Hopp til innhold

Maya Angelou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maya Angelou
FødtMarguerite Annie Johnson
4. apr. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St. Louis
Død28. mai 2014[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (86 år)
Winston-Salem
BeskjeftigelsePolitiker, danser, filmprodusent, TV-produsent, dramatiker, filmregissør, professor, manusforfatter, skribent,[6] essayist, låtskriver, selvbiograf, sanger, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, journalist, romanforfatter, menneskerettsaktivist
Utdannet vedGeorge Washington High School
California Labor School
EktefellePaul du Feu (1974–1983)[7]
NasjonalitetUSA
SpråkEngelsk[8]
Medlem avAlpha Kappa Alpha (æresmedlem)
Utmerkelser
21 oppføringer
National Women's Hall of Fame (1998)[9]
Langston Hughes Medal (1991)[10]
Grammy Award for beste talte innspilling (1993) (for verk: On the Pulse of Morning)
Spingarn-medaljen (1994)[11]
Grammy Award for beste talte innspilling (1995)[12]
Grammy Award for beste talte innspilling (2002)[13]
NAACP Image Award for Outstanding Literary Work, Nonfiction (2005) (for verk: Hallelujah! The Welcome Table)
Marian Anderson Award (2008)[14]
NAACP Image Award for Outstanding Literary Work, Nonfiction (2009) (for verk: Letter to My Daughter)
Presidentens frihetsmedalje (2010)[15]
Literarian Award for Outstanding Service to the American Literary Community (2013)[16]
Candace Award (1990)
California Hall of Fame (1992)[17]
Arkansas Black Hall of Fame (1993)[18]
Paul Robeson Award (1990)
Crystal Award (1992)
National Medal of Arts (2000)[19]
Æresdoktor ved Sør-Carolinas universitet (1989)
Æresborger av Baltimore (1990)
North Carolina Award for Literature (1987)[20]
Honorary degree from Spelman College (1983)[21]
Debuterte1969
Aktive år1969–
Viktige verkI Know Why the Caged Bird Sings, On the Pulse of Morning, And Still I Rise, Even the Stars Look Lonesome
Påvirket avCharles Dickens, Edgar Allan Poe, James Weldon Johnson, William Shakespeare, Zora Neale Hurston
Nettstedhttps://mayaangelou.com
IMDbIMDb
Signatur
Maya Angelous signatur
Maya Angelou på Commons

Maya Angelou (født Marguerite Ann Johnson 4. april 1928 i St. Louis i Missouri, død 28. mai 2014[22]) var en amerikansk poet, forfatter, danser, film- og TV-produsent, regissør, dramatiker og skuespiller.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Maya Angelou (2000)

Maya Angelou var datter av Vivian (Baxter) Johnson (sykepleier og croupier) og Bailey Johnson (marinesoldat og dørvakt). Da hun var tre år gammel skiltes foreldrene og sendte henne og hennes fireårige bror Bailey med toget til Stamps, Arkansas, til bestemoren Annie Henderson. Hun drev en dagligvareforretning og klarte seg relativt bra under den store depresjonen.

Fire år etter dukket faren opp i Stamps og tok henne med tilbake til moren i St. Louis. Maya ble som åtteåring voldtatt av en venn av moren, en mann ved navn Freeman. Maya fortiet hvem gjerningsmannen var for han truet henne med å drepe storebroren dersom hun røpet det. Men senere sa hun det til broren Bailey, slik ble det kjent, og Freeman ble arrestert, Etter én dag i fengselet slapp han ut mot kausjon. Senere ble han dømt til ett års fengsel. Før han hadde begynt på soningen, ble han funnet av politiet slått ihjel.[23] Da Maya fikk vite det, ble hun stum (Sitat: „The power of my words led to someone’s death).

Fremdeles stum tilbragte hun de neste fire år hos bestemor i Stamps. En venn av familien, lærerinnen Bertha Flowers, hjalp henne til å gjenfinne stemmens bruk. Flowers gjorde Maya kjent med bøker av mange store forfattere, som Charles Dickens, William Shakespeare, Edgar Allan Poe, Douglas Johnson og James Weldon Johnson. Flowers gjorde henne også kjent med afroamerikanske kunstnere som Frances Harper, Anne Spencer og Jessie Fauset,[24][25][26] Angelou ble særlig betatt av William Shakespeare.

Som 14-åring flyttet Maya Angelou sammen med broren atter til moren, som nå var kommet til Oakland i California. Der tok hun High School og begynte som 17-åring som konduktør (den første afroafrikanske) i San Francisco, var kelner på nattklubber, kokke, og en kort tid «madam» (manager av prostituerte). Som 17-åring fikk hunogså sønnen Clyde, som senere tok navnet Guy Johnson.[27]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Angelou ble utdannet skuespiller og danser. Hun turnerte Europa i 1954 og 1955 med musikalen Porgy and Bess. Tidlig på 1960-tallet var hun mye i Afrika, og hadde blant annet et forhold med den sørafrikanske frihetsforkjemperen Vusimuzi Make. I 1962 tok forholdet til Make slutt. Hun flyttet da til Ghana hvor hun ble administrator og instruktør ved University of Ghana's School of Music and Drama. Hun skrev der også en spalte for avisen The African Review. På sine reiser i Europa og Afrika gjorde hun et poeng av å lære språk. Hun mestret fransk, italiensk, spansk, serbokroatisk, arabisk og fanti, en dialekt i Ghana.[28]

Hun ble en nær venn av Malcolm X og returnerte til USA i 1964, hvor hun bidro til opprettelsen av han nye menneskerettighetsorganisasjon, Organization of African American Unity. X ble myrdet kort tid etter. Hun arbeidet også for Martin Luther Kings organisation,Southern Christian Leadership Conference. King bad Angelou om å organisere en demonstarsjon i 1968, men han ble drept, 4. april i Memphis det året. Det var Angelous fødselsdag. Etter det har ikke Angelou feiret sin fødselsdag, men isteden sendt blomster til Kings enke, Coretta Scott King, helt frem til hennes død i 2006.[29]

Inspirert etter et møte med hennes venn James Baldwin, og oppmuntret av foreleggeren Robert Loomis brukte Angelou skriving av sin første bok, selvbiografien I Know Why the Caged Bird Sings som sorgterapi etter drapet på King i 1968.[30] Boken ble hennes gjennombrudd og hennes mest anerkjente verk. Den er siden fulgt opp med en serie selvbiografier.

Angelou hadde også biroller i TV-serier og filmer. Blant disse var Røtter fra 1977. Hun innehadde et livsvarig professorat ved Wake Forest University i Winston-Salem, Nord-Carolina.[31]

I 1998 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020667, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 8702[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 11610[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11888860b[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id angelou-maya[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730 
  7. ^ American National Biography, doi.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 26612835, Wikidata Q16744133 
  9. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ccny.cuny.edu, besøkt 9. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.naacp.org, besøkt 9. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.grammy.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.grammy.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.marianandersonaward.org, besøkt 9. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.c-span.org, besøkt 9. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nationalbook.org, besøkt 9. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.arblackhalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ National Medal of Arts winner ID maya-angelou[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ North Carolina Awards, digital.ncdcr.gov, bind 1987, besøkt 22. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/forfatter-og-lyriker-maya-angelou-er-doed-86-aar-gammel/a/10124313/
  23. ^ Maya Angelou's I Know why the Caged Bird Sings: A Casebook. ISBN 9780195116076. 
  24. ^ Angelou (1969), p. 13.
  25. ^ Gillespie et al., p. 23.
  26. ^ Lupton, p. 15.
  27. ^ Long, Richard. «35 Who Made a Difference: Maya Angelou». Smithsonian Magazine. Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 14. desember 2015. 
  28. ^ cliffsnotes.com: Maya Angelou Biography Arkivert 2. mars 2011 hos Wayback Machine., besøkt 24. mars 2011
  29. ^ USA Today.com (26. mars 2008): Maya Angelou celebrates her 80 years of pain and joy, besøkt 24. mars 2011
  30. ^ The New York Times (23. januar 2007): A Career in Letters, 50 Years and Counting, besøkt 24. mars 2011
  31. ^ Wake Forest University (19. january 2010): Forgiveness and hope – Maya Angelou remembers Martin Luther King Jr., besøkt 24. mars 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Maya_Angelou&oldid=23365326»