Grunnleggende menneskelige behov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Menneskelige behov og Utvikling på menneskelig skala,[1] utviklet av Manfred Max-Neef og andre (Antonio Elizalde og Martin Hopenhayn), blir sett på som ontologiske (som stammer fra tilstanden av å være menneske), er få, endelige og klassifiserbare (i motsetning til konvensjonelle økonomiske behov som er ubegrensede og umettelige).[2]

De er også konstante gjennom alle kulturer og på tvers av historiske tidsperioder. Det som forandres over tid og mellom kulturer er strategiene som disse behovene er møtt gjennom. Menneskelige behov kan forstås som et system - dvs. at de henger sammen og er interaktive. I dette systemet er det ingen behovshierarki (sett bort fra de grunnleggende behovene for selvopprettholdelse og overlevelse) som postulert av vestlige psykologer som Maslow, derimot er samtidighet, komplementaritet og avveininger egenskaper ved dekking av behov som prosess.

Manfred Max-Neef og kollegene hans utviklet en klassifikasjon av menneskelige behov og en prosess som lokalsamfunn kan indentifisere sine «rikdommer» og «fattigdommer» gjennom, ut fra hvordan deres grunnleggende menneskelige behov blir møtt.

Denne retningen av Utvikling på menneskelig skala blir beskrevet som «fokusert og basert på dekking av grunnleggende menneskelige behov, ved økende nivå av selvhjulpenhet, og på dannelsen av et økologisk uttrykk for mennesker i samspill med natur og teknologi, globale prosesser med lokal aktivitet, det personlige innenfor rammen av det sosiale, planlegging med autonomi og sivilsamfunn i samspill med staten.»[3][4]

En av anvendelsene er innen feltet strategisk bærekraftig utvikling der det individuelle grunnleggende meneskelige behovet (ikke det markedsførte behovet) og mekanismene i det kollektive sosiale systemet må sørges for i et bærekraftig samfunn. Sammen med andre aspekt av rammeverket for strategisk bærekraftig utvikling, inkludert (sosiøkologiske) bærekraftsprinsipper bidrar det til å planlegge og legge til rette for bærekraft.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Max-Neef klassifiserer de grunnleggende menneskelige behov som:

  • livsopphold
  • beskyttelse
  • hengivenhet
  • forståelse
  • deltagelse
  • rekreasjon
  • skapelse
  • identitet
  • frihet

Behov er også definert i henhold til de eksistensielle kategoriene være, ha, gjøre og interagere, og fra disse dimensjonene er det utviklet en 36-cellers matrise [5]

Behov
Være (kvaliteter) Ha (ting) Gjøre (handlinger) Interagere (situasjoner)
Livsopphold fysisk og mental helse mat, husly, jobb
spise, kle seg, hvile, jobbe bomiljø, sosial sammenheng
Beskyttelse omsorg, tilpasningsevne, autonomi sosial sikkerhet, helsesystemer, arbeid samarbeide, planlegge, ta seg av, hjelpe sosialt miljø, bolig
Hengivenhet respekt, humoristisk sans, generøsitet, sensualitet vennskap, familie, forhold til naturen dele, ta seg av, elskov, uttrykke følelser privatliv, intime rom for fellesskap
Forståelse kritisk kapasitet, nysgjerrighet, intuisjon literatur, lærere, retningslinjer, utdanning analysere, studere, meditere, undersøke skoler, familier, universitet, lokalsamfunn
Deltagelse mottagelighet, dedikasjon, humoristisk sans ansvar, plikter, arbeid, rettigheter samarbeide, dissentere, uttrykke meninger foreninger, partier, kirker, nabolag
Rekreasjon fantasi, ro, spontanitet lek, fest, sinnsro dagdrømme, erindre, slappe av, ha det moro landskap, intime rom, steder å være alene
Skapelse fantasi, dristighet, oppfinnsomhet, nysgjerrighet
egenskaper, ferdigheter, arbeid, teknikker oppfinne, bygge, designe, jobbe, komponere, tolke rom for å uttrykke seg, verksteder, publikum
Identitet tilhørighet, selvfølelse, konsistens
språk, religion, arbeid, skikker, verdier, normer bli kjent med seg selv, vokse, forplikte seg steder man hører til, hverdagssituasjoner
Frihet autonomi, lidenskap, selvfølelse, åpenhet like rettigheter dissentere, velge, ta risiko, utvikle bevissthet hvor som helst

Typer av tilfredsstillere[rediger | rediger kilde]

Max-Neef klassifiserer videre tilfredsstillere (måter å møte behov på) som følger.

  1. Overtredere: hevder å tilfredsstille behov, men gjør det i praksis vanskeligere å tilfredsstille et behov. F.eks. å drikke brus markedsført som en tørsteslukker, men ingrediensene (som koffein eller natrium-salter) gjør at man urinerer mer, noe som fører til netto dehydrering.
  2. Pseudo-tilfredsstillere: hevder å tilfredsstille et behov, men har liten eller ingen effekt for å faktisk møte behovet. For eksempel, statussymboler kan hjelpe med å identifisere en selv i utgangspunktet, men det er alltid en fare for å bli opphengt i dem og glemme hvem man er uten dem.
  3. Hemmende tilfredsstillere: de som overtilfredsstiller et gitt behov, som igjen alvorlig begrenser muligheten for tilfredsstillelse av andre behov. For det meste med opprinnelse i skikker med dype røtter, vaner og ritualer. For eksempel, en overbeskyttende familie kveler identitet, frihet, forståelse og hengivenhet.
  4. Ensidige tilfredsstillere: tilfredsstiller kun et spesielt behov. Disse er nøytrale når det kommer til tilfredsstillelse av andre behov. De er vanligvis institusjonalisert av frivillige, private eller statlige ordninger. For eksempel, frivillig drevne tiltak for å mette/huse vanskeligstilte tilfredsstiller livsoppholdsbehovet for disse.
  5. Synergistiske tilfredsstillere: tilfredsstiller et gitt behov samtidig som det bidrar til tilfredsstillelse av andre behov. Disse er anti-autoritære og representerer en reversering av dominerende verdier knyttet til konkurranse og grådighet. For eksempel, amming sørger for livsopphold for barnet men bidrar også til barnets utvikling gjennom beskyttelse, hengivenhet og identitetsbygging.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Human Scale Development:[1] Conception, application and further reflections. Av Manfred A. Max-Neef med bidrag fra Antonio Elizalde Martin Hopenhayn (1991)

Senere forskning ser ut til å bekrefte eksistensen av grunnleggende menneskelige behov.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.max-neef.cl
  2. ^ Manfred A. Max-Neef with Antonio Elizalde, Martin Hopenhayn. (1989).
  3. ^ Manfred Max-Neef, Antonio Elizalde, & Martin Hopenhayn «Human Scale Development: An Option for the Future» (in Spanish--Max-Neef, Manfred, Antonio Elizalde y Martin Hopenhayn (1986), Desarrollo a Escala Humana - una opción para el futuro, Development Dialogue, número especial (CEPAUR y Fundación Dag Hammarskjold).) s.12.
  4. ^ Manfred Max-Neef, Antonio Elizalde, & Martín Hopenhayn. with the cooperation of.
  5. ^ Human Needs and Human-scale Development
  6. ^ The Atlantic, Maslow 2.0: A New and Improved Recipe for Happiness
  7. ^ Tay, Louis; Diener, Ed (2011). «Needs and Subjective Well-Being Around the World» (PDF). Journal of Personality and Social Psychology. 101 (2): 354–365. doi:10.1037/a0023779. Besøkt 20. september 2011.