Blodsukkerapparat
Et blodsukkerapparat (engelsk: glucose meter) er ofte et lite måleapparat, på størrelse med en mobiltelefon, som brukes av diabetikere for å måle blodsukkernivået.
Apparatet måler ofte blodet gjennom teststrimler, som festes til apparatet og brukes én gang. Teststrimmelen suger blodet opp. Noen apparat benytter testkassetter, med flere strimler på et bånd.[1] De fleste blodsukkerapparat er billige eller gratis.[2] Utstyret som trengs til hver måling (teststrimler) koster ofte mye. For å måle blodsukkeret med blodsukkerapparatet trengs det én dråpe blod.
Vanligvis benyttes en fingerstikker på én av fingertuppene for å få bloddråpen. Man kan med noen apparater også bruke blod fra for eksempel øreflippene og sidene på håndbaken.[3] Huden på fingrene varierer i tykkelse, blant annet på grunn av alder og vekt. For å tilpasse stikket best mulig, finnes det stikkere med justerbar stikkdybde.[4] Nålen i stikkeren benyttes kun til ett stikk. Noen stikkere kommer dog med seks nåler om gangen i en lansettrommel, som rulleres etter hvert stikk.[5]
I 2013 kom en ny, internasjonal ISO-standard; ISO 15197:2015. Standarden krever at 95 % av blodsukkermålinger utført med et blodsukkerapparat skal være innenfor ± 15 % av sann laboratoriemåling.
Flere blodsukkerapparat kan laste opp blodsukkermålinger til en datamaskin for å analysere målingene og generere rapporter.[6] Noen apparat kan dessuten sende verdiene til en app på mobiltelefonen,[7] eller til en insulinpumpe.
Blodsukkermåling[rediger | rediger kilde]
Blodsukker måles ofte i millimol glukose (druesukker) pr. liter blod, forkortet mmol/l. I USA og enkelte andre plasser, benyttes imidlertid måleenheten milligram glukose pr. liter blod, forkortet mg/dl. Personer med diabetes type 1 blir ofte anbefalt å holde blodsukkeret mellom 4 og 7 mmol/l.
En kontinuerlig vevsglukosemåler (også kalt CGM eller sensor) reduserer antallet blodsukker-målinger som trenger å utføres med blodsukkerapparat. Mange av sensorene er så nøyaktige at man ikke trenger å måle blodsukkeret med et blodsukkerapparat med mindre man tror målingene sensoren gjør er feil.[8]
Nøyaktighet[rediger | rediger kilde]
I 2013 kom en ny, internasjonal ISO-standard; ISO 15197:2015.[9] Standarden krever at 95 % av blodsukkermålinger utført med et blodsukkerapparat skal være innenfor ± 15 % av sann laboratoriemåling.[10] Dersom blodsukkerapparatet måler blodsukkeret til 20 mmol/L, tillater standarden at det reelle blodsukkeret er mellom 17- og 23 mmol/L. En blodsukkermåling som viser 5,6 mmol/L, kan bare ha et avvik på opptil 0,83 mmol/L.[11]
Blodsukkerapparat har blitt testet under ulike forhold. Ved for eksempel lav temperatur kan blodsukkerapparat over- eller underestimere blodsukkernivået.[12]
Unøyaktige blodsukkermålinger kan inntre på grunn av feil ved utstyr eller prøvetakingsteknikk.[13] Korrekt bruk minimerer risikoen for feilmålinger. Grundig håndvask er viktig fordi sukker på fingrene kan gi falske høye målinger. For lite blod som blir tilført teststrimmelen kan gi falskt lave målinger. [14]
Historie[rediger | rediger kilde]
De første blodsukkerapparatene ble introdusert i 1970-årene.[15]
Teststimler[rediger | rediger kilde]
I løpet av 1960-årene ble de første teststrimlene for å måle blodsukker tatt i bruk. Strimlene ble benyttet uten tilhørende blodsukkerapparat. En dråpe blod ble plassert på papirstrimmelen i et minutt, før det ble vasket av igjen. Sammenligning av fargen med nyanser på et diagram ga en grov indikasjon på blodsukkernivået.[16] Etter hvert som nøyaktigheten på elektroniske blodsukkerapparat og forsikringsdekning ble bedre, ble bruken av strimlene mindre utbredt.
I enkelte blodsukkerapparat, spesielt eldre typer, må brukeren legge inn en kode i blodsukkeret når hen åpner en ny pakke teststrimler.[17] Teststrimlene inneholder enzym, styrken på enzymene kan variere. Dette må blodsukkerapparatet ta høyde for, og det ble lagt til en kode på hver boks med teststrimler, som brukeren manuelt måtte skrive inn på blodsukkerapparatet. Ved å tilordne en kode til hver batch med strimler, kunne måleren forhåndsprogrammeres til å forvente en viss styrke på enzymet. Nyere blodsukkerapparat koder teststrimlene automatisk.[18]
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
F.v: Måleapparat, teststrimler, lansettrommel og fingerstikker. -
Nålen i fingerstikkeren byttes ved behov. Stikkeren på bildet har kun én nål som må byttes mellom hvert stikk. -
Fingeren stikkes. -
Blodet suges opp i teststrimmelen, resultatet vises.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Accu-Chek Mobile». Accu-Chek® (norsk). Besøkt 4. oktober 2022.
- ^ Christophersen, s. 121
- ^ Lundberg, Ulrika. «7 tips til vellykket stikking». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2022.
- ^ Christophersen, s. 122
- ^ «Accu-Chek Fastclix Lansetttromler - 204 lansetter». www.vitusapotek.no (norsk). u.d. Besøkt 4. oktober 2022.
- ^ Christophersen, s. 130
- ^ Borthen, s. 22
- ^ «All About Continuous Glucose Monitors for People with Diabetes - UAB Medicine News - UAB Medicine». www.uabmedicine.org. Arkivert fra originalen 26. oktober 2022. Besøkt 26. oktober 2022.
- ^ Lazarte, Maria (19. juni 2013). «More accurate self-testing results for diabetes patients with new ISO standard». ISO (engelsk). Besøkt 7. januar 2023.
- ^ Christophersen, s. 129
- ^ «EN ISO 15197:2015 - In vitro diagnostic test systems - Requirements for blood-glucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus (ISO 15197:2013)». iTeh Standards (engelsk). 30. september 2015. Besøkt 1. februar 2023.
- ^ Hanås, s. 98
- ^ «Blodsukkerapparat og riktig bruk av disse». www.diabetes.no (norsk). 24. oktober 2022. Besøkt 1. februar 2023.
- ^ Hanås, s. 99
- ^ Clarke, S. F.; Foster, J. R. (1. januar 2012). «A history of blood glucose meters and their role in self-monitoring of diabetes mellitus». British Journal of Biomedical Science. 2. 69: 83–93. ISSN 0967-4845. PMID 22872934. doi:10.1080/09674845.2012.12002443. Besøkt 8. februar 2023.
- ^ «Testing your glucose: a look back through time | FreeStyle Glucose Meters». freestylediabetes.co.uk (engelsk). Besøkt 8. februar 2023.
- ^ Borthen, Ulf (2017). Livet med diabetes. no: Helsefagarbeidere i Delta. s. 22. ISBN 9788299963855.
- ^ «All About Test Strip Coding». www.bionime.com. u.d. Besøkt 1. februar 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christophersen, Yngvar (2018). «Blodsukkermåling». Mestring av livet med diabetes. Vigmostad & Bjørke. s. 121–130. ISBN 9788241914430.
- Hanås, Ragnar (2021). Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 98–99. ISBN 9788202699222.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Glucose meters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Symptomer |  | |
|---|---|---|
| Blodprøver | ||
| Behandling og utstyr | ||
| Komplikasjoner | ||
| Organisasjoner | ||
| Annet | ||