Marcel Lychau Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcel Lychau Hansen
Født2. okt. 1965Rediger på Wikidata (58 år)
NasjonalitetDanmark
Dømt forBrannstiftelse

Marcel Lychau Hansen, bedre kjent som Amagermannen, (født 2. oktober 1965[1]) er en dansk voldtektsforbryter og dobbeltmorder som i Københavns Byret den 22. desember 2011 ble idømt fengsel på livstid for ett rovmord, ett sexdrap samt seks voldtekter, herav én firedobbel, begått i tiden fra den 16. februar 1987 til den 25. september 2010.[2][3]

Marcel Lychau Hansen ble født den 2. oktober 1965. Han vokste opp i Tilburg Allé i DragørAmager. Han gikk på Skelgårdsskolen i Tårnby. Lychau stiftet familie på Holdkærs Ager i Kastrup i 1988 med en ungdomskjæreste. De ble aldri gift og gikk fra hverandre etter nesten 20 års samliv i 2007. Sammen fikk de to sønner.[4]

Tidligere beskjeftigelse[rediger | rediger kilde]

Lychau Hansen arbeidet i 1980-årene som flyttemann i storebrorens flytteforretning tilknyttet 3x34 samt frem til sin anholdelse arbeidet han de siste ca. tolv år på nattskift som rengjøringsmann for SAS i hangaren i Københavns Lufthavn. Dessuten har han også vært aktiv fotballspiller i Sundby Boldklub, og han var inntil sin anholdelse aktiv fotballtrener for FC Amager og sist AB Tårnby, hvor han sa opp dagen før han ble anholdt.[4]

Mord[rediger | rediger kilde]

Rovmordet på Edith Andrup i 1987[rediger | rediger kilde]

Den 16. februar 1987 ble en gjerningsmann lukket inn hos den 73-årige enkefrue Edith Louise Andrup (9. april 1913 – 16. februar 1987) i hennes leilighet på Brøndkærvej i Valby. Her bedøvet han Edith med eter hvoretter han drepte henne ved å kvele henne med sine bare hender. Etter mordet stjal han hennes smykker og penger og etterlot seg et tent stearinlys samt fire åpne gassbrytere i kjøkkenet i et forsøk på å sprenge leiligheten.[5] Marcel Lychau Hansen skulle ifølge tiltalen én måned innen mordet ha hjulpet Edith som flyttemann med å flytte hennes møbler. Lychau Hansen ble avhørt flere ganger av politiet i 1987, men ble aldri siktet for mordet før 2010.[6] Ved Københavns Byret den 22. desember 2011 ble han dømt skyldig for rovmordet, men også for forsøk på brannstiftelse som kunne bringe andre menneskers liv i fare.

Sexdrapet på Lene Rasmussen i 1990[rediger | rediger kilde]

Her ses Pinseskoven, som i likhet med Fasanskoven som kun befinner seg få kilometer derfra, er en tett bevokst bjerkeskog.

Den 29. august 1990 hadde den 40-årige skolelærerinnen Lene Buchardt Rasmussen syklet hjemmefra sin leilighet i Peter Sabroesgade i Københavns Sydvestkvarter. Hun hadde medbrakt en kikkert, da hun ville studere fugler på Kalvebod Fælled ved Vestamager. Men da hun ikke kom hjem igjen om aftenen, slo hennes mann alarm til politiet. Dagen etter, den 30. august 1990, ble det iverksatt ettersøkning av politiet, både med helikopter og hunder. Politiets helikopter fant den 3. september 1990 hennes sykkel, som sto parkert opptil et tre i Fasanskoven. Senere samme dag fant man også liket av Lene Buchardt Rasmussen. Hun var blitt voldtatt og kvalt ved omsnøring. Lychau Hansen stjal etter sexdrapet Buchardts sølvring og ur, hvilket han formentlig gjorde som et trofé.[7] Saken hadde lenge vært gått i stå, da DNA-beviser fra sæd funnet på ofret ikke kunne matches til en gjerningsmann. Den 1. november 2010 opplyste politiet at mannen som myrdede Lene Buchardt Rasmussen også er den samme som begikk to voldtekter i henholdsvis 2005 og 2010 – DNA-profilene fra de tre forbrytelsene stemte overens.[8] Ved Københavns Byret den 22. desember 2011 ble han dømt skyldig i sexdrapet.

Voldtekter[rediger | rediger kilde]

Marcel Lychau Hansen var tiltalt for syv voldtekter.

Firedobbel voldtekt i 1995[rediger | rediger kilde]

Den 19. oktober 1995 brøt han seg inn i en villa i Ingolfs AlléAmager, hvor han bakbandt og voldtok to piker på 14 år, en pike på 15 år samt en kvinne på 23 år. Etter voldtektene stjal han sølv- og gullsmykker til en verdi av dengang på 65.000 kroner. Ytterligere stjal han et dankort, som han hevet 2.000 kroner for ved forskjellige minibanker i lokalområdet.[9] Noen av smykkene ble funnet hos Lychau Hansens eldste sønn under en ransakning i desember 2011.[10]

Kollegievoldtekten i 2005[rediger | rediger kilde]

Den 3. mai 2005 brøt han seg inn på et kollegieværelse på Amagerkollegiet nær ØrestadAmager, hvor han voldtok en 24-årig kvinne i to timer – imens han truet henne med en kniv og ga henne bind for øynene. Under voldtekten hadde han også drukket melk fra hennes kjøleskap.[11] Lychau Hansen ble tiltalt for voldtekten fordi man fant belastende DNA-spor på melkekartongen fra offerets kjøleskap, samtidig med at det ble funnet håndavtrykk som matchet hans, på høyre dørkam av offerets badeværelsesdør.

Sexovergrep i 2007[rediger | rediger kilde]

Den 22. juli 2007 ble en 47-årig kvinne trukket inn på et grønt område ved Vangede Kirke i Vangede nær Gentofte, hvor gjerningsmannen tok hennes belte av og spendte det om halsen på henne, mens han tvang henne til oralsex. Kvinnen holdt på å bli kvalt under sexovergrepet.[12] Lychau Hansen var siktet for voldtekten, men på grunn av manglende DNA-materiale og beviser ble han ved Københavns Byret den 22. desember 2011 frikjent for voldtekten.[13]

Kolonihave-voldtekten i 2010[rediger | rediger kilde]

Den 25. september 2010 ble en 17-årig pike overfalt, voldtatt og truet med en kniv til oralsex i et kolonihaveområdeAmager. Da gjerningsmannen flyktet fra stedet, mistet han sitt kondom få meter fra gjerningsstedet. Politiet fant ut av at DNA-en var identisk med det DNA man hadde funnet på en melkekartong etter voldtekten på Amagerkollegiet i 2005 og på liket av Lene Buchardt Rasmussen i 1990.[14]

Rettsforfølgelse[rediger | rediger kilde]

Anholdelse[rediger | rediger kilde]

Lychau Hansen ble den 12. november 2010 anholdt på sin bopel, Danshøjvej 56 i Valby, siktet for sexdrapet på Lene Buchardt Rasmussen og to voldtekter.[15] Han ble dagen etter, den 13. november 2010, fremstilt i grundlovsforhør i Københavns Byret, hvor han ble varetektsfengslet frem til den 8. desember 2010. Han ble overført til Vestre Fængsel, hvor han satt i frivillig isolasjon.[16] Efterfølgende fikk han forlenget sin varetektsfengsling og ble ytterligere siktet for ett drap mere samt seks voldtekter.

På dagen for anholdelsen ble Lychau Hansens hjem ransaket og politiet fant en kondompakke av merket Thin fra det svenske kondomfirma RFSU, samme merke som var anvendt ved kolonihave-voldtekten i 2010.[17]

Rettssaken[rediger | rediger kilde]

Rettssaken mot Lychau Hansen begynte i Københavns Byret den 2. november 2011 og varte frem til den 22. desember 2011. Lychau Hansen nektet seg skyldig i alle anklager. Anklageren nedla påstand om fengsel på livstid, mens forsvareren nedla påstand om en tidsbestemt straff. Marcel Lychau Hansen ble den 19. desember 2011 dømt skyldig i to drap og seks voldtekter samt forsøk på brannstiftelse.[18][19] Tre dager senere, den 22. desember, ble straffen utmålt til fengsel på livstid. Lychau Hansen anket ikke dommen.[20]

Fengsel[rediger | rediger kilde]

Lychau Hansen satt under sin varetektsfengsling i Vestre Fængsel. Etter dommen ble han sittende i Vestre Fængsel. Han ble i juni 2012 overført til Anstalten ved Herstedvester, men ble den 23. juli 2012 tvangsflyttet til Statsfængslet Østjylland fordi man mener at han er flukttruet og fordi han har avvist å motta noe av fengslets tilbud, såsom terapi, psykologer og psykiatrisk bistand.[21]

Sædplan[rediger | rediger kilde]

Den 15. desember 2011 kom det til politiets kjennskap at Lychau Hansen hadde smuglet ut brev og sin egen sæd fra Vestre Fængsel, hvor han satt varetektsfengslet. Lychau Hansens sønns kjæreste avleverte fire brev samt en avklippet spiss fra en gummihanske med hans sæd til Nordsjællands Politi i Frederikssund. Lychau Hansen sendte i alt åtte brev til sin sønn med sæd, spytt og hår pakket inn i gummidutter. Han oppfordret sønnen til å overfalle en tilfeldig kvinne og anbringe materialet på vedkommende. På den måten ville politiet finne hans DNA, mens han selv satt i fengsel. Dermed ville det etter Lychau Hansens oppfattelse være bevist at det i Danmark var en annen person med DNA nøyaktig tilsvarende hans eget, og at dommen over ham således var feil. I ett av brevene til sin sønn hadde han skrevet følgende instrukser: «Du skal ikke slå nogen ihjel for mig, højst slå en eller anden ned og plante DNA.»

Lychau Hansen og sønnen ble begge siktet, men politiet oppga dog efterfølgende å tiltale sønnen i retten. Lychau Hansen innrømmet at det var hans DNA. Han ble den 25. juni 2012 i Københavns Byret dømt skyldig i å ha oppfordret sin sønn til å begå voldtekt. Marcel Lychau Hansen fikk ikke en tilleggsstraff da han allerede avsoner lovens strengeste straff, men dommen kan bli aktuell når det på et tidspunkt skal vurderes om han skal prøveløslates. Lychau Hansen anket ikke dommen.[22][23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kasper Iversen (19. desember 2011). «Amagermanden: En skræmmende almindelig familiefar». Politiken. 
  2. ^ Maria Bundgaard (22. desember 2011). «Amagermanden får livstid i fængsel». TV 2 Nyhederne. 
  3. ^ Line Prasz og Niels Holst (22. desember 2011). «Amagermanden skal i fængsel på livstid». Politiken. 
  4. ^ a b Thea Pedersen (2. november 2011). «Marcels Blå Bog». Ekstra Bladet. 
  5. ^ Thea Pedersen, Carsten Norton, Niels Pinborg (2. november 2011). «Sagen mod Amagermanden: Fru Andrup var viklet ind i et tæppe». Ekstra Bladet. 
  6. ^ Silla Bakalus (2. november 2011). «DAG 1: Her er HELE livedækningen fra retten». B.T. 
  7. ^ «Lene Buchardt Rasmussen - blev kvalt og sexmisbrugt - 29. august 1990.». Drabssager i Danmark. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. oktober 2020.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2017. Besøkt 21. oktober 2020. 
  8. ^ Jan Søgaard (1. november 2010). «Mordet i Fasanskoven». Ekstra Bladet. 
  9. ^ Lisa Ioannou (7. februar 2011). «Stjal smykker efter firedobbelt voldtægt». TV 2 Nyhederne. 
  10. ^ Laura Marie Sørensen (4. januar 2012). «Nye spor i Amagermandsagen». DR Nyheder. 
  11. ^ Tobias Schultz (1. november 2010). «Sexmonsteret fra Amager voldtog 24-årig i to timer». B.T. 
  12. ^ Maria Bundgaard (19. juli 2011). «DNA afslører ikke Amagermanden». TV 2 Nyhederne. 
  13. ^ Ulla Søgaard Thomsen (19. desember 2011). «Amagermanden er kendt skyldig». DR. 
  14. ^ Katja Tuxen (8. desember 2011). «Voldtægten der fældede Amagermanden». DR Nyheder. 
  15. ^ Astrid Søndberg (12. oktober 2011). «Amagermanden får hjælp til huslejen». B.T. 
  16. ^ Ingelise Skrydstrup, Line Frandsen (31. desember 2010). «Tavs amagermand frygter medfangerne». B.T. 
  17. ^ Rikke Marie Dahl/Katja Tuxen (8. desember 2011). «Kondom satte politiet på sporet af Amagermanden». DR. 
  18. ^ Københavns Byrets pressemeddelse Kendelse om skyldsspørgsmålet i sagen mod tiltalte omtalt i pressen som "Amagermanden". Arkivert 28. desember 2019 hos Wayback Machine. af 19. december 2011
  19. ^ «Anonymiseret udskrift af Københavns Byrets kendelsen vedrørende skyldsspørgsmålet af 19. december 2011 i sag nr. SS 4-21503/2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. desember 2015. Besøkt 21. oktober 2020. 
  20. ^ Søren Astrup og Bo Maltesen (5. januar 2012). «Amagermanden opgiver at anke livstidsdom». Politiken. 
  21. ^ Niels Pinborg, Anders Borup Sørensen (24. juli 2012). «Tvangsflyttet: Frygter Amagermanden vil flygte». Ekstra Bladet. 
  22. ^ Helle Lho Hansen og Mads Mostrup Jensen (25. juni 2012). «Amagermanden er skyldig i »sædplan«». Berlingske. 
  23. ^ Maria Bundgaard (9. juli 2012). «Amagermand accepterer sin dom». TV 2 Nyhederne. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]