Martin Olav Vadset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Olav Vadset
Født22. november 1930Rediger på Wikidata
Død1. mai 2018Rediger på Wikidata (87 år)
Beskjeftigelse Militær lederRediger på Wikidata

Martin Olav Vadset (født 22. november 1930 i Skodje, død 1. mai 2018 i Oslo[1]) var en norsk offiser i Hæren, med grad som generalløytnant. Han var leder for FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO) i over tre år. Han har også vært utstasjonert som FN-observatør i Irak, Kambodsja og Iran.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Vadset tok befalsskolen i 1949 og ble sersjant i Garden, hvorpå han tok Hærens krigsskole i årene fra 1952 til 1954. Han tjenestegjorde ved Brig N i noen år, og i 1962 gikk han ut av Hærens stabsskole som kompanisjef. Senere gjennomgikk han NATO Staff College i England, og var som oberstløytnant lærer ved Hærens Stabsskole fra 1972, og ledet stabsskolen fra 1975 etter et kortere opphold ved Brig N. Da den norske bataljonen i UNIFIL ble opprettet i Libanon i 1978, gikk Vadset etter kort tid inn som nestkommanderende for selve FN-styrken UNIFIL. Året etter ble han den første norske operativt nestkommanderende (Deputy Force Commander) i UNIFIL, under øverstkommanderende Emmanuel A. Erskine som Vadset hadde gått på samme kull med ved Staff College i England i 1968. I Libanon var situasjonen svært spent de første årene, og særlig major Haddad og SLA gjorde UNIFIL til skyteskive for politisk misnøye med FNs engasjement.[2] I 1980 startet han ved toårskurset NATO Defence College i Roma.

I årene 198183 var Martin Vadset toppleder i Hæren i Norge, først som statbssjef i Hærstaben (HST), deretter som generalmajor og kommandør for landstridskreftene i Nord-Norge. Her ledet han også NATOs operasjonssenter nord utenfor Bodø. I denne stillingen fikk han 5. mars 1986 hovedansvaret for Vassdal-ulykken under øvelse «Anchor Express», en tragedie nord for Evenes hvor 16 ingeniørsoldater ble tatt av snøskred.[3]

En regjeringsoppnevnt granskingskommisjon gransket øvingen, som Vadset var øverste leder for, og fastslo at øvelsen hadde sviktende rutiner for kommando- og ansvarsforhold.

Oberst og brigadesjef Arne Pran sto frem og tok på seg ansvaret for Vassdal-ulykken, som inntraff 5. mars 1986. Vadset, som var øvingsleder, fikk i juli 1986 sterk kritikk for feilvurderinger i forkant av ulykken av en granskingskommisjon. Vadset avviste kritikken, og politiet henla saken mot ham og de andre offiserene i øvingsledelse, mars 1987. I årene etter ville Vadset hverken snakke om ulykken eller ta på seg noe ansvar for ulykken, og Vadset fikk senere opprykk som generalløytnant.[trenger referanse]

Under avslutningen av granskingen var Vadset sjef for Distriktskommando Sørlandet (DKS) i Kristiansand, og dro derfra til stillingen som leder for offiserskorpset United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) som overvåket våpenhvilen i Midtøsten. Her planla han FN-styrken UNIIMOG som overtok i kampområdene etter fredsslutningen mellom Iran og Irak. FNs generalsekretær Javier Perez de Cuellar kalte Vadset til å bistå ved opprettelsen av United Nations Transition Assistance Group (UNTAG) i Namibia, og United Nations Transitional Authority in Cambodia (UNTAC) i Kambodsja i 1988, og han forble i FN-tjeneste ut karrieren, til 1990.

Etter endt tjeneste var Vadset blant annet utsending for OSSE til Nagorno-Karabakh i Kaukasus. I pensjonsårene var han en ivrig talsperson for sterkt engasjement gjennom FN, ikke minst militære styrkebidrag til fredsoperasjoner.[trenger referanse]

Biografi[rediger | rediger kilde]

  • Martin Vadset og W. Biermann: UN peacekeeping in trouble. Lessons learned from the former Yugoslavia. Ashgate 1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Forsvaret[død lenke] - «Norske erfaringer - FN-veteran på høyt nivå», 22. mai 2008.
  • NOU 1986:20, 1986 Skredulykken i Vassdalen 5. mars 1986. Rapport fra granskingskommisjonen oppnevnt av Justisdepartementet 7. mars 1986. Avgitt til Justisdepartementet 7. juli 1986.
  • O. Breidlid, T. Hiorth Oppegaard og P. Torblå (red.): Hæren etter Annen verdenskrig: 1945–1990, 1990.