Grundlovsforhør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anholdte personer skal fremstilles i grunnlovsforhør

Grundlovsforhør (norsk: grunnlovsforhør) er en dansk rettsprosedyre. I Kongeriket: Danmark, Grønland og Færøyene, kan politiet tilbakeholde en person som er mistenkt for en forbrytelse i opp til 24 timer. Innen 24 timer skal personen fremstilles i et grunnlovsforhør hvis politiet ønsker å opprettholde tilbakeholdelsen. Denne regelen er garantert av den danske grunnloven og er til for å beskytte borgerne mot vilkårlige fengslinger. Den ble innført med Kongerikets første grunnlov i 1849, og er bevart stort sett uforandret gjennom alle senere revisjoner av grunnloven.

Ved et grunnlovsforhør stilles den siktede for en dommer som skal ta stilling til politiets ønsker om tilbakeholdelse. Grunnlovsforhøret kan ende på tre måter:

  1. Den siktede får anholdelsen opprettholdt for å gi politiet tid til å substantiere siktelsen. Opprettholdelsen kan skje i opptil 3 ganger 24 timer, hvorefter dommeren skal ta stilling til varetektsfengsling.
  2. Den siktede kan bli varetektsfengslet, hvis dommeren mener at der ligger begrunnet mistanke for siktelsen, og hvis visse omstendigheter er oppfylt (paragraf 762 i retsplejeloven). Typisk varetektsfengsles det for å forhindre den mistenkte i å motarbeide etterforskningen.
  3. Den siktede blir satt fri hvis dommeren ikke mener at der foreligger begrunnet mistanke, eller hvis retsplejelovens bestemmelser ikke tillater varetektsfengsling i den pågjeldende situasjon.