort sett sin selvstendighet i årene med dekolonisering etter andre verdenskrig. Perioden ansees å begynne rundt 1880-årene og står ut fra tidligere tiders imperialisme, som under forgagne imperier, og den såkalte første bølgen med erobring av kolonier fra europeiske land.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]