Maturity-Onset Diabetes of the Young (MODY)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

"Maturity-Onset Diabetes of the Young" (MODY) er en arvelig form for diabetes mellitus. Det er en autosomal dominant arvelig tilstand, og tilstanden ses gjennom flere generasjoner. MODY debuterer typisk før 25-års alder, og er vanligvis ikke forbundet med overvekt. MODY-diabetes er den vanligste formen for arvelig diabetes. Tilstanden skyldes en mutasjon i ett enkeltgen som forstyrrer insulinproduksjonen, og MODY blir ofte referert til som monogen diabetes. MODY utgjør omtrent 2-3 % av det totale antallet diabetestilfeller. MODY blir ofte feiltolket som type 1 eller type 2 diabetes mellitus.[1]

I dag kjenner vi til 14 ulike MODY-typer.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Man beregner at MODY utgjør 2-3 % av det totale antallet av diabetestilfeller i verden. MODY er den hyppigste diabetesformen av monogen årsak. MODY2 (GCK-mutasjon) og MODY3 (HNF1A-mutasjon) er de vanligste formene for MODY, men prevalensen varier i de ulike landene.

MODY-typene[rediger | rediger kilde]

Vi kjenner i dag til 14 typer MODY, og sannsynligvis vil flere typer oppdages. MODY1, -2, -3 og -5 er de MODY-typene som forekommer hyppigst.

Type Genmutasjon Beskrivelse Behandling
MODY1 Hepatocyte Nuclear Factor 4α (HNF4A) Transkripsjonsfaktor-mutasjon som medfører betacelledysfunksjon. Progredierende sykdom, og det er risiko for utvikling av senkomplikasjoner. 5%–10% av MODY-tilfeller. Sulfonylurea
MODY2 Glucokinase (GCK) Betacelledysfunksjon på grunn av mutasjonen medfører defekt i glukosesensor. 30%–50% av MODY-tilfeller. Mutasjonen fører til lett forhøyet fastende blodsukker med få/ingen diabetiske senkomplikasjoner.[2] Sunt kosthold og mosjon er oftest tilstrekkelig behandling.
MODY3 Hepatocyte Nuclear Factor 1α (HNF1A) Transkripsjonsfaktor-mutasjon som medfører betacelledysfunksjon. Progredierende sykdom. Sukker skilles lett ut i urinen. Forbundet med senkomplikasjoner. 30%–70% av MODY-tilfeller. Responderer godt på sulfonylurea. Vanlig at det utvikles behov for insulininjeksoner.
MODY4 Pancreas/duodenum homeobox protein-1 (PDX1) Assosiert med abnormal utvikling av bukspyttkjertelen. Dersom det foreligger homozygot mutasjon kan bukspyttkjertelen mangle fullstendig. < 1% av MODY-tilfeller. Diett eller antidiabetika eller insulin.
MODY5 Hepatocyte Nuclear Factor 1β (HNF1B) Tilstand som er assosiert med renale anomalier, genitale anomalier og underutviklet bukspyttkjertel. 5%–10% av MODY-tilfeller. Insulin.
MODY6 Neurogenic Differentiation Factor 1 (NEUROD1) Veldig sjelden tilstand som er forbundet med diabetesutvikling i voksen alder. < 1% av MODY-tilfeller. Antidiabetika eller insulin.
MODY7 Kruppel-like Factor 11 (KLF11) Sjelden MODY-form som ligner type 2 diabetes. < 1% av MODY-tilfeller. Antidiabetika eller insulin.
MODY8 Carboxyl ester lipase (CEL) Denne mutasjonen medfører en dysfunksjon i både endokrine og eksokrine del av bukspyttkjertelen. Det er vanlig med dannelse av fettkuler. Sjelden tilstand, og står får < 1% av MODY-tilfeller. Antidiabetika eller insulin.
MODY9 Paired-box-containing gene 4 (PAX4) MODY9 er en veldig sjelden tilstand, som i noen tilfeller kan gi ketoacidose. Alvorlighetsgrad varierer. < 1% av MODY-tilfeller. Diett eller antidiabetika eller insulin.
MODY10 Insulin (INS) Mutasjon i insulingenet. Kan presenteres som permanent neonatal diabetes. Sjelden tilstand < 1% av MODY-tilfeller. Antidiabetika eller insulin.
MODY11 B-lymphocyte kinase (BLK) Mutasjon av B-lymfocytt tyrosin kinase, som også finnes i de langerhanske øyene i bukspyttkjertelen. Sjelden tilstand som medfører redusert insulinutskillelse. < 1% av MODY-tilfeller. Diett eller antidiabetika eller insulin.
MODY12/PNDM/TNDM Adenosine triphosphate (ATP)-binding cassette transporter sub-family C member 8 (ABCC8) Mutasjon som medfører ATP-sensitiv kaliumkanal-dysfunksjon. Dersom homozygot mutasjon: PNDM, dersom heterozygot mutasjon: TNDM. < 1% av MODY-tilfeller. Antidiabetika (sulfonylurea)
MODY13/NDM Potassium channel, inwardly rectifying subfamily J, member 11 (KCNJ11) Mutasjon som medfører ATP-sensitiv kaliumkanal-dysfunksjon. KCNJ11 mutasjon er forbundet med neonatal diabetes. Utgjør < 1% av MODY-tilfeller. Diett eller antidiabetika eller insulin.
MODY14 Adaptor protein, phosphotyrosine interacting with PH domain and leucine zipper 1 (APPL1) Adaptor-mutasjon som er forbundet med forhøyet blodsukker og diabetesutvikling.

Patofysiologi[rediger | rediger kilde]

MODY-pasienter utvikler diabetes grunnet ineffektiv insulinproduksjon eller redusert insulinutskillelse av bukspyttkjertelens insulinproduserende betaceller. Hver mutasjon påvirker blodsukker- og insulinbalansen på ulike måter, og derfor er MODY en veldig heterogen sykdomsgruppe. Mutasjonen nedarves fra generasjon til generasjon, og det er et autosomalt dominant arvemønster. Statistisk sett vil dette si at halvparten av førstegradsslektninger arver genfeilen og utvikler dermed sykdommen. Likevel vil penetransen kunne variere.

Klinikk og diagnose[rediger | rediger kilde]

Kliniske trekk[rediger | rediger kilde]

Klinisk defineres MODY ved autosomal dominant arv, hyperglykemi påvist før 25 år og redusert insulinfrigjøring. En typisk pasient har en tydelig familiær belastning av diabetes, og får påvist høyt blodsukker før fylte 25 år. Som oftest vil man ikke finne autoantistoff, noe som taler imot type 1 diabetes. Sykdomsutvikling er typisk ikke assosiert med fedme, men overvekt kan gjøre at sykdommen utvikles hurtigere. MODY-diabetikere utvikler sjeldent insulinresistens, noe som taler imot type 2 diabetes.

De ulike typene MODY har ulik klinisk presentasjon. På grunn av ulike mutasjoner, er det et stort spenn både når det gjelder symptombilde og alvorlighetsgrad.

Dersom man har en MODY-type med betydelig forhøyet blodsukker, oppstår ofte de klassiske diabetes-symptomene:

  • Hyppig vannlating
  • Økt tørste
  • Ufrivillig vekttap
  • Trøtthet og slapphet

Mange med MODY har ingen symptomer, og blir diagnostisert ved en tilfeldighet. Det vil si at de får påvist høyt blodsukker i forbindelse med blodprøvetaking av andre årsaker, eventuelt i forbindelse med screening av familiemedlemmer.

Endelig diagnose[rediger | rediger kilde]

Det er aktuelt å måle insulin, C-peptid og glukosenivå både fastende og etter glukosebelastning for å vurdere bukspyttkjertelens funksjon. Typisk vil det være nedsatte C-peptidverdier både fastende og ved glukosebelastning, noe som tyder på betacelledysfunksjon. De som er aktuelle å teste er de personene som tilhører en familie med diabetes gjennom flere slektsledd (minst to), diabetesdebut før 25-års alder hos minst ett familiemedlem, og dersom personen har nedsatt insulinfrigjøring (dvs. må behandles med insulin, blodsukkersenkende medikament eller spesialtilpasset diett). MODY-diagnosen blir bekreftet ved en spesifikk gentest.[3]

Viktigheten av riktig diagnose[rediger | rediger kilde]

  • På grunn av denne arvelige komponenten er det viktig å diagnostisere riktig, slik at man kan oppdage (ved hjelp av screening) diabetes hos familiemedlemmer ved et tidligere tidspunkt.
  • Ofte blir MODY feildiagnostisert og mistolket som type 1 diabetes eller svangerskapsdiabetes. På grunn av dette er det vanlig å begynne med insulinbehandling, noe som ikke alltid er nødvendig for MODY-pasienter. Riktig diagnose kan forhindre denne belastningen.
  • Ulike typer MODY behandles forskjellig. Ved å påvise aktuell genmutasjon, kan behandlingen tilpasses bedre.

Tidlig og korrekt molekylær diagnostikk har med andre ord terapeutisk og prognostisk effekt.

Eventuelle ulemper: Relativ dyr test, som ikke er lett tilgjengelig alle steder. MODY er er en sjelden tilstand, og man må kanskje teste mange for å oppdage én.

Forebygging og behandling[rediger | rediger kilde]

Generelt er det lurt for diabetikere å tilrettelegge kosten for å unngå store endringer i blodsukkernivået. Jevnlig måling av blodsukker hjelper pasienten med å passe på at blodsukkeret ikke blir for høyt eller for lavt. Fysisk aktivitet forebygger sykdom og fedmeutvikling, og har en gunstig effekt på blodsukkernivået og langtidsutsiktene. Medisinsk behandling som er aktuell er orale antidiabetika og insulin-injeksjoner. Ofte er det enklere å oppnå glykemisk kontroll ved MODY enn andre typer diabetes. Førstevalget ved bruk av orale antidiabetika hos de med MODY er sulfonylurea. Enkelte MODY-typer er forbundet med annen alvorlig sykdom. For eksempel er MODY5 assosiert med alvorlig nyresykdom og andre former for misdannelser. Slike tilleggsfaktorer kan gjøre behandlingen komplisert.

Dersom det er opphopning av diabetes i familien, kan en gentest for å vurdere risiko for sykdomsutvikling være aktuell. På denne måten får man igangsatt behandling tidlig. Bestemmelse av genmutasjon er viktig for terapivalg. MODY1 og -3 har spesielt god effekt av sulfonylurea. Siden insulinsensitiviteten er inntakt hos de fleste med MODY, kreves det lavere doser enn ved type 2 diabetes. Gis sulfonylurea i for høye doser er det fare for hypoglykemi (for lavt blodsukker).

Noen MODY-typer (spesielt MODY2), kan holdes i sjakk av sunn diett og livsstil. Blant de MODY-typene som forverres over tid, er det vanlig at man etterhvert har behov for insulin.

Prognose[rediger | rediger kilde]

Grunnet ulike kliniske manifestasjoner basert på hvilken genmutasjon pasienten er bærer av, varierer også langtidsutsiktene. MODY2 har generelt et mildt forløp, og det er svært sjeldent at man utvikler diabetiske senkomplikasjoner. Ved MODY3 derimot, progredierer alvorlighetsgraden betydelig. Uten behandling eller ved inadekvat behandling, oppstår komplikasjoner som ved andre former for diabetes. Dette kalles diabetiske senkomplikasjoner, og omfatter blant annet: retinopati (øyesykdom), nevropati (nedsatt følelsessans), økt risiko for kardiovaskulær sykdom og nyreproblematikk, samt økt risiko for diabetiske fotsår. Overvekt og fedme er assosiert med en dårligere prognose.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Diabetesforbundet, MODY)». Artikkel om MODY (norsk). Diabetesforbundet. Besøkt 12. november 2017. 
  2. ^ Steele AM, Shields BM, Wensley KJ, Colclough K, Ellard S, Hattersley AT. (2014). «Prevalence of vascular complications among patients with glucokinase mutations and prolonged, mild hyperglycemia.». JAMA. 311 (3): 279–86. PMID 24430320. doi:10.1001/jama.2013.283980. 
  3. ^ «MODY (Diagnostikk)». Artikkel om MODY-diagnostisering (norsk). Den Norske Legeforenigens Tidsskrift. Besøkt 12. desember 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]