Hopp til innhold

Metionin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metionin
Systematisk navn
(S)-2-amino-4-(methylsulfanyl)-butanoisk syre
Identifikatorer
CAS-nummer59-51-8
Kjemiske egenskaper
FormelC5H11NO2S
Molar masse149,21 g/mol
UtseendeHvitt krystallinsk pulver
Tetthet1340 kg/m3
Smeltepunkt281 °C
pKa2,16 9,08

Metionin er en essensiell, hydrofob aminosyre.

Sammen med cystein er metionin de eneste aminosyrene som inneholder svovel. Metionin kan ikke danne svovelbroer. Metionin-derivatet S-adenosyl-metionin (SAM/AdoMet) fungerer som metyldonor i cellen og kan blant annet føre til skader i DNA som følge av spontan metylering.

I proteinsyntesen er metionin kodet for kun ett kodon i den genetiske koden, AUG. Aminosyren er derfor alltid å finne i starten på nylig syntetiserte proteiner, men det blir som regel fjernet ved posttranslasjonelle modifikasjoner. Metionin finnes også internt i proteinet.

Biosyntese

[rediger | rediger kilde]

Metionin er en essensiell aminosyre og kan altså ikke syntetiseres av mennesker. Den produseres imidlertid fra aspartat og cystein i planter og mikroorganismer. β-aspartyl-semialdehyd, det første mellomproduktet i dette syntesesporet har metionin felles med syntesen av lysin og treonin. Via flere trinn dannes homocystein, som metyleres av metionin syntase ved hjelp av metylgrupper fra vitamin B12 (se figur 1).

Enzymer som deltar i reaksjonene:

  1. aspartokinase
  2. β-aspartat semialdehyd dehydrogenase
  3. homoserin dehydrogenase
  4. homoserin acyltransferase
  5. cystationin-γ-syntase
  6. cystationin-β-lyase
  7. metionin syntase (dette trinnet utføres av homocystein metyltransferase i pattedyr)

Metabolske sykdommer

[rediger | rediger kilde]

Metioninnedbrytningen er forstyrret ved følgende metabolske sykdommer:

  • Bok:

Mathews et al., Biochemistry 3rd ed 2000 Addisson Wesley Longman