Marie Pierre Kœnig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marie Pierre Kœnig
Eisenhower and Koenig in Paris, 1944.jpg
General Kœnig (med stav) sammen med Omar Bradley og Arthur Tedder i Paris i 1944
Født 10. okt. 1898
Caen
Død 2. sep. 1970
Neuilly-sur-Seine
Begravet Cimetière de Montmartre
Parti Rassemblement du peuple français
Statsborger Frankrike
Utmerkelse Æreslegionen, medlem av Frigjøringsordenen, Croix de guerre 1914–1918, Croix de guerre 1939–1945, Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, Médaille de la Résistance, Médaille coloniale, croix du combattant, Distinguished Service Order, følgesvenn av Order of the Bath, storkors av George Is orden, Médaille militaire, Médaille Interalliée 1914-1918, Médaille commémorative de la guerre 1914-1918, Médaille de l'Aéronautique, Ordenen for landbruksfortjenester, Médaille des Évadés, Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945, Médaille commémorative des services volontaires dans la France libre, Médaille de la Reconnaissance française, Ordenen Virtuti Militari, Storkors av St. Olavs Orden, Marskalk av Frankrike, storkors av Eikekroneordenen, storkors av Alaouite-ordenen, storkors av Kroneordenen, kommandør av Legion of Merit, Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster

Marie-Pierre Kœnig (født 10. oktober 1898 i Caen, død 2. september 1970 i Neuilly-sur-Seine), i Frankrike ofte kjent som Pierre Kœnig eller Général Kœnig, var en fransk politiker og offiser under første og andre verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marie Pierre Kœnig ble født i Normandie i Frankrike. Etter å ha tatt studenteksamen ble han i 1917 innrullert i hæren og deltok i kampene under første verdenskrig. Året etter ble han offiserselev. Heretter vendte han tilbake til sin enhet og utmerket seg.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Efter verdenskrigen gjorde han tjeneste ved de franske styrker i Marokko.

Annen verdenskrig: Da andre verdenskrig brøt ut i Europa, var han som kaptein med de franske styrker som ble sendt for bistå i Norge. Etter Frankrikes nederlag slapp han unna med fiskebåt over Kanalen til England fra Bretagne. I London ble han med Charles de Gaulles frie franske styrker, hvor han ble utnevnt til oberst.

I 1941 tok han del i Syria-Libanon-felttoget. Kœnig ble senere utnevnt til general, og fikk kontrollen over den frie franske brigaden i Egypt. Brigadens 3700 mann sto imot fem av aksemaktenes divisjoner, dvs. rundt 45 000 mann, i 16 dager under slaget om Bir Harkeim, helt til de fikk ordre om å evakuere 11. juni 1942. Videre ledet han de frie franske styrkene som tok del i Normandie-invasjonen, og ble en av de Gaulles militærrådgivere. I juni 1944 fikk han kommandoen over franske motstandsmenn som han skulle forene under de Gaulles kommando. 21. august ble han militærguvernør for Paris. For sin innsats under krigen ble han tildelt Frigjøringsordenen.

Etterkrigstiden: Etter krigen kommanderte Kœnig den franske hæren under okkupasjonen av Tyskland inntil 1949. Den 30. august 1946 organiserte han med 'Verordnung Nr. 57' som nytt tysk forbundsland Rheinland-Pfalz, bestående av regjeringsdistriktene basert i Trier, Montabaur, Koblenz og Mainz og regionen Pfalz. Han bestemte også at hovedstaden skulle være Mainz.

I 1951, etter å ha trukket seg tilbake, ble han valgt som gaullist-representant til Frankrikes nasjonalforsamling, og var forsvarsminister to ganger i 1954 og 55, under statsministrene Pierre Mendès-France og Edgar Faure.

Kœnig døde i 1970. I 1984 ble han posthumt utnevnt til fransk marskalk.

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Marie-Pierre Kœnig – bilder, video eller lyd