Margot Frank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Margot Betti Frank
Margot Frank
Margot Frank op het Joods lyceum.jpg
Født16. februar 1926,
Frankfurt am Main, Tyskland
Dødmars 1945 (19 år)
konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen
Far Otto Frank
Mor Edith Frank-Holländer
Søsken Anne Frank, Eva Schloss
Beskjeftigelse Flyktning
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene, Tyskland, statsløshet
Livssyn Jødedom

Monumentet for Otto Franks døtre i Bergen-Belsen

Margot Betti Frank (født 16. februar 1926 i Frankfurt am Main, død i mars 1945 i Bergen-Belsen[1]) var en tysk-jødisk jente. Hun var Anne Franks eldre søster og datter av Edith Frank-Holländer og Otto Frank. Margot var oppkalt etter morens søster, Bettina Holländer.

Av flere overlevende beskrives Margot som den perfekte datteren. Hun var rolig og høflig og fikk gode karakterer. Etter den andre verdenskrig ville hun emigrere til mandatområdet i Palestina og arbeide som jordmor.

Flukten til Nederland[rediger | rediger kilde]

Frem til 1933, da Adolf Hitler og nasjonalsosialistene overtok makten, bodde familien i Tyskland. Fordi de var såkalte «heljøder», valgte de å flykte til Nederland, der de slo seg ned i Amsterdam. Den første som reiste, var faren Otto på sommeren 1933, og i september samme år fulgte konen Edith etter. Anne og Margot flyttet da midlertidig til bestemoren i Aachen. Da de hadde kommet i orden og funnet et sted å bo, fulgte Margot og to av Ediths brødre tre måneder senere. Den siste som flyktet til Nederland var Anne; hun ankom i februar 1934.

Etter at Nederland hadde blitt invadert, forbød tyskerne jøder å gå på ikke-jødiske skoler, og Margot fortsatte skolegangen sammen med Anne på det Jødiske Lyceum.

Familien går under jorden[rediger | rediger kilde]

5. juli 1942 mottok Margot en innkalling til fra tyskerne. Hun skulle settes i arbeid i en arbeidsleir. Foreldrene Otto og Edith hadde allerede forutsett dette, og hadde satt i gang arbeide med et skjulested. Den opprinnelige planen var at de skulle gå under jorden 16. juli, men på grunn av Margots innkallelse ble de tvunget til å gå under jorden allerede neste dag. På kvelden hjalp Jan og Miep Gies familien med å flytte de siste tingene til stedet som var kjent som «Achterhuis», og før solen stod opp den neste morgenen syklet Miep og Margot til skjulestedet bak Ottos kontor på Prinsengracht 263. Anne, Otto og Edith forlot hjemmet sitt en halv time etter Margot og gikk til fots til Prinsengracht. Senere flyttet tre andre jøder inn i skjulestedet hos dem, familievennene Peter, Auguste og Hermann van Pels. I november 1942 kom husholdningens siste medlem, Fritz Pfeffer.

Inngangen til skjulestedet ble gjemt bak et bokskap som kunne dreies bort, bygget av Johannes Kleiman.

4. august 1944[rediger | rediger kilde]

Etter at familien hadde vært under jorden i mer enn to år, ble familien og menneskene de delte skjulestedet med forrådt. 4. august stormet politiet bygningen etter å ha fått et anonymt tips og arresterte alle beboerne i «Achterhuis» sammen med to av hjelperne, Victor Kugler og Johannes Kleiman. Etter å ha tilbrakt fire dager i fengsel, sattes de åtte jødene på togtransport til Westerbork øst i Nederland 8. august 1944. I Westerbork ble de plassert i straffeblokken fordi de ikke hadde meldt seg frivillig, og satt i arbeid med å demontere batterier. Arbeidet var usunt, men de kunne i det minste snakke sammen mens de gjorde det.

Auschwitz-Birkenau og Bergen-Belsen[rediger | rediger kilde]

Fra Westerbork ble familien sendt videre inn i Tyskland. Etter en tre dager lang og forferdelig togreise ankom de Auschwitz-Birkenau midt på natten. Der skiltes kvinner og menn, og dette var siste gang familien var samlet. Etter 5. september hørte og så Margot ikke mer fra eller om faren, og etter en stund gikk hun, Anne og Edith ut fra at han hadde blitt sendt til gasskamrene og ikke levde lengre.

Margot og Anne ble etter en utvelgelse i oktober 1944 satt på transport til Bergen-Belsen, der hun døde av tyfus, bare få dager før søsteren Anne, i mars 1945, og få uker før leiren ble befridd.

Som Anne skrev også Margot dagbok, men denne ble aldri funnet igjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]