Martinus Muskens
| Martinus Muskens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Martinus Petrus Maria Muskens 11. des. 1935[1]  Heusden | ||
| Død | 17. apr. 2013 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1962–), katolsk biskop (1994–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Martinus Petrus Maria Muskens, også Tiny Muskens (født 11. desember 1935 i Elshout i Noord-Brabant i Nederland, død 17. april 2013 i Teteringen), var katolsk biskop av Breda.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Martinus Muskens ble ordinert til prest for bispedømmet 's-Hertogenbosch av biskop Wilhelmus Marinus Bekkers den 16. juni 1962. Han studerte misjonsteologi i Nijmegen, og tilbragte mange år i Indonesia. I åtte år ledet han Den indonesiske katolske bispekonferanses dokumentasjonssentrum.
Fra 1978 til 1994 var han rektor ved den pavelige Collegio Olandese i Roma, som på den tiden knapt hadde noen nederlandske, men mange asiatiske og afrikanske prestestudenter. Han gjorde middelalderkirken for friserne, svært nær Peterskirken, til et blomstrende nederlandsk samfunn av romerske innbyggere og pilegrimer til «den evige stad».
Biskop[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til biskop av Breda 23. juli 1994 av pave Johannes Paul II. Biskop emeritus av Breda, Hubertus Ernst, bispeviet ham den 26. november samme år i St. Gertrudiskerk i Bergen op Zoom; medkonsekratorer var erkebiskop Leo Soekoto S.J., erkebiskop av Jakarta i Indonesia, og Peter Turkson, erkebiskop av Cape Coast i Ghana. De to medkonsekratorene hyllet hans internasjonale erfaring; den ene var hans biskop i Jakarta i mange år, og han hadde kjent den andre siden han var student i Roma.
Muskens var den første av Bredas til da ni biskoper som ikke var født i samme bispedømme og aldri hadde studert eller arbeidet der. Mange år i utlandet, inkludert i Indonesia og Roma, samt mange reiser rundt i verden, gjorde at han var ganske ukjent i Nederland.
Den da ukjente biskopen gjorde seg raskt bemerket fordi han var aktiv på det sosiale område. Muskens ble berømt på grunn av sin uttalelse på VPRO-fjernsynet om at en stakkar som ikke lenger har mulighet til å kjøpe noe, ikke gjør feil hvis han stjeler brød fra bakeren. Muskens' rundstykke ble et ordtak i Nederland. Den oppbragte lederen av det liberale parti Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD), Frits Bolkestein, forsvarte middelklassen, irettesatte offentlig den tilstedeværende biskopen og dro uten å vente på biskopens svar.
Muskens hadde sovet under broene i Amsterdam med hjemløse, han jobbet som frivillig på et aldershjem, og fikk til og med ingen støtte blant sine bispekolleger da han tryglet om kondomer i stedet for AIDS. I anledning bispedømmets 150-årsdag i 2003 ønsket biskopen å utlyse en pengeinnsamling for en bispedømmesynode. I Roma ble det gjort klart for biskopen at dette kanskje ikke var en så god idé likevel. Muskens, godt kjent i Vatikanets kretser, forsto hva som var ment: ingen synode.
Mange år i Indonesia hadde biskop Muskens lenge vært overbevist om at interreligiøs dialog mellom kristne og muslimer var nødvendig. Likevel er en fruktbar og seriøs dialog ikke mulig, sa han, så lenge Saudi-Arabia fortsatt forbød bygging av kirker.[2]
Den alltid svært aktive biskopen ble rammet av to slag i 2001. Han kom til hektene etter flere terapier, men det var ikke snakk om bedring. Den 31. oktober 2007 innvilget pave Benedikt XVI hans avskjedssøknad av helsemessige årsaker.
Biskop Martinus Muskens ordinerte selv sin etterfølger Hans van den Hende fra bispedømmet Groningen til koadjutor-biskop av Breda. Han trakk seg senere som «Broder Martinus» (oblat) hos benediktinerne i Teteringen.
Breda kommune gjorde ham til æresborger i byen i 2009.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Paolo Giobbe (1880-1972) *1925
- Kardinal Bernardus Johannes Alfrink (1900-1987) *1951
- Biskop Hubertus Cornelis Antonius Ernst (1917-2017) *1967
- Biskop Martinus Muskens (1935-2013) *1994[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ODIS, oppført som Martinus Muskens, ODIS ID PS_114672[Hentet fra Wikidata]
- ^ Katholiek Nederland. Februar 2006[død lenke]
- ^ catholic-hierarchy.org muskens, lest 3. mars 2022