Margaret Reid
| Margaret Reid | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1912 | ||
| Død | 1974 | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Krigsmedaljen | ||
Margaret Grant Reid (født 1912, død 1974[1]) var en britisk stenograf og etterretningsmedarbeider under andre verdenskrig. Hun giftet seg i 1942 med offiseren Cuthbert de Renzy Martin og er også kjent under navnet de Renzy Martin.[1]
Reid hadde skotske foreldre og var utdannet filolog ved Girton College ved University of Cambridge. Fra 1938 til 1939 var hun Frank Foleys sekretær i Berlin og de hadde forlot Berlin i slutten av august 1939 på grunn av den spente situasjonen.
Etter det tyske angrepet på Norge flyktet hun fra Oslo sammen med Foley og andre medarbeidere ved den britiske legasjonen. Reids dagbok fra de dramatiske aprildagene er et verdifullt historisk dokument som skildrer den norske overkommandoens ferd gjennom Gudbrandsdalen til Molde. Gjennom Reids er detaljer fra Ruges samtaler med Foley og andre kjent. Manuskriptet ble forfattet da hun var tilbake i London. Boken ble gitt ut på norsk av Leif C. Rolstad i samarbeid med Arvid S. Kapelrud. Reids etterlatte dokumenter er oppbevart ved University of Leeds.[2] Reid var ekspert på chiffersystemer og kodet meldinger som ble sendt til London.
Etter oppholdet i Norge ble Foley leder av etterretningstjenestens skandinaviske/norske avdeling, stadig med Reid som sekretær.[3] Reide reiste blant annet sammen med Foley til Lisboa på feltarbeid, hennes rolle kan blant annet ha vært å gi inntrykk av at Foley var på ferie med sin niese.[4] Hun ble værende i den norske avdelingen og arbeidet senere for Eric Welsh og John M. Turner. I 1943 sluttet hun i SIS. Reid ble tildelt Krigsmedaljen av kong Haakon og ble utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire.
I Norge[rediger | rediger kilde]
I august 1939 ble Foley og hans sekretær Margaret Reid sendt til Norge hvor Foley var legasjonssekretær og samtidig agent for MI6. Fra Oslo sendte de blant annet meldinger om den tyske marinen på vei mot Norge. Før de forlot Oslo brente de den britiske legasjonens arkiver. Foley og Reid forlot Oslo sammen med resten av legasjonens medarbeidere, personell fra den franske og den amerikanske legasjonen flyktet også mot Hamar 9. april 1940. Foley tok med sin radiosender og denne ble brukt første gang 9. april på Høsbjør ved Mjøsa. Høsbjør ble forlatt samme kveld, noen reiste mot Elverum, mens Foley, Reid og andre fra legasjonen reiste mot Lillehammer av frykt for fremrykkende tyske styrker. På grunn av norsk mobilisering reiste de til Otta samme natt. 10. april fortsatte den britiske gruppen til Åndalsnes der de etablerte seg på Grand Hotell Bellevue. Fra Åndalsnes sendte de kodete meldinger via radiosenderen på Vigra til Storbritannia.
Foley og Reid returnerte 13. april til Øyer der Otto Ruge hadde satt opp overkommandoen. Foley satte general Ruge i forbindelse med London via radiosenderen på Vigra med forbindelse til Wick i Skottland. Fra Lillehammer til Vigra gikk meldingene med fjernskriver. Radiosenderen på Vigra ble bombet 15. april og vanskeliggjorde arbeidet. Tyske fly forsøkte også å bombe telegrafstasjonen på Lillehammer. Da tyske fallskjermsoldater besatte Dombås ble telefonlinjen over Grotli og Geiranger brukt i stedet for hovedlinjen over Dombås og Lesja. 16. april fikk de igjen satt opp sin egen radiosender (som kom med en annen av legasjonens biler fra Sverige) og var ikke avhengige av norske linjer. Foleys radiosender sørget for at Otto Ruge og overkommandoen kunne kommunisere med London. Foley og Reid fulgte hærens overkommando nordover og ble 1. mai evakuert fra Molde av den britiske marine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Reid, Margaret og Leif C. Rolstad (1980): April 1940: en krigsdagbok. Margaret Reids dagbok. Med forord av Magne Skodvin. Oslo: Gyldendal forlag ISBN 978-82-05-12148-5
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Papers of Margaret Grant Reid» (PDF). Leeds University Library. 1985/2004. Arkivert fra originalen (PDF) 28. august 2016. Besøkt 27. august 2016. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Kramish, Arnold (1987). Griffen - den største spionhistorien. Oslo: Cappelen. ISBN 8202107431.
- ^ Ulstein, Ragnar (1989). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. ISBN 8202124018.
- ^ Smith, By Michael (27. desember 2004). «Mrs Foley's diary solves the mystery of Hess». The Telegraph. Besøkt 27. august 2016.