Martin Roos (biskop)
Martin Roos | |||
---|---|---|---|
Født | 17. okt. 1942 (81 år) Satchinez | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1971–), katolsk biskop (1999–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Tyskland Romania | ||
Utmerkelser | Order of Cultural Merit (2004) | ||
Våpenskjold | |||
Martin Roos (født 17. oktober 1942 i Satchinez (Knees) i kongeriket Romania) er en rumensk-tysk (banatschwabisk) prelat og emeritert katolsk biskop av Timișoara.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Martin Roos fullførte barneskolen på fødestedet og gikk på ungdomsskolen i Alba Iulia (Karlsburg) mellom 1957 og 1961. Han begynte også sine teologiske studier i Alba Iulia, men fortsatte fra 1962 til 1969 i Vest-Tyskland ved Philosophisch-Theologische Hochschule Königstein.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet den 3. juli 1971 av Karl Joseph Leiprecht, biskop av Rottenburg. Han var sjelesørger i Stuttgart-Obertürkheim (1971–1973) og i Stimpfach (1973–1990). Etter den rumenske revolusjonen i 1989 tillot hans biskop, Walter Kasper, ham å vende tilbake til fødelandet.
Deretter arbeidet han blant annet for Priesterwerk St. Gerhard.
Biskop av Timișoara[rediger | rediger kilde]
Den 24. juni 1999 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av bispedømmet Timișoara, grunnlagt i 1930. Han ble ordinert til biskop av den apostoliske nuntius til Romania, erkebiskop Jean-Claude Périsset, den 28. august 1999. Medkonsekratorer var biskopen av Szeged-Csanád, Endre Gyulay, og Johannes Kreidler, hjelpebiskop i Rottenburg-Stuttgart bispedømme. Biskop Sebastian Kräuter overrakte ham hyrdestaven.
Med utnevnelsen opplevde bispedømmet Timișoara en fornyelse. Den administrativ organisering ble endret, aktivitetsstrategien likeså . Etter å ha tiltrått søkte Martin Roos etter de mest effektive måter å omorganisere bispedømmet blant annet under hensyntagen til dets sammensatte etnisitet: ungarere, tyskere, rumenere, bulgarere, kroater, tsjekkere og slovaker. På slutten av 2000 ble bispedømmet administrativt omorganisert, med tre erkediakonier: Mureș, Timiș og Banatului Montan, og åtte dekanater. På sentralt nivå ble Bispedømmets ungdomssenter, Bispedømmets katekesenter, Kulturminnekontoret etablert og Domkapitlet, det eneste aktive i landet, oppdatert. Den mest påtrengende og viktigste aksjonen gjaldt den permanente videreutdannelse av presteskapet gjennom kurs og direkte praksis for prester under de såkalte «sabbatsukene». Hvert år, i løpet av en uke tilbrakt i bispedømmesenteret, omskolte prestene seg i tråd med teologiske studier, setter seg inn i administrative aktiviteter og har direkte kontakt med biskopen og administrativt personale.
Fremme av åndelig fellesskap ble styrket ved pilegrimsreiser organisert for å viktige steder i bispedømmet: Katedralen, Maria Radna-basilikaen, Maria Ciclova og Cenad-kirkene.
Den 4. februar 2011 tildelte det teologiske fakultet i Fulda ham en æresdoktorgrad på grunn av hans tjenester til forskningen innen kirkehistorien til Banatområdet samt til studier og utdanningsutveksling, spesielt i presteutdanning, mellom bispedømmene Timișoara og Fulda. Den apostoliske nuntius til Tyskland, erkebiskop Jean-Claude Périsset og biskop Heinz Josef Algermissen samt rektor Christoph Gregor Müller og regens Cornelius Roth deltok i den eukaristiske feiring i kapellet til bispeseminaret.[1]
Pave Frans innvelget hans aldersrelaterte avskjedssøknad den 16. mai 2018.[2] Hans etterfølger ble József-Csaba Pál.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Jean-Claude Périsset (1939- ) *1997
- Biskop Martin Roos (1942–) *1999[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Ehrendoktor-Würde für Bischof ROOS von Temeswar - Hrabanus-Maurus-Akademie». osthessen-news.de. 4. februar 2011. Besøkt 16. mai 2018.
- ^ «Rinuncia del Vescovo di Timişoara (Romania) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 16. mai 2018. Besøkt 16. mai 2018.
- ^ www.catholic-hierarchy.org roos, lest 17. mai 1999
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Martin Roos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons