Hopp til innhold

Menneskelig skala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den vitruviske mann av det italienske universalgeniet Leonardo da Vinci er basert på korrelasjoner mellom ideelle menneskelige proporsjoner og geometri beskrevet av den gamle romerske arkitekten Vitruvius

Menneskelig skala er fysiske størrelser og informasjon som tar utgangspunkt i menneskekroppen og dens motoriske, sensoriske eller mentale evner. For eksempel har omgivelsenes utforming og dimensjoner slik de oppfattes i øyehøyde stor innvirkning på hvordan byrom og arkitektur oppleves.[1]

Vitenskap og menneskelig skala

[rediger | rediger kilde]

Mange av objektene av vitenskapelig interesse i universet er mye større enn menneskelig skala (stjerner, galakser) eller mye mindre enn menneskelig skala (molekyler, atomer, subatomære partikler).

På samme måte involverer mange tidsperioder i vitenskapen tidsskalaer som er mye større enn menneskelige tidsskalaer ( geologiske og kosmologiske tidsskalaer) eller mye kortere enn menneskelige tidsskalaer (atomære og subatomære hendelser).

Matematikere og vitenskapsfolk bruker svært store og små tall for å beskrive fysiske mengder, og har laget enda større og mindre tall for teoretiske formål.

Målinger i menneskelig skala er imidlertid i nærhete av følgende:

  • Avstand: 1–2 meter er omtrentlig menneskelig armlengde, steglengde eller høyde
  • Oppmerksomhetstid : Fra sekunder til timer
  • Levetid: 75 år (gjennomsnittlig forventet levealder ved fødsel)
  • Masse: I kilogram, fra nyfødte rundt 3–4 kg, eller 50–100 kg for en voksen person
  • Kraft: I newton, for eksempel vekten til et voksent menneske på jorden i størrelsesorden 500–1000 N (eller omtrent 10 ganger massen)
  • Trykk: Én standard atmosfære (gjennomsnittlig trykk på jorden ved havnivå, omtrent 1000 hektopascal)
  • Temperatur: Rundt 295 K (22 °C) romtemperatur, eller 250 til 320 K (-20 til 50 °C) som normalt temperaturområde for de fleste bebodde områdene på jorden
  • Energi: Typisk energiinntak for voksne er rundt 10 000 kilojoule per dag

Menneskelig målestokk i arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Le Corbusier sin Modulorskala

Mennesker samhandler med omgivelsene basert på deres fysiske dimensjoner, kapabiliteter og begrensninger. Fagfeltet antropometri har mange ubesvarte spørsmål, men uansett er menneskelige fysiske egenskaper ganske forutsigbare og objektivt målbare. Bygninger skaleres til menneskelige fysiske kapabiliteter med tanke på trinn, døråpning, rekkverk, arbeidsflater, sitteplasser, hyller, inventar, gangavstander og andre funksjoner som passer godt til den gjennomsnittlige personen.

Mennesker samhandler også med omgivelsene sine basert på sensoriske evner. Fagfeltene persepsjonspsykologi og kognitiv psykologi er ikke eksakte vitenskaper, fordi menneskelig informasjonsbehandling ikke er en rent fysisk handling og fordi persepsjon påvirkes av kulturelle faktorer, personlige preferanser, erfaringer og forventninger. Menneskelig skala i arkitektur kan dermed også beskrive hvordan bygninger oppleves med tanke på siktlinjer, akustiske egenskaper, oppgavebelysning og omgivelseslys som passer godt med menneskelige sanser. Imidlertid vil menneskelige oppfatninger alltid vil være mindre forutsigbare og mindre målbare enn fysiske dimensjoner.

Menneskelig skala i arkitektur blir bevisst krenket i en del tilfeller:

  • for monumental effekt. Bygninger, statuer og minnesmerker er konstruert i en skala som er «større enn livet» som et sosialt eller kulturelt signal om at motivet også er større enn livet. Et eksempel er statuen «Moderlandet kaller» i Volgograd .
  • for estetisk effekt. Mange arkitekter, spesielt i den modernistiske bevegelsen, designer bygninger som prioriterer strukturell renhet og klarhet i form fremfor å legge til rette for menneskelig skala. Dette ble den dominerende amerikanske arkitekturstilen i flere tiår på første halvdelen av 1900-tallet. Noen notable eksempler er Henry Cobb sitt John Hancock Tower i Boston, mye av IM Pei sitt arbeid inkludert Dallas City Hall, og Mies van der Rohe sin Neue Nationalgalerie i Berlin.
  • for å legge til rette for bilskala. Næringsbygg som utformes for å være lesbare fra bilveien får en radikalt annen form. Biler beveger seg mye raskere enn fotgjengere (og syklister). Dersom man antar at et menneske kan skille mellom 3 objekter eller trekk per sekund[trenger referanse] vil en fotgjenger som går jevnt langs et 30 meter langt varehuset oppfatte ca. 68 funksjoner, mens en sjåfør som kjører i 50 km/h (14 m/s) forbi samme fasade bare kan oppfatte omtrent 6-7 funksjoner. Bygninger i laget for bilskala har en tendens til å være ensformige og lett lesbare med et blikk, forenklet og skiltet med store bokstaver og få ord. Denne bilorienterte urbane formen kan spores tilbake til innovasjonene til utvikleren AW Ross langs Wilshire Boulevard i Los Angeles i 1920.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Bergen kommune - Ordliste». Bergen kommune - Ordliste (norsk). Besøkt 9. juni 2024.