Hopp til innhold

Marie-Pierre Kœnig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marie-Pierre Kœnig
General Kœnig (med stav) sammen med Omar Bradley og Arthur Tedder i Paris i 1944
FødtMarie Joseph Pierre François Kœnig
10. okt. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Caen[2][5]
Død2. sep. 1970[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (71 år)
Neuilly-sur-Seine
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (2nd Legislature of the French Fourth Republic, Bas-Rhin, 1951–1955)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (3rd Legislature of the French Fourth Republic, Bas-Rhin, 1956–1958)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1951–1955)
  • militærguvernør i Paris (1944–1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Malherbe
PartiRassemblement du peuple français
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Montmartre[7]
Medlem avAcadémie des sciences morales et politiques
Europarådets parlamentarikerforsamling
De frie franske styrker[8]
Utmerkelser
34 oppføringer
Storkors av Æreslegionen[9]
Medlem av Frigjøringsordenen (1942)[10][9]
Croix de guerre 1914–1918
Croix de guerre 1939–1945[9]
Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures
Médaille de la Résistance (1947) (sammen med: Rosett)[11][9]
Médaille coloniale
Croix du combattant
Distinguished Service Order
Følgesvenn av Order of the Bath
Storkors av George Is orden
Médaille militaire (1918)[12]
Médaille Interalliée 1914-1918
Médaille commémorative de la guerre 1914-1918
Médaille de l'Aéronautique
Médaille des Évadés
Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945
Médaille commémorative des services volontaires dans la France libre
Médaille de la Reconnaissance française
Ordenen Virtuti Militari
Storkors av St. Olavs Orden
Storkors av Eikekroneordenen
Storkors av Alaouite-ordenen
Storkors av Kroneordenen
Kommandør av Legion of Merit
Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster[9]
1. klasse av Suvorovordenen
Storkors av Dannebrogordenen
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen
Storkors av Iftikhar-ordenen[9]
Anjouans stjernes orden
Legionær av Legion of Merit
Kommandørkors av Virtuti Militari
Dannebrogordenen

Marie-Pierre Kœnig (født 10. oktober 1898 i Caen, død 2. september 1970 i Neuilly-sur-Seine), i Frankrike ofte kjent som Pierre Kœnig eller Général Kœnig, var en fransk politiker og offiser under første og andre verdenskrig.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Kœnig, 1969
Kœnig, 1969

Kœnig ble født i Normandie i Frankrike. Etter å ha tatt studenteksamen ble han i 1917 innrullert i hæren og deltok i kampene under første verdenskrig. Året etter ble han offiserselev. Heretter vendte han tilbake til sin enhet og utmerket seg.[trenger referanse]

Etter første verdenskrig gjorde han tjeneste ved de franske styrker i Marokko.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Da andre verdenskrig brøt ut i Europa, var han som kaptein med de franske styrker som ble sendt for bistå i Norge.

Han deltok senere i Slaget om Frankrike og etter nederlagaet slapp han unna med fiskebåt over Den engelske kanalen til England fra Bretagne. I London ble han med Charles de Gaulles frie franske styrker, hvor han ble utnevnt til oberst.

I 1941 tok han del i Syria-Libanon-felttoget. Kœnig ble senere utnevnt til general, og fikk kontrollen over den frie franske brigaden i Egypt. Brigadens 3700 mann sto imot fem av aksemaktenes divisjoner, dvs. rundt 45 000 mann, i 16 dager under slaget om Bir Hakeim, helt til de fikk ordre om å evakuere 11. juni 1942. Videre ledet han de frie franske styrkene som tok del i Normandie-invasjonen, og ble en av de Gaulles militærrådgivere. I juni 1944 fikk han kommandoen over franske motstandsmenn som han skulle forene under de Gaulles kommando. 21. august ble han militærguvernør for Paris. For sin innsats under krigen ble han tildelt Frigjøringsordenen.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen kommanderte Kœnig den franske hæren under okkupasjonen av Tyskland inntil 1949. Den 30. august 1946 organiserte han med 'Verordnung Nr. 57' som nytt tysk forbundsland Rheinland-Pfalz, bestående av regjeringsdistriktene basert i Trier, Montabaur, Koblenz og Mainz og regionen Pfalz. Han bestemte også at hovedstaden skulle være Mainz.

I 1951, etter å ha trukket seg tilbake, ble han valgt som gaullist-representant til Frankrikes nasjonalforsamling, og var forsvarsminister to ganger i 1954 og 1955, under statsministrene Pierre Mendès-France og Edgar Faure.

Kœnig døde i 1970. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.

I 1984 ble han posthumt utnevnt til marskalk av Frankrike.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Marie-Pierre Koenig, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marie-Pierre-Koenig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b archives.calvados.fr, besøkt 5. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Pierre Koenig, Munzinger IBA 00000000070, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1051210151, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1051210151, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=koenig;oc=4, oppført som Pierre Koenig[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.memoiredeshommes.sga.defense.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=koenig;oc=4, besøkt 5. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ordredelaliberation.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.memoiredeshommes.sga.defense.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ archives.calvados.fr[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]