Diabetes type 1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Diabetes type 1
Blue circle for diabetes.svg
Diabetessymbolet ble lansert av International Diabetes Federation for å gi diabetes en felles identitet og støtte innsats for å øke bevisstheten om diabetes.[1]
Også kaltDiabetes mellitus type 1, type 1-diabetes, insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM), juvenil diabetes, barnediabetes[2]
Område(r)Diabetologi
Symptom(er)Hyppig vannlating (polyuri), økt tørste (polydipsi), økt sult (hyperfagi), vekttap, tåkesyn, tretthet og nedsatt allmenntilstand, sengevæting hos barn som tidligere ikke har tisset i sengen om natten, tilbakevendende hudinfeksjoner
Komplikasjon(er)Diabetisk ketoacidose, Hyperosmolar hyperglykemi, Hjerte- og karsykdommer, Diabetisk retinopati, Diabetisk nefropati, Diabetisk nevropati, Søvnapné, Urinveisinfeksjon, Depresjon
Årsak(er)Delvis eller absolutt insulinmangel
DiagnostiseringBlodsukker, HbA1c (langtidsblodsukker)
ForebyggingIngen kjent måte å forebygge[3]
BehandlingInsulinbehandling resten av livet
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeE10
ICD-9-kode250.01
OMIM222100
DiseasesDB3649
MedlinePlus000305
eMedicinemed/546 

Diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes eller barnediabetes, er en autoimmun kronisk sykdom som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at bukspyttkjertelen har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til mengden karbohydrater som spises, stiger Blodsukkeret, og symptom på sykdommen oppstår.

Sykdommen oppstår ofte akutt, med tydelige symptom som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning (for eksempel eksponering for ulike virussykdommer[4]) spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes i 2022 ingen kjent måte å forebygge diabetes type 1.

Diabetes type 1 kan helbredes ved transplantasjon av bukspyttkjertelen, men siden dette er en vanskelig operasjon og det fører til behov for livslang behandling med immundempende legemidler, er det svært uvanlig å gjennomføre. Personer som får diagnostisert diabetes type 1, lever med sykdommen resten av livet. Korrekt behandling av diabetes type 1 kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig. Diabetes type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres under huden. Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i 2020-årene oppnås bedre resultater med den syntetiske formen. Det finnes to hovedtyper syntetisk insulin, hurtigvirkende og langtidsvirkende.

Mellom 5 og 10 % av alle med diabetes, har type 1. Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år. WHO oppgir at rundt 9 millioner hadde diabetes type 1 i 2017. I Norge har rundt 23 000 diabetes type 1 i 2022. Det er ofte flere tilfeller av diabetes type 1 i land lenger borte fra ekvator, sammenlignet med land nær ekvator. Diabetes 1 oppstår vanligvis hos barn og unge voksne.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomer på diabetes type 1 oppstår ofte akutt, vanligvis i barndommen eller ungdomsårene.[5] Sykdommen oppdages ofte fort, fordi symptomene er tydelige.[6] Ved diabetes type 2 kan pasienten gå lenge med sykdommen før den oppdages, fordi symptomene er vage og utvikler seg over lang tid. Hovedtegnet på type 1-diabetes er svært høyt blodsukker. Typiske symptom som pasienten oppdager selv er nedsatt allmenntilstand, tørste, økt vannlating og vekttap.[7] Barn kan også oppleve økt appetitt, tåkesyn, sengevæting, tilbakevendende hudinfeksjoner og irritabilitet.[8] Voksne med diabetes type 1 har en ofte mer varierte symptomer som gradvis kommer over lengre tid.

Symptomer på høyt blodsukker over lengre tid er tap av bevissthet, magesmerter og kvalme, hyperventilering eller acetonlukt av pusten.[8] Høyt blodsukker over lengre tid kan føre til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning). Én tredjedel av alle barn med uoppdaget diabetes type 1, opplever ketoacidose.[9]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Enterovirus.

Diabetes type 1 skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at bukspyttkjertelen har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin.[10] Sykdommen oppstår på grunn av ødeleggelse av betaceller som finnes i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Dette er cellene i kroppen som produserer insulin. Uten insulin er ikke kroppen i stand til å reagere effektivt på økninger i blodsukkeret, og diabetikere kan oppleve vedvarende hyperglykemi. I 70–90 % av tilfellene blir β-celler ødelagt av kroppens eget immunforsvar. T-celler i kroppen angriper feilaktig betacellene i bukspyttkjertelen. For at T-celler ikke skal angripe friske celler i kroppen, er de regulert av T-regulatorceller. Disse cellene har vært mindre aktive hos noen personer med type 1-diabetes.[11]

Det er per 2022 ikke kjent hvorfor immunforsvaret angriper friske celler i kroppen, men det forskes på flere teorier.

Forskere i DiVid-studien, med leger fra Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og USA involvert, gjorde funn av enterovirus i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen hos pasienter med nyoppdaget diabetes 1. Viruset finnes normalt i tarm- eller luftveiene.[12] Studien undersøker om diabetes type 1 skyldes enterovirus som setter i gang en autoimmun reaksjon mot betacellene i bukspyttkjertelen. Seks personer fra 24 til 35 år med nyoppdaget diabetes type 1, tre menn og tre kvinner, ble undersøkt i studien, i tillegg til en kontrollgruppe på ni personer (organgivere) uten diabetes.[13] Samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.[14]

Noen medisiner kan redusere insulinproduksjonen eller skade β-celler. Dette kan føre til sykdom som minner om diabetes type 1. Det antivirale legemiddelet didanosin fører til bukspyttkjertelbetennelse hos 5–10 % av de som tar det. I noen tilfeller fører det til varig skade på β-cellene. Tilsvarende opplever rundt 5 % av de som tar det antiprotozoale legemiddelet pentamidin, β-celleødeleggelse og diabetes.[15] Statiner, som brukes for å redusere innholdet av kolesterol i blodet, kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 1- og 2.[16]

Det finnes per 2022 ingen kjent måte å forebygge eller unngå diabetes type 1.[3]

Utredning[rediger | rediger kilde]

Diabetes type 1 diagnostiseres ofte gjennom blodprøve med (ikke-fastende) plasmaglukose ≥ 11 mmol/l, siden de fleste er relativt akutt dårlig når de får diagnosen, og har høyt blodsukker.[17] Diabetes type 1 kan diagnostiseres ved;

  • HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %), eller
  • fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L, og/eller
  • glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastningstest.[18]

Helsedirektoratet anbefaler at HbA1c benyttes for å diagnostisere diabetes.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Syntetisk insulin injiseres subkutant med insulinpenn, ofte før hvert måltid.

Sykdommen behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Syntetisk insulin finnes i to hovedtyper; hurtigvirkende (bolus) og langtidsvirkende (basal).[19] Langtidsvirkende insulin dekker kroppens basalbehov gjennom døgnet, mens hurtigvirkende insulin dekker insulinbehovet før måltidene, eller for å korrigere høyt blodsukker.[20] Valg av insulintyper, dosering og doseringstidspunkter bør gjøres av diabetesspesialister, ofte diabetessykepleiere eller indremedisinere (endokrinologer).

Blodsukkeradministrering[rediger | rediger kilde]

Det sentrale problemet for pasienter med diabetes 1, som må ha tilført insulin kunstig, er å velge rett dose til rett tid. Ved bruk av insulin, der pasienten selv må velge rett dose i forhold til måltidet som skal konsumeres, er det fare for både hypoglykemi og hyperglykemi.

Hypoglykemi, ofte kalt føling, oppstår når blodsukkeret blir for lavt. Det skilles mellom mild og alvorlig føling. Ved mild føling, klarer diabetikeren selv å øke blodsukkeret gjennom tilførsel av mat, før det synker til nivåer som kan forårsake bevisstløshet. Mild føling forekommer hyppig blant diabetes type-1 pasienter, og er ansett som nesten umulig å unngå når man bruker insulin.[21] Symptomer på mild føling er uro, skjelving, svimmelhet, svette, rask puls, hjertebank, humørsvingninger og sult. Noen opplever kvalme eller oppkast. Det er også vanlig å få hodepine, bli forvirret, aggressiv eller få konsentrasjonsvansker. Alvorlig hypoglykemi oppstår med blodsukker lavere enn 2,8 mmol/l. Dersom hypoglykemien ikke korrigeres med inntak av raske karbohydrater, og blodsukkeret synker lavere enn 2 mmol/l, er det vanlig å oppleve kramper, bevissthetstap, bevisstløshet og lammelser.[22] Føling kan blant annet oppstå av at diabetikeren feilberegner insulindosen, og injiserer for mye insulin i forhold til mengden karbohydrater,[23] det går for lang tid mellom- eller man hopper over måltid,[24] eller på grunn av aktivitet som senker blodsukkeret.[25]

Hyperglykemi, oppstår når blodsukkeret blir for høyt, over 10 mmol/l over lengre tid.[26] Hyperglykemi kan oppstå også blant ikke-diabetikere, blant annet grunnet infeksjoner og cushings sykdom, men hos diabetes type-1 pasienter er de vanlige årsakene å injisere for lite insulin til et måltid, eller å glemme en basal- eller bolus dose. De akutte symptomene ved høyt blodsukker er ofte tørste og hyppig vannlating.[27] Hyperglykemi over lengre tid kan føre til tap av bevissthet, magesmerter og kvalme, hyperventilering eller acetonlukt (lukt av neglelakkfjerner) av pusten.[8] Hyperglykemi fører til dannelse av ketoner i blodet, som ubehandlet forårsaker diabetisk ketoacidose (syreforgiftning). Ved hyperglykemi må diabetikere injisere en korreksjonsdose med insulin, for å unngå ketoacidose, i tillegg til å forebygge diabetes-komplikasjoner senere i livet.

Regulering av blodsukker til måltider er komplisert fordi sammensetningen av maten påvirker hvor raskt den absorberes i tarmene. Glykemisk indeks er et tall som forteller hvor mye blodsukkeret stiger av mat som inneholder karbohydrater (glukose, stivelse m.m.).[28] En matvare har høy glykemisk indeks når blodsukkeret stiger mye i løpet av de første to timene etter måltidet. En matvare som fører til at blodsukkeret stiger lite har lav glykemisk indeks. Karbohydrater fra noen mattyper absorberes raskere eller saktere enn samme mengde karbohydrater fra andre mattyper. Fett og Proteiner forsinker absorpsjonen av karbohydrater som spises samtidig. Insulinbehovet reduseres ved fysisk aktivitet, selv om alle andre faktorer er like.

Det er umulig å vite hvor mye og hvilken type insulin som trengs til et bestemt måltid for å oppnå rimelig god blodsukkerkontroll i løpet av en til to timer etter måltidet. Beta-cellene hos ikke-diabetikere styrer dette automatisk ved kontinuerlig blodsukkermonitorering og justering av insulinfrisettingen. Slike avgjørelser tatt av diabetikere må baseres på veiledning fra leger og sykepleiere, i tillegg til egen erfaring og øvelse.

Noen diabetikere trenger for eksempel mer insulin etter å ha drukket skummet melk enn de trenger etter å ha inntatt en tilsvarende mengde fett, protein, Karbohydrater og væske i annen form. Deres reaksjon på skummet melk kan være annerledes enn på helmelk, som inneholder betydelig mer fett og noe mindre karbohydrater enn skummet melk. Disse reaksjonene varierer også mellom ulike personer med diabetes type 1.

Å la blodsukkeret stige, dog ikke til nivåer som forårsaker akutte hyperglykemiske symptomer, er ikke fornuftig selv for å unngå hypoglykemi (føling). Omfattende langtidsstudier har fastslått at diabeteskomplikasjoner reduseres merkbart, lineært og konsekvent når blodsukkeret ligger nær det normale over lengre perioder. Kort sagt, hvis en diabetiker regulerer blodsukkeret sitt nøye daglig og unngår høye topper etter måltider, reduseres faren for diabeteskomplikasjoner. Slike komplikasjoner omfatter hjerneslag, hjerteinfarkt, blindhet (diabetisk retinopati), skader på mikrosirkulasjonen, nerveskader (diabetisk neuropati) og nyresvikt (diabetisk nefropati). Svært høyt blodsukker over lengre tid vil føre til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning). Lite insulin for å ta karbohydrater inn i cellene, gjør at kroppen forbrenner fett i stedet for sukker. Fettforbrenning fører til dannelse av ketoner, og dette gjør at blodet blir surt. Syreforgiftning kan føre til diabetisk koma, senere død.[29]

Langtidsblodsukkeret – omtrent 6–12 uker – er nivået av glykosylert hemoglobin (HbA1c) i blodserum.[30] Testen måler hvor stor andel av de røde blodcellenes hemogobin som har bundet seg til glukose. (Halveringstiden for de røde blodlegemene som inneholder hemoglobin er omtrent 6–8 uker.) Langtidsblodsukkeret er et godt mål på hvor god insulinbehandlingen er hos personer med diabetes type 1. En mer kortsiktig måling som gjelder omtrent 2 uker er fruktosaminnivået, som er et mål på tilsvarende glykosylerte proteiner, hovedsakelig albumin, som har kortere halveringstid i blodet.

«Honeymoon-fasen»[rediger | rediger kilde]

Mange som blir diagnostisert med diabetes type 1 bevarer noe insulinproduksjon i flere år etter diagnosen.[31] Det er vanlig at personer med diabetes type 1 opplever en «honeymoon-fase», der bukspyttkjertelen begynner å produsere en stor del av insulinet som kroppen trenger i en periode. Høyt blodsukker over tid gjør at mange insulinproduserende betaceller jobber dårligere, uten å bli helt ødelagte. Når diabetesbehandlingen med insulin starter, og blodsukkeret synker til mer normale verdier, får betacellene «pusterom», og kan i noen tilfeller delvis helbredes i en periode.[32]

Det er svært individuelt hvor lenge honeymoon-fasen varer – og om man i det hele tatt opplever den. Fasen starter ofte rundt tre måneder etter start av diabetesbehandlingen, men kan også komme opptil tolv måneder etterpå. Personer som får diabetes type 1 etter de har fylt 20, har rundt 34 % sjanse for å oppleve honeymoon-fasen. Hos barn og ungdom, som får diabetes type 1 før de fyller 20, er sjansen bare 15 %. Sjansen er likevel noe større for barn og ungdom dersom man er gutt, hadde få symptom før diabetes type-1 diagnosen, ikke opplevde diabetisk ketoacidose, og hadde HbA1c under 7 % tidlig i sykdomsforløpet.[31] Honeymoon-fasen går over etter en stund.[33]

Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM)[rediger | rediger kilde]

En kontinuerlig vevsglukosemåler festes på huden og måler glukoseverdien i vevet under huden.

En kontinuerlig vevsglukosemåler (engelsk: continuous glucose monitor), forkortet CGM, er en liten sensor som måler glukoseverdien i vevet under huden hvert femte minutt, og sender verdien over til en mottaker.[34] Måleren festes ofte subkutant på armen eller magen.[35] Sensoren reduserer antallet ganger personer med diabetes type 1 må stikke seg i fingeren for å måle blodsukkeret.[36] En CGM kan ha noe forsinkelse, opptil ti minutter. Dette betyr at resultatet som vises etter en måling er slik blodsukkeret hos brukeren var for rundt 10 minutter siden.[37]

I Norge vurderes de fleste med diabetes type 1 for å få kontinuerlig vevsglukosemåler. Helsedirektoratet trekker frem at bruk av CGM i betydelig grad reduserer risikoen for alvorlige hypoglykemier, har god nøyaktighet og er lette å bruke for de fleste. Direktoratet trekkes også frem at en kontinuerlig vevsglukosemåler gir et mer komplett bilde av glukosen i blodet over tid enn måling gjennom fingerstikk, som igjen gjør det lettere å ta fornuftige behandlingsvalg.[38]

Insulinpumpe[rediger | rediger kilde]

En insulinpumpe. Kateteret er festet subkutant i magen.

En insulinpumpe er en liten infusjonspumpe på størrelse med en mobiltelefon, som brukes av diabetikere for å regulere insulin i kroppen. En insulinpumpe brukes istedenfor å injisere insulin med sprøyte eller insulinpenn, og den infuserer insulin gjennom et subkutant kateter i magen. Det finnes forskjellige pumper med ulike funksjoner. Noen pumper krever stor regulering av brukeren, mens andre pumper jobber i større grad automatisk, og trenger mindre tilsyn av brukeren. Brukeren kan selv regulere hvor mange enheter pumpen skal levere.

Det er imidlertid noen ulemper med pumpe, blant annet kostnader, faren for hypoglykemiske episoder (ofte kalt føling), kateterproblemer og teknisk svikt. Hvis det gis for mye insulin, pasienten spiser mindre enn vanlig, er syk eller mer aktiv, så kan hypoglykemi oppstå. På den annen side, hvis pumpen gir for lite insulin oppstår hyperglykemi. Begge tilfeller kan medføre livstruende situasjoner. I tillegg innebærer faste (periodevis utskiftbare) kateter en betydelig risiko for infeksjon og sårdannelse. Per 2022 krever insulinpumper vedlikehold og innsats for å fungere korrekt. Noen klarer imidlertid ikke å holde blodsukkeret under rimelig kontroll uten hjelp av insulinpumpe.

Når bruk av insulinpumpe kombineres med sensor (CGM), kalles dette for kunstig bukspyttkjertel. En kunstig bukspyttkjertel, (engelsk: artificial pancreas) er per 2022 et halvautomatisk system som kombinerer insulinpumpe med kontinuerlig glukosemonitorering (CGM). Når systemet er i automodus, sprøyter det automatisk ut miniboluser, (doser) eller ingen boluser med hurtigvirkende insulin hvert 5. minutt basert på en algoritme som er avhengig av CGM-verdien og mengden aktivt insulin i kroppen.[39] Høsten 2016 ble den første kunstige bukspyttkjertel godkjent av Food and Drug Administration i USA,[35] og i 2017 i Europa.[40] Neste steg i diabetesbehandlingen med insulinpumpe og CGM, er å utvikle en helautomatisk «kunstig bukspyttkjertel», som krever mindre tilsyn av brukeren. Det forsøkes å utvikle en pumpe som kan balansere insulintilførselen med glukagon.[41]

Problemer ved behandling[rediger | rediger kilde]

Mange diabetikere med diabetes type 1 opplever problemer med bruk av insulin i perioder. Det er krevende å velge riktig dose og doseringstidspunkt. Noen måltid med langsomme karbohydrater kan for eksempel kreve at man setter halve dosen med insulin før måltidet, og halve dosen med insulin én time senere, for å unngå full effekt av insulinet før blodsukkeret stiger av karbohydratene som inntas. Noen ganger kan det være vanskelig å finne passende insulinpreparat basert på vurderinger av tid for innsettende effekt, maksimal effekt og varighet av effekten. Pasienter med diabetes type-1 anbefales å holde blodsukkeret mellom 6–10 mmo/l ved treningsstart, men ikke overstige 10 mmo/l under trening. Doser med hurtigvirkende insulin før måltid bør reduseres med 30–50 % før trening eller fysisk aktivitet.

Blodsukkeret, og effekten av insulin endres ved fysisk aktivitet. «Ved fysisk aktivitet og diabetes type 1 vil respons på blodglukose avhenge av blodglukosenivået i utgangspunktet, av matinntak, treningsintensitet, tid siden siste insulininjeksjon og av type insulin.»[42] Kroppen trenger insulin ved fysisk aktivitet, men normalt mindre enn vanlig, kroppen blir mer insulinsensitiv.[43] Etter fysisk aktivitet med middels eller høy intensitet bør man derfor beregne 20–30 % mindre insulin før måltider i timene etter trening enn normalt. I noen tilfeller bør basaldosen reduseres med 10–20 % etter trening, dersom treningen har vært hard, over lengre tid eller uregelmessig.[44]

Ved sykdom oppfører blodsukkeret seg annerledes enn normalt. Når man blir syk, spesielt med feber, men også ved influensa, forkjølelse og urinveisinfeksjon, øker normalt kroppens insulinbehov. Selv i tilfeller der man ikke orker å spise, har kroppen behov for insulin for å holde blodsukkeret nede.[45] Ved feber, er det vanlig å tenke at insulinbehovet øker med 25 % per grad når kroppstemperaturen er over 38 grader.[46] I likhet med sykdom, kan stress påvirke blodsukkeret. «Stresshormoner bidrar både til at glukose skilles ut i blodet fra kroppens lagre og til at opptak og forbruk av glukose i cellene i kroppen hemmes. Langvarig eller kronisk stress kan derfor føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker.»[47] Emosjonelle påvirkninger og plutselig stress kan også føre til hypoglykemi.[45] Fysiske smerter kan påvirke blodsukkeret. Ved diabetes type 1, er det ofte slik at desto sterkere smerter man har, desto høyere blir blodsukkeret.[48]

Det har blitt forsøkt å forbedre administrasjonsmåten fordi mange synes sprøytestikk er ubeleilig eller smertefullt. Ett alternativ er jet-injeksjon uten kanyle, som også brukes ved noen typer av vaksinasjoner. Maksimaleffekt og varighet er annerledes enn ved konvensjonell injeksjon av samme mengde og type insulin. Noen diabetikere klarer å kontrollere sykdommen ved hjelp av jet-injektorer, men ikke med sprøyter og kanyler.

Fremtidig behandling[rediger | rediger kilde]

Et fremskritt i behandling av diabetes type 1 ville være å unngå periodisk insulinadministrasjon ved å installere en selvregulerende insulinkilde, for eksempel ved bukspyttkjertel- eller beta-celle-transplantasjon. Transplantasjon av en hel bukspyttkjertel som et enkelt organ er teknisk vanskelig og ikke vanlig. Vanligvis transplanteres bukspyttkjertel sammen med lever eller nyrer. Transplantasjon av kun beta-celler er en annen mulighet. I flere år har de fleste forsøk på dette vært mislykkede, men forskere i Alberta har utviklet teknikker som gir mye høyere sjanse for suksess; omkring 90 % i en forsøksgruppe. Beta-celletransplantasjoner kan i nær fremtid bli mer praktisk og vanlig i bruk. Flere andre metoder enn transplantasjon for automatisk insulintilførsel er på utviklingsstadiet i forskningslaboratorier, men ingen av disse er i 2022 i nærheten av klinisk godkjenning.

I midten av 2022 klarte forskere å utvikle tabletter som gjorde at rotter tok opp insulin på samme måte som ved injeksjon med sprøyte. Rottene tok opp rundt 100 prosent av insulinet fra tablettene.[49] Det forskes aktivt på inhalasjon av insulin og andre mulige behandlinger for diabetes type 1.

Komplikasjoner[rediger | rediger kilde]

Diabetes type 1 har mange komplikasjoner, som kan ramme hele kroppen.[50] I tillegg til de akutte komplikasjonene ved diabetes type 1, resulterer langvarig høyt blodsukker (hyperglykemi) i skade på de små blodårene i kroppen. Skaden merkes i øynene, nervene og nyrene og forårsaker henholdsvis diabetisk retinopati, diabetisk nefropati og Diabetisk nevropati.[51] Langvarig høyt blodsukker fører til at blodårene i netthinnen blir skjøre.[52]

Personer med diabetes type 1 har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Det anslås at hjerte- og karsykdommer kan forkorte levetiden til en gjennomsnittlig type 1 diabetiker med 8–13 år.[51] Kvinner med diabetes type 1 har 40 % høyere risiko for død på grunn av komplikasjoner ved diabetes 1, og dobbelt så høy risiko for ikke-dødelige hendelser knytt til hjerte- og kar sammenlignet med menn som har diabetes 1.[53] I Norge hadde personer som fikk type 1-diabetes før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15—20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.[54]

Rundt 12 % av personer med diabetes type 1 utvikler klinisk depresjon.[55] Omtrent 6 % av personer med diabetes type 1 har også cøliaki, men i de fleste tilfeller finnes det ingen fordøyelsessymptomer,[56] eller symptomene blir feilaktig antatt å skyldes dårlig blodsukkerregulering, gastroparese,[a] eller diabetisk nevropati.[56] I de fleste tilfeller diagnostiseres cøliaki etter diabetes type 1 er oppdaget hos pasienten. Sammenhengen mellom cøliaki og diabetes type 1 øker risikoen for komplikasjoner, som retinopati (sykelige forandringer i netthinnen[57]) og dødelighet.

Personer med diabetes type 1 har økt forekomst av urinveisinfeksjon.[58] Blæredysfunksjon er vanligere hos personer med diabetes enn personer uten diabetes på grunn av diabetisk nefropati, en tilstand der nyremembraner er skadet av høye mengder glukose i blodet. Dette fører til høyt blodtrykk, som skader nyrene ytteligere.[59] Nefropati kan føre til redusert blærefølelse, som kan føre til økt resturin. Resturin i blæren utgjør risiko for urinveisinfeksjoner.[60]

Diabetes type 1 kan gi større risiko for søvnapné. Forskere tror det kan ha sammenheng med nedsatt nervefunksjon som påvirker muskulaturen i svelget, og risikoen for at det tetter seg i de øvre luftveiene øker.[61] I en studie publisert av tidsskriftet Sleep i 2012, ble femti ungdommer med og uten diabetes undersøkt for blant annet søvnapnè.[62] Av de som hadde diabetes, hadde én tredjedel av ungdommene søvnapné.[63]

Pasienter med diabetes type 1 kan oppleve seksuell dysfunksjon. Den er ofte et resultat av fysiske faktorer som nerveskader og dårlig sirkulasjon, og psykologiske faktorer som stress og depresjon.[64] De vanligste seksuelle problemene hos menn med diabetes type 1 er problemer med ereksjon og ejakulasjon (utløsning). Blodårene som forsyner penisens ereksjonsvev kan bli harde og trange ved diabetes type 1. Dette forhindrer tilstrekkelig blodtilførsel som kreves for ereksjon. Nerveskader forårsaket av dårlig blodsukkerkontroll kan føre til at sperm (sæd) går inn i blæren i stedet for gjennom penis under ejakulasjon.[65] Sperm som går inn i blæren kalles retrograd ejakulasjon.[66] Når dette skjer, skylles sæd ut sammen med urinen.

Seksuelle problemer er vanlige hos kvinner som har diabetes type 1,[64] inkludert redusert følelse i kjønnsorganene, tørrhet, vanskeligheter eller manglende evne til å få orgasme, smerter under samleie og redusert libido (lyst). Diabetes type 1 kan noen ganger redusere Østrogennivået hos kvinner, som kan påvirke vaginal smøring. Sammenhengen mellom diabetes type 1 og seksuell dysfunksjon hos kvinner er mindre kjent enn sammenhengen hos menn.[64]

P-piller og annen prevensjon med kjønnshormon kan påvirke blodsukkeret hos personer med diabetes type 1.[67] Doseendringer kan bidra til å løse dette.[64] Kvinner med diabetes type 1 har høyere forekomst av polycystisk ovariesyndrom (PCOS) enn normalt.[68] Årsaken kan være at eggstokkene er utsatt for høye insulinkonsentrasjoner.[69]

Pasienter med autoimmune sykdommer har en høy prevalens for å utvikle andre autoimmune sykdommer.[70][71][72] Personer med diabetes type 1 har spesielt økt risiko for å utvikle skjoldbruskkjertelproblemer. Rundt 20 % av personer med diabetes type 1 har hypotyreose eller hyperthyreose, ofte forårsaket av Hashimotos sykdom eller Graves’ sykdom.[73][74] Rundt 2–8 % av personer med diabetes type 1 utvikler Cøliaki. De som var yngre når de fikk diabetes-diagnosen, og hvite mennesker, har større sannsynlighet enn andre.[73] Personer med diabetes type 1 har også økt risiko for revmatoid artritt (leddgikt), systemisk lupus erythematosus (lupus), autoimmun gastritt (magekatarr), pernisiøs anemi, vitiligo og Addisons sykdom.[74] Noen autoimmune sykdommer, gir også større sannsynlighet for at ikke-diabetikere utvikler diabetes type 1.

Røntgenbilde av periodontitt – tannkjøttbetennelse.

Diabetes type 1 kan føre til flere komplikasjoner i tannkjøttet. Dårlig tannhelse hos diabetikere forbindes ofte med dårlig blodsukkerkontroll.[75] «Diabetes kan svekke immunforsvaret, slik at kroppens motstand mot infeksjoner blir svakere. Bakterier og virus kan lettere formere seg, og blant annet forårsake betennelse i tannkjøttet. Hvis betennelsen blir varig, kan tennenes festeapparat svekkes og tennene kan løsne.»[76] Økt polydipsi (tørste) kombinert med hyppig vannlating (symptomer når diabetikere opplever hyperglykemi), kan føre til munntørrhet. Hyperglykemi reduserer salivaflow og mengden glukose i spyttet øker. Nedsatt salivaflow reduserer spyttets bufferevne, mengden IgA i saliva reduseres og munnslimhinnen smøres dårligere.[77] Spytt nøytraliserer syreangrep mot tennene, og munntørrhet gir derfor større sjanse for hull i tennene. Munntørrhet kombinert med høyt blodsukker øker risikoen for soppinfeksjon i munnen.[78] Langtidsblodsukker over 7 % (53 mmol/L), gir høyere risiko for periodontitt, kjent som tannkjøttbetennelse.[79][80]

Historie[rediger | rediger kilde]

Diabetes be først beskrevet for over 3500 år siden i Egypt. Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.[81]

For rundt 1500 år siden oppdaget indiske leger at urinen hos personer med diabetes smakte søtt. De observerte også at maur samlet seg rundt den søte urinen.

På starten av 1800-tallet mente engelske leger at sukker fantes i blodet og ble utskilt i urinen. Legene gav sykdommen navnet diabetes mellitus, som kan oversettes som «stor søt vannmengde».[82] Claude Bernard, en fransk fysiolog beviste i 1844 at mennesker har sukker i blodet selv når de ikke spiser, og han viste at leveren hadde et sukkerlager bestående av glykogen.

I 1911 utviklet Ivar Christian Bang en måte å måle blodsukker hos mennesker. Distriktslege Hans Christian Hagedorn og apoteker Normann Jensen videreutviklet målemetoden, som ble en suksess.

Leonard Thomson, første menneske med diabetes type 1 til å motta insulinbehandling.

Insulin ble oppdaget i 1921 i Toronto. Første behandling av diabetes med insulin skjedde på et sykehus i Toronto den 11. januar 1922, på 14 år gamle Leonard Thompson.[83] Guttens blodsukker forbedret seg raskt etter første injeksjon, og etter modifiseringer i insulinen, fikk pasienten en ny dose den 23. januar. Etter den andre injeksjonen normaliserte blodsukkeret seg ytterligere.[84] For første gang i historien hadde ikke syreforgiftning grunnet diabetes type 1 ført til død.[85] Den 14 år gamle gutten ble skrevet ut av sykehuset, men ble senere innlagt igjen. Gutten hadde fått ny syreforgiftning, siden han ikke ble behandlet med insulin etter utskrivelsen av sykehuset. Etter behandling, fikk gutten foreskrevet fast insulin, men slet med å regulere sykdommen. Han døde 27 år gammel.[86]

Kort tid etter oppdagelsen av insulin, reiste August S. Krogh, som hadde en kone med diabetes, hjem til Danmark. Fra Toronto hadde han med seg rettigheter til å produsere insulin for de nordiske landene.[82] Han kontaktet Hans Christian Hagedorn, som gikk i gang med å rense en oksebukspyttkjertel for å utvinne insulin. Få måneder etter oppdagelsen av insulin kunne man starte insulinbehandling mot diabetes i Skandinavia. Senere, grunnla Hagedorn Nordisk Insulinlaboratorium (senere Novo Nordisk),[87] i tillegg til Steno Diabetes Senter, som ble et av de fremste diabetessykehusene i Europa. Krogh og Hagedorn sørget for hurtig levering av insulin til Norge. Haukeland Sykehus behandlet for første gang pasienter med syreforgiftning i juni 1923, med gode resultater.[88]

Hans Christian Hagedorn lanserte det første langtidsvirkende insulinet i 1936.[89] Det var rundt denne tiden det ble klart at det finnes to store grupper diabetes – diabetes type 1 og diabetes type 2.[90]

I 1954 ble det oppdaget at skader på de små blodårene i øyne, nyrer og nerver, hadde sammenheng med diabetes.[88]

Diabetesbehandling i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble blodprøver for å måle HbA1c tilgjengelig rundt 1980-årene. Frem til 2005 var målverdien for langtidsblodsukkeret (HbA1c) satt til å være lavere enn 7,5 %, med unntak av hos eldre personer, der målverdien var noe høyere. I 2009 senket helsedirektoratet målverdien til lavere enn 7 %, for å ytterligere redusere risikoen for diabeteskomplikasjoner (senskader).[91] Endringer gjort i 2016 definerer målverdien for HbA1c til rundt 7 %. Langtidsblodsukker på 7 % tilsvarer 53 mmol/mol.[92] Diabetes type 1 diagnostiseres vanligvis ved HbA1c høyere enn 6,5 % (48 mmol/mol).[18]

Haukeland Sykehus behandlet diabetes-pasienter med diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) vellykket for første gang i 1923.[88]

I 1960-årene var den vanligste behandlingsformen med insulin hos barn og unge én dose langtidsvirkende insulin om morgenen. Noen ganger også en dose hurtigvirkende insulin. Rundt 10 % fikk hurtigvirkende insulin. I løpet av 1970-årene økte antall daglige injeksjoner med langtidsvirkende insulin fra én til to doser, samtidig som opp til 20 % av pasientene fikk hurtigvirkende insulin. Ti år senere, ble leger klar over at diabetessenskader som nyresvikt og blindhet kunne unngås – eller forsinkes – ved bedre blodsukkerregulering. For å få til dette, måtte det settes insulin oftere. I 1984 kom insulinpennen på markedet, og pasientene slapp å bruke glassprøyter som måtte kokes mellom hver bruk. De første insulinpumpene kom også rundt denne tiden.

I 2001 ble insulinpumper brukt av rundt 9 % av barn og unge med diabetes i Norge. I 2017 hadde bruken økt til 73 %.[93]

Pasienter med diabetes type 1 følges ofte opp i spesialhelsetjenesten, for eksempel gjennom medisinsk poliklinikk.[94] Ved poliklinisk oppfølging av diabetes type 1, vurderes blodglukose eller vevsglukose-registreringen, pasient og diabetessykepleier (eller lege) setter nye mål for behandlingen og pasienten får informasjon og kan stille spørsmål. Noen av tingene som tas opp ved time til poliklinikk er konsekvenser av dårlig blodsukkerregulering, insulinbehov, kostholdsråd, rus, prevensjon, svangerskap, førerkort, tannhelse m.m.[95] Det blir i tillegg til poliklinisk oppfølging gitt tilbud om opplæring ved lærings- og mestringssenter ved ulike sykehus.[96] Diabetes type 1-pasienter får spørsmål om de ønsker å melde seg inn i Norsk diabetesregister for voksne og Diabetes biobank.[95]

Diabetesforbundet er en norsk interesseorganisasjon, stiftet i 1948, for personer med diabetes. Organisasjonen «jobber for at alle med diabetes skal ha en trygg hverdag, med riktig behandling, kvalitetssikret informasjon, bedre rettigheter - og forskning som gir håp for framtiden.»[97]

Epidemiologi[rediger | rediger kilde]

Mellom 5 og 10 % av alle med diabetes, har type 1.[98] Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år.[99] WHO oppgir at rundt 9 millioner hadde diabetes type 1 i 2017.[100] I USA er antallet berørte personer estimert mellom én og tre millioner.[99][101] Det er omtrent ett nytt tilfelle per 100 000 innbygger hvert år i Øst-Asia og Latin-Amerika. I Skandinavia og Kuwait er tallet rundt 30 nye tilfeller per 100 000 innbygger hvert år.[102][103] Det er ofte flere tilfeller av diabetes type 1 i land lenger borte fra ekvator, sammenlignet med land nær ekvator.[104]

I Norge var det rundt 23 000 med diagnostisert diabetes type 1 i 2020, tilsvarende 0,4 % av befolkningen. Rundt 400 barn- og ungdom under 18 år utvikler sykdommen hvert år. Siden 1970-årene har antallet tilfeller av diabetes type 1 hos barn og ungdom doblet seg.[105]

Antall tilfeller av diabetes type 1 per 100 000 innbygger varierer fra land til land. En studie publisert av BMC Public Health i 2015 undersøkte epidemiologien av diabetes type 1 hos unge voksne og voksne globalt.[106] I gruppen av unge voksne (i alderen 15–19), var den laveste forekomsten av diabetes type 1 i Mauritius, med 1,1 tilfeller per 100 000 innbygger i året.[107] Den høyeste forekomsten var i Estland, med 39,9 tilfeller per 100 000 innbygger i året.[108] I aldersgruppen 70–79 år ble den laveste forekomsten rapportert i Navarra, med 0,8 tilfeller per 100 000 innbygger i året.[109] Kronoberg hadde den høyeste forekomsten, med 55 tilfeller per 100 000 innbygger i året.[110]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Diabetes kommer av det greske ordet diabainein, som betyr å renne igjennom, og mellitus fra latin, som betyr (honning) søt.[111] Navnet diabetes mellitus viser til at sykdommen vil føre til stor mengde søtlig urin på grunn av sukker i urinen (glukosuri), dersom den ikke blir behandlet. Sukker i urinen var det viktigste kjennetegnet ved sykdommen i lang tid, før det ble mulig å måle blodsukkeret.[112] Sykdommen ble tidligere kalt sukkersyke, men dette defineres i 2022 som et foreldet begrep.[113][114] Enkeltpersoner og organisasjoner, blant annet Diabetesforbundet, har uttalt at begrepet sukkersyke bør kuttes helt ut, da de mener utrykket kan tolkes misvisende,[115] eller synes forvirrende.[111]

Laquote.svgSukkersyke-begrepet stammer fra en tid der kunnskapen var langt mer begrenset enn i dag, og der oppfatningen av sykdommen gjerne også hadde et moralistisk preg: «Du har diabetes fordi du har spist for mye sukker.» Nå vet vi mye bedre: Det grunnleggende problemet – med diabetes type 1, diabetes type 2 og den mer ukjente varianten LADA – er ikke for mye sukker, men for lite og/eller for lite virksomt insulin. Diabetes er ikke en sukkersykdom, men en kompleks hormonell mangelsykdom.Raquote.svg

Nina Rye, veileder på Diabeteslinjen

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forstyrrelse i magesekken som kjennetegnes av svekket eller opphevet muskelaktivitet i veggen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Blue circle for diabetes» (PDF). idf.org. Besøkt 18. september 2022. 
  2. ^ «Diabetesordbok». Ascensia. Besøkt 11. august 2022. 
  3. ^ a b «Diabetes». www.who.int (engelsk). World Health Organization. Besøkt 14. august 2022. «Type 1 diabetes cannot currently be prevented.» 
  4. ^ «Type 1 diabetes - Symptoms and causes». Mayo Clinic (engelsk). 14. juli 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  5. ^ «Symptoms & Causes of Diabetes | NIDDK». National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (engelsk). Besøkt 9. august 2022. 
  6. ^ Jorfald, Tuva (14. november 2011). «Mange har diabetes uten å vite det». NRK. Besøkt 10. august 2022. 
  7. ^ «Diabetes type 1». NHI.no. Besøkt 9. august 2022. 
  8. ^ a b c «Diabetes type 1». www.apotek1.no. Besøkt 10. august 2022. 
  9. ^ Strømbeck, Siw Mariann (14. november 2019). «Ida (12) visste ikke at hun var diabetiker – ble syreforgiftet». NRK. Besøkt 6. september 2022. 
  10. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 9. august 2022. 
  11. ^ Barse, Marie (22. desember 2015). «Immunforsvaret kan selv stanse type 1-diabetes». forskning.no (norsk). videnskab.dk. Besøkt 14. august 2022. 
  12. ^ Olafsen, Thomas (27. november 2014). «Virus mulig årsak til type 1 diabetes». forskning.no (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 12. august 2022. 
  13. ^ Spilling, Av Turid G. «Virusfunn gir optimisme». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 12. august 2022. 
  14. ^ Spilling, Av Turid G. «Virusfunn gir optimisme». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 12. august 2022. «Resultatet viste at samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. Virusene som ble funnet hører alle til samme virusfamilie. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.» 
  15. ^ Repaske, David R. (1. september 2016). «Medication‐induced diabetes mellitus». Pediatric Diabetes. 6 (engelsk). 17: 392–397. ISSN 1399-543X. doi:10.1111/pedi.12406. Besøkt 4. september 2022. 
  16. ^ Bogsrud, Martin Prøven; Reikvam, Åsmund; Retterstøl, Kjetil (25. juni 2013). «Behandling med statiner». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.12.0825. Besøkt 4. september 2022. 
  17. ^ «Diabetes type 1». www.helsenorge.no (norsk). 26. november 2018. Besøkt 12. august 2022. 
  18. ^ a b «Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 12. august 2022. «Diagnosen diabetes stilles ved: HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %), eller fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L, og/eller glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastningstest» 
  19. ^ «Hvilke typer insulin finnes?». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 14. august 2022. «Vi skiller mellom to hovedtyper insulin: langtidsvirkende (basal) og hurtigvirkende (bolus).» 
  20. ^ «Behandling med insulin». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 9. august 2022. 
  21. ^ Bjørgaas, Marit (30. august 2000). «Hypoglykemi – en fryktet komplikasjon ved diabetes». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 25. september 2022. 
  22. ^ «Lavt blodsukker, hypoglykemi, ved diabetes». NHI.no. Besøkt 25. september 2022. 
  23. ^ «Hypoglycemia - Hormonal and Metabolic Disorders». Merck Manuals Consumer Version (engelsk). Besøkt 25. september 2022. 
  24. ^ «The Dangers of Skipping Meals With Diabetes». Cleveland Clinic (engelsk). 9. mars 2021. Besøkt 25. september 2022. 
  25. ^ «Blood Sugar and Exercise | ADA». diabetes.org. Besøkt 25. september 2022. 
  26. ^ «Hyperglykemisk ketoacidose». lvh.no. Besøkt 25. september 2022. 
  27. ^ «Høyt blodsukker (hyperglykemi) ved diabetes type 1». NHI.no. Besøkt 25. september 2022. 
  28. ^ «Dairy and diabetes». Diabetes UK (engelsk). Besøkt 18. september 2022. 
  29. ^ «Høyt blodsukker (hyperglykemi)». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 9. august 2022. 
  30. ^ «HbA1c». NHI.no. Besøkt 18. september 2022. 
  31. ^ a b Glomstad, Atle Egil Knoff. «Darsi gikk fra type 1 til type 2». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 15. september 2022. «Vi vet at en del personer med diabetes type 1, ganske mange faktisk, bevarer noe insulinproduksjon i mange år etter diagnosen.» 
  32. ^ «The type 1 diabetes honeymoon phase». Diabetes UK (engelsk). Besøkt 15. september 2022. 
  33. ^ Watson, Stephanie. «What Is the Honeymoon Phase for Type 1 Diabetes?v». WebMD (engelsk). Besøkt 15. september 2022. 
  34. ^ «Insulinpumper og sensorer». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 22. august 2022. 
  35. ^ a b «Continuous Glucose Monitoring | NIDDK». National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (engelsk). Besøkt 22. august 2022. 
  36. ^ «The Basics of Continuous Glucose Monitoring (CGM) - Diabetes Educators Calgary». www.diabeteseducatorscalgary.ca. Besøkt 22. august 2022. 
  37. ^ «Continuous Glucose Monitoring (CGM): What Is It & How Does It Work». Cleveland Clinic. Besøkt 22. august 2022. 
  38. ^ «Egenmåling av blodsukker og bruk av kontinuerlig vevsglukosemåling ved diabetes type 1». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 22. august 2022. 
  39. ^ «Kunstig bukspyttkjertel». NHI.no. Besøkt 21. august 2022. 
  40. ^ «Kunstig bukspyttkjertel ved diabetes type 1». NHI.no. Besøkt 21. august 2022. 
  41. ^ Historien om diabetes 1948-2018.; side 76
  42. ^ «Fysisk aktivitet ved diabetes type 1». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 22. september 2022. «Ved fysisk aktivitet og diabetes type 1 vil respons på blodglukose avhenge av blodglukosenivået i utgangspunktet, av matinntak, treningsintensitet, tid siden siste insulininjeksjon og av type insulin» 
  43. ^ «Aktivitet og trening». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 22. september 2022. 
  44. ^ «Fysisk aktivitet ved diabetes type 1». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 22. september 2022. 
  45. ^ a b «Diabetes når du er syk eller stresset». www.helsenorge.no (norsk). 3. desember 2018. Besøkt 22. september 2022. 
  46. ^ «Når du er syk eller bruker medisiner». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 22. september 2022. «En annen tommelfingerregel er at insulinbehovet øker med 25 prosent per grad ved kroppstemperaturer over 38 grader» 
  47. ^ «Diabetes når du er syk eller stresset». www.helsenorge.no (norsk). 3. desember 2018. Besøkt 22. september 2022. «Stresshormoner bidrar både til at glukose skilles ut i blodet fra kroppens lagre og til at opptak og forbruk av glukose i cellene i kroppen hemmes. Langvarig eller kronisk stress kan derfor føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker» 
  48. ^ «Når du er syk eller bruker medisiner». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 22. september 2022. «Når du har diabetes virker blodsukkeret ofte som et «smertebarometer». Jo sterkere smerter, desto høyere blir blodsukkeret» 
  49. ^ Egge, Julie Haugen (5. september 2022). «Håper denne tabletten skal løse insulinbehovet for diabetikere». NRK. Besøkt 6. september 2022. 
  50. ^ «Type 1 complications». DiabetesCanadaWebsite (engelsk). Besøkt 18. september 2022. 
  51. ^ a b DiMeglio, Linda A. Evans-Molina, Carmella. & Oram, Richard A (28. juli 2019). «Type 1 diabetes». National Libary of Medicine. Besøkt 13. august 2022. 
  52. ^ Brownlee M, Aiello LP, Sun JK, Cooper ME, Feldman EL, Plutzky J, Boulton AJ (2020). "Complications of Diabetes Mellitus". Williams Textbook of Endocrinology. Elsevier. s. 1438–1524.
  53. ^ Huxley, Rachel R.; Peters, Sanne A. E.; Mishra, Gita D.; Woodward, Mark (1. mars 2015). «Risk of all-cause mortality and vascular events in women versus men with type 1 diabetes: a systematic review and meta-analysis». The Lancet Diabetes & Endocrinology. 3 (English). 3: 198–206. ISSN 2213-8587. PMID 25660575. doi:10.1016/S2213-8587(14)70248-7. Besøkt 13. august 2022. «Women with type 1 diabetes have a roughly 40% greater excess risk of all-cause mortality, and twice the excess risk of fatal and nonfatal vascular events, compared with men with type 1 diabetes.» 
  54. ^ Stene, Lars Christian Mørch; Gulseth, Hanne Løvdal (30. juni 2014). «Diabetes». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 14. august 2022. «I Norge hadde personer som fikk type 1-diabetes før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15-20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.» 
  55. ^ Roy, Tapash; Lloyd, Cathy E. (1. oktober 2012). «Epidemiology of depression and diabetes: A systematic review». Journal of Affective Disorders (engelsk). 142: S8–S21. ISSN 0165-0327. doi:10.1016/S0165-0327(12)70004-6. Besøkt 13. august 2022. 
  56. ^ a b Elfström, P.; Sundström, J.; Ludvigsson, J. F. (1. november 2014). «Systematic review with meta-analysis: associations between coeliac disease and type 1 diabetes». Alimentary Pharmacology & Therapeutics. 10 (engelsk). 40: 1123–1132. doi:10.1111/apt.12973. Besøkt 13. august 2022. 
  57. ^ Høvding, Gunnar (20. januar 2020). «retinopati». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. august 2022. 
  58. ^ Chen, Hsin-Shui; Su, Li-Ting; Lin, Shinn-Zong; Sung, Fung-Chang; Ko, Ming-Chung; Li, Chung-Yi (1. januar 2012). «Increased Risk of Urinary Tract Calculi Among Patients With Diabetes Mellitus—A Population-based Cohort Study». Urology. 1 (English). 79: 86–92. ISSN 0090-4295. doi:10.1016/j.urology.2011.07.1431. Besøkt 14. september 2022. 
  59. ^ «Diabetisk nefropati». NHI.no. Besøkt 14. september 2022. 
  60. ^ James, Rebecca; Hijaz, Adonis (14. august 2014). «Lower Urinary Tract Symptoms in Women with Diabetes Mellitus: A Current Review». Current Urology Reports. 10 (engelsk). 15: 440. ISSN 1534-6285. doi:10.1007/s11934-014-0440-3. Besøkt 14. september 2022. 
  61. ^ «Søvn». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 19. september 2022. 
  62. ^ «SLEEP - Sleep, Glucose, and Daytime Functioning in Youth with Type 1 Diabetes». web.archive.org. 26. september 2016. Besøkt 19. september 2022. 
  63. ^ «Dårlig nattesøvn påvirker blodsukkeret». NHI.no. Besøkt 19. september 2022. 
  64. ^ a b c d «Sexual Dysfunction in Women». Diabetes (engelsk). 15. januar 2019. Besøkt 14. september 2022. 
  65. ^ Pilskog, Sturla (1. september 2020). «Når utløsningen aldri kommer». lommelegen.no (norsk). Besøkt 14. september 2022. 
  66. ^ Grünfeld, Berthold (13. juni 2022). «ejakulasjon». Store medisinske leksikon. Besøkt 14. september 2022. 
  67. ^ Wiig, Av Frøy Lode. «– Kvinner med diabetes må få god prevensjonsoppfølging». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 18. september 2022. 
  68. ^ Escobar-Morreale, Héctor F.; Roldán, Belén; Barrio, Raquel; Alonso, Milagros; Sancho, José; de la Calle, Hermenegildo; GarcÍa-Robles, Rafael (1. november 2000). «High Prevalence of the Polycystic Ovary Syndrome and Hirsutism in Women with Type 1 Diabetes Mellitus1». The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. 11. 85: 4182–4187. ISSN 0021-972X. doi:10.1210/jcem.85.11.6931. Besøkt 14. september 2022. 
  69. ^ «Hyperandrogenism and Polycystic Ovary Syndrome in Women with Type 1 Diabetes Mellitus». academic.oup.com. 1. april 2007. doi:10.1210/jc.2006-2641. Besøkt 14. september 2022. 
  70. ^ «Autoimmune Diseases». medlineplus.gov. Besøkt 14. september 2022. «And if you have one autoimmune disease, you are more likely to get another.» 
  71. ^ Stenersen, Tove; dagsavisen.no. «Autoimmune sykdommer og framtidig forskning». Dagsavisen (norsk). Besøkt 14. september 2022. «Mange autoimmune sykdommer ligner på hverandre, og hvis du først har én autoimmun sykdom er det økt sannsynlighet for å få en til.» 
  72. ^ «Følgesykdommer». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 14. september 2022. 
  73. ^ a b Atkinson MA, Mcgill DE, Dassau E, Laffel L (2020). "Type 1 diabetes mellitus". Williams Textbook of Endocrinology. Elsevier. s. 1403–1437.
  74. ^ a b DiMeglio, Linda A.; Evans-Molina, Carmella; Oram, Richard A. (16. juni 2018). «Type 1 diabetes». The Lancet. 10138 (English). 391: 2449–2462. ISSN 0140-6736. PMID 29916386. doi:10.1016/S0140-6736(18)31320-5. Besøkt 14. september 2022. 
  75. ^ «Diabetes og tenner». Diabetes Wellness Norge. 12. juni 2017. Besøkt 18. september 2022. 
  76. ^ «Diabetes og tenner» (PDF). tannlegeforeningen.no. Besøkt 18. september 2022. 
  77. ^ Kolltveit, Kristin M. «Diabetes og oral helse: Har vi glemt munnen?». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 18. september 2022. 
  78. ^ «Munntørrhet». NHI.no. Besøkt 18. september 2022. 
  79. ^ «Tannkjøttbetennelse». NHI.no. Besøkt 18. september 2022. 
  80. ^ «Diabetes og tannhelse». Christiania Tannlegesenter Oslo. 25. august 2015. Besøkt 18. september 2022. 
  81. ^ Hanssen, Kristian F. (2018). Historien om diabetes 1948-2018. s. 25. «Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.» 
  82. ^ a b Historien om diabetes 1948-2018.; side 25
  83. ^ Diem, P.; Ducluzeau, P. H.; Scheen, A. (1. januar 2022). «The discovery of insulin». Diabetes Epidemiology and Management (engelsk). 5: 100049. ISSN 2666-9706. doi:10.1016/j.deman.2021.100049. Besøkt 23. august 2022. 
  84. ^ Hall, Kersten. «The discovery of insulin: a story of monstrous egos and toxic rivalries». The Conversation (engelsk). Besøkt 23. august 2022. 
  85. ^ «100 years of insulin». Diabetes UK (engelsk). Besøkt 23. august 2022. 
  86. ^ Journalist, Nina Hernæs. «I år er det 100 år siden Leonard Thompson sto opp fra de døde». sykepleien.no. Besøkt 23. august 2022. 
  87. ^ Journalist, Nina Hernæs. «Første dose insulin i Norge ble gitt i 1923». sykepleien.no. Besøkt 23. august 2022. 
  88. ^ a b c Historien om diabetes 1948-2018.; side 26
  89. ^ John R. White, Jr. (14. mai 2014). «A Brief History of the Development of Diabetes Medications». National Libary of Medicine. Besøkt 23. august 2022. 
  90. ^ «History of diabetes: early science, early treatment, insulin». www.medicalnewstoday.com (engelsk). 17. juni 2020. Besøkt 23. august 2022. 
  91. ^ Historien om diabetes 1948-2018.; side 10
  92. ^ «Tabell som viser HbA1c målt i mmol/mol versus %» (PDF). Helsedirektoratet. Besøkt 23. august 2022. 
  93. ^ Historien om diabetes 1948-2018.; side 52
  94. ^ «Medisinsk poliklinikk og dageining». Helse Bergen (norsk nynorsk). Besøkt 13. september 2022. 
  95. ^ a b «Poliklinisk oppfølging av unge vaksne med diabetes». Helse Bergen (norsk nynorsk). Besøkt 13. september 2022. 
  96. ^ «Oppfølging, utredning og organisering av diabetesomsorgen». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 13. september 2022. 
  97. ^ «Vårt formål og strategi». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 7. september 2022. «Vi jobber for at alle med diabetes skal ha en trygg hverdag, med riktig behandling, kvalitetssikret informasjon, bedre rettigheter - og forskning som gir håp for framtiden.» 
  98. ^ Daneman, Denis (11. mars 2006). «Type 1 diabetes». The Lancet. 9513 (English). 367: 847–858. ISSN 0140-6736. PMID 16530579. doi:10.1016/S0140-6736(06)68341-4. Besøkt 9. august 2022. 
  99. ^ a b Jane L. Chiang, M. Sue Kirkman, Lori M.B. Laffel, & Anne L. Peters (12. juni 2014). «Type 1 Diabetes Through the Life Span: A Position Statement of the American Diabetes Association». National Libary of Medicine. Besøkt 9. august 2022. 
  100. ^ «Diabetes». www.who.int (engelsk). World Health Organization. Besøkt 14. august 2022. 
  101. ^ «Fast Facts - Data and Statistics About Diabetes | American Diabetes Association». professional.diabetes.org. Besøkt 9. august 2022. 
  102. ^ WHO (2016). «Global report on Diabetes» (PDF). World Health Organization: 26–27. ISBN 978 92 4 156525 7 – via http://apps.who.int/. 
  103. ^ Skyler, Jay (8. mars 2012). Atlas of Diabetes (engelsk). Springer Science & Business Media. s. 67–68. ISBN 978-1-4614-1028-7. 
  104. ^ «Type 1 diabetes - Symptoms and causes». Mayo Clinic (engelsk). 14. juli 2022. Besøkt 14. august 2022. «The number of people who have type 1 diabetes tends to be higher as you travel away from the equator.» 
  105. ^ Stene, Lars Christian Mørch; Gulseth, Hanne Løvdal (30. juni 2014). «Diabetes». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 14. august 2022. 
  106. ^ Diaz-Valencia, Paula A.; Bougnères, Pierre; Valleron, Alain-Jacques (17. mars 2015). «Global epidemiology of type 1 diabetes in young adults and adults: a systematic review». BMC Public Health. 1. 15: 255. ISSN 1471-2458. PMC 4381393Åpent tilgjengelig. PMID 25849566. doi:10.1186/s12889-015-1591-y. Besøkt 28. august 2022. 
  107. ^ diabetesjournals.org https://diabetesjournals.org/care/article/16/12/1588/17357/Incidence-of-IDDM-In-Mauritian-Children-and. Besøkt 28. august 2022. 
  108. ^ Kalits, I.; Podar, T. (1. juni 1990). «Incidence and prevalence of Type 1 (insulin-dependent) diabetes in Estonia in 1988». Diabetologia. 6 (engelsk). 33: 346–349. ISSN 1432-0428. doi:10.1007/BF00404638. Besøkt 28. august 2022. 
  109. ^ «Differences by age and gender in the incidence of type 1 diabetes in Navarre, Spain (2009-2011)». europepmc.org. Besøkt 28. august 2022. 
  110. ^ Thunander, M.; Petersson, C.; Jonzon, K.; Fornander, J.; Ossiansson, B.; Torn, C.; Edvardsson, S.; Landin-Olsson, M. (1. november 2008). «Incidence of type 1 and type 2 diabetes in adults and children in Kronoberg, Sweden». Diabetes Research and Clinical Practice. 2 (engelsk). 82: 247–255. ISSN 0168-8227. doi:10.1016/j.diabres.2008.07.022. Besøkt 28. august 2022. 
  111. ^ a b Journalist, Nina Hernæs. «Ber helsepersonell slutte å kalle det «sukkersyke»». sykepleien.no. Besøkt 14. august 2022. 
  112. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 14. august 2022. 
  113. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 14. august 2022. «Også kjent som (...) sukkersyke, men det anses nå som et foreldet begrep» 
  114. ^ «sukkersyke, sukkersjuke». ordbokene.no (norsk). Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Besøkt 14. august 2022. 
  115. ^ «Nei, jeg har ikke spist for mye sukker!». Lev med diabetes.no. 28. august 2014. Besøkt 14. august 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]