Manske runesteiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et kart over det norrøne kongedømmet som omfattet øya man på slutten av 1000-tallet.

Manske runesteiner ble gjort av den norrøne befolkningen på Man i løpet av den tiden som kalles for vikingtiden, eller middelalderen, hovedsakelig i tiden mellom 900- og 1000-tallet, og til dels inn på 1100-tallet. Til tross for Mans relative lille størrelse utmerker øya seg med mange runesteiner. I henhold til opptelling fra 1983 var det blitt bevart så mange som 26 steiner på Man. Til sammenligning er det funnet 33 i hele Norge.[1] En årsak til forskjellen kan være at den norske tradisjonen var å gjøre utskjæringer og skulpturering i tre, noe stavkirkene vitner om, mens de norrøne innflytterne på Man kom i kontakt med og ble påvirket av den eksisterende lokale keltiske tradisjonen med å reise utskårne høykors,[1] en tradisjon som går tilbake til 500-tallet og med innflytelse fra Irland.[2]

På Man har høykors tjente som gravmarkeringer og minnesteiner. Til dags dato har det blitt funnet 204 dekorerte steiner fra tidlig middelalder på Man, noe som representerer den største konsentrasjonen av slike steiner i denne perioden. Det store flertallet av disse har blitt bevart i kirker og på kirkegårder, «cross shelters», i det sognet hvor de opprinnelig ble satt opp. Avstøpningskopier av alle steinene blir oppbevart i Manx Museum og danner der en uvurderlig referansesamling. Hver enn steinene blir oppbevart blir de behandlet som oldtidsmonumenter og er som det under beskyttelse og administrert av Manx National Heritage.

For steiner og steinkors av norrøn opprinnelse har kirken på Man ikke fordømt disse som hedenske, men isteden har de oppmuntret nedtegnelsen av folk for kristne hensikter. Den mest vanlige formel som går igjen på hele 16 steiner er følgende «N ... satte opp dette korset til minne av M», men det er også en stein som ble reist til gagne for den som risset runene.

Manske runesteiner er følgelig tilsvarende med de som er funnet i Norge,[3] men hvor en norsk runestein blir kalt for en «stein» med inskripsjoner, selv om de også har form som et kors, er runesteiner som er blitt reist på de britiske øyer kalt for «kors».[4] Det finnes også to steinplater med angelsaksiske runer ved Maughold.[5] I listen nedenunder er det gitt en oversettelse der hvor det er mulig, og norrøne navn er gjengitt med tilsvarende moderne norske der hvor det også er mulig.

Innhold

Sognet Andreas[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;183 (Andreas (I), MM 99)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;183

Denne runesteinen er et steinkors som har blitt lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen er i den yngre futhark i såkalt kortkvistruner og de minnes en far.

Latinsk translitterasjon:

... (þ)[an](a) : [aft] (u)(f)(a)ik : fauþur : sin : in : kautr : kar[þ]i : sunr : biarnar f(r)(a) : (k)(u)(l)(i) [:]

Norrøn translitterasjon:

... þenna ept Ófeig, fôður sinn, en Gautr gerði, sonr Bjarnar frá Kolli.

Norsk oversettelse:

«... dette [kors] i minne av Ófeigr, hans far, men Gaute gjorde (det), sønn av Bjørn fra Kolle.»[6]


Br Olsen;184 (Andreas (II), MM 131)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;184

Denne runesteinen er et steinkors som har blitt lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen er i den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, og er datert til ca. år 940. Det ble reist i minnet av en hustru.

Latinsk translitterasjon:

sont:ulf : hin : suarti : raisti : krus : þona : aftir : arin:biaurk * kuinu : sina (u) [*] k : au [*]: (o)ks/(b)ks

Norrøn translitterasjon:

Sandulfr hinn Svarti reisti kross þenna eptir Arinbjôrgu, konu sína. ... ... ... ...

Norsk oversettelse:

«Sandulv Svarte reiste dette korset i minne av Arinbjørg, hans hustru. ...»[7]


Thorwald's Cross: Br Olsen;185A (Andreas (III), MM 128)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;185A

Referert til på engelsk som Thorwald's Cross, – «Torvalds kors». Denne steinkorset ble funnet i selve kirken Andreas. Kun tilskrivelsen til den som reiste korset, Torvald, er igjen av beskjeden på korset.[8] Stein har blitt meget ødelagt siden korset ble nedtegnet.[9] Stein avbilder en mann med skjegg som holdet et spyd rettet nedover mot en ulv, ulven glefser om mannens høyre fot mens en stor fugl sitter på mannens skulder.[10] Runedata daterer steinen til år 940,[8] mens Pluskowski daterer den til noe senere på 1000-tallet.[10]

Avbildningen har blitt tolket som norrøne hedenske guden Odin, som med helst en ravn (men kanskje også en ørn) på skulderen blir spist av ulven Fenris under endetiden Ragnarok.[11] Ved siden av bildet er det en avbildningen av et stort kors og et annet bilde ved siden av som er blitt tolket som Kristus triumf over Satan.[12] Disse kombinerte elementene har ført til at steinen har blitt beskrevet som «synkretisk kunst»; en blanding av hedenske og kristne motiver.[10] Andy Orchard har som mange andre hevdet at fuglen på Odins skulder kan ha vært enten Hugin eller Munin, de kjente ravnene som er en del av mytologien rundt Odin.[13]

Latinsk translitterasjon:

þurualtr ÷ (r)[aisti] (k)(r)(u)(s) ÷ (þ)[...]

Norrøn avskrift:

Þorvaldr reisti kross þe[nna].

Norsk oversettelse:

«Torvald reiste (dette) kors.»[8]


Br Olsen;185B (Andreas (IV), MM 113)[rediger | rediger kilde]

Dette steinkorset er lokalisert i kirken Andreas. Det er gravert med den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, datert til 900-tallet. Hva som gjenstår av beskjeden forteller kun at det er reist i minnet av noen og hvor navnene på begge har gått tapt.

Latinsk translitterasjon:

[... ...ai]s[t]i : [k]rus : þaina : aftiR ...

Norrøn avskrift:

... reisti kross þenna eptir ...

Norsk oversettelse:

«... reiste dette kors i minnet av ...»[14]


Br Olsen;185C (Andreas (V), MM 111)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;185C

Kun fragmenter er igjen av dette steinkorset, og de er lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen har ikke blitt tolket, men den er bemerkelsesverdig ved at den består av uvanlige kortkvistruner, og binderuner.

Latinsk translitterasjon:

...

Norrøn avskrift:

...

Norsk oversettelse:

«...»[15]


Br Page1998;9 (Andreas (VI), MM 121)[rediger | rediger kilde]

Kun et fragment er tilbake fra denne steinplaten som en gang var en del av en grav. Den er datert til vikingtiden, antagelig i tiden rundt 1000-tallet, og er lokalisert i kirken Andreas. Altfor lite gjenstår av inskripsjonen til at den kan tolkes.

Latinsk translitterasjon:

ka-

Norrøn avskrift:

...

Norsk oversettelse:

«...»[16]


Br NOR1992;6B (Andreas (VII), MM 193)[rediger | rediger kilde]

Dette fragmentet ble oppdaget ved Larivane Cottage. Den er steinplate som en gang var en del av en grav. Inskripsjonen ble gjort som relieff, og er i dag bevart på Manx Museum. Hva som er igjen av inskripsjonen kan ikke bli lest eller tolket.

Latinsk translitterasjon:

...----...

Norrøn avskrift:

...

Norsk oversettelse:

«...»[17]


Sognet Ballaugh[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;189 (Ballaugh, MM 106)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;189, Ballaug

Denne steinkorset er lokalisert i Ballaugh. Inskripsjonen består av den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, og ble gjort en gang på den andre halvparten av 900-tallet. Steinen ble reist i minnet av en sønn.

Latinsk translitterasjon:

oulaibr ÷ liu(t)ulbs| |sunr : r[ai](s)[ti k]rs * þ-na : ai(f)(t)ir * ...-b : sun [s]in

Norrøn avskrift:

Áleifr/Óleifr Ljótulfs sonr reisti kross þ[e]nna eptir [Ul]f, son sinn.

Norsk oversettelse:

«Olav, Jotulvs sønn, reiste dette korset i minnet av Ulv, sin sønn.»[18]


Sognet Lezayre[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;190A (Balleigh)[rediger | rediger kilde]

Disse fragmentene av et steinkors er funnet ved Balleigh, og de er datert til vikingalderen, en gang mellom 900-tallet og 1000-tallet. Kun spor av runer er igjen, og de kan ikke lenger bli lest.

Latinsk translitterasjon:

...

Norrøn avskrift:

...

Norsk oversettelse:

«...»[19]


Sognet Braddan[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;190B (Braddan (I), MM 112)[rediger | rediger kilde]

Denne steinen er lokalisert i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til mellom 930-950. Den ble reist til minne av en mann.

Latinsk translitterasjon:

(þ)(u)(r)... : raisti : krus : þono : ift : ufaak : sun : krinais

Norrøn avskrift:

Þorsteinn reisti kross þenna ept Ófeig, son Krínáns.

Norsk oversettelse:

«Torstein reiste dette korset i minnet av Ófeigr, sønn av Krínán.»[20]


Br Olsen;191A (Braddan (II), MM 138)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;191A

Denne steinen er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til andre halvpart av 900-tallet. Den forteller om forræderi om en man stolte på.

Latinsk translitterasjon:

... ...(n) roskitil : uilti : i : triku : aiþsoara : siin

Norrøn avskrift:

... [e]n Hrossketill vélti í tryggu eiðsvara sinn.

Norsk oversettelse:

«... men Roskjetil forrådte troen til sin edsvorne forbundsfelle.»[21]


Br Olsen;191B (Braddan (III), MM 136)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;191B

Denne steinen er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til 980-tallet. Runemesteren er identifisert som Torbjørn, som også gjorde Br Olsen;193A, below.[22] Steinen har blitt meget ødelagt siden den ble nedtegnet.[9]

Latinsk translitterasjon:

utr : risti : krus : þono : aft : fro(k)(a) [: f](a)(þ)[ur sin : in :] (þ)[urbiaurn : ...]

Norrøn avskrift:

Oddr reisti kross þenna ept Frakka, fôður sinn, en Þorbjôrn ...

Norsk oversettelse:

«Odd reiste dette korset til til minne av Frakk, sin far, men... ...»[22]


Br Olsen;193A (Braddan (IV), MM 135)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;193A

Denne runesteinen er datert til 980-tallet, og er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er gjort av runemesteren Torbjørn, som også gjorde Br Olsen;191B, over. Den ble reist i minnet av en sønn.

Latinsk translitterasjon:

þurlibr : nhaki : risti : krus : þono : aft [:] fiak : s(u)[n] (s)in : (b)ruþur:sun : habrs × {IHSVS}

Norrøn avskrift:

Þorleifr Hnakki reisti kross þenna ept Fiak, son sinn, bróðurson Hafrs. {<ihsvs>}

Norsk oversettelse:

«Torleiv Nakke reiste dette korset i minnet av Fiak, sin sønn, Havs brorsønn. {<ihsvs>}»[23] Denne inskripsjonen er betydningsfull som kulturhistorisk monument da farens navn, Torleiv, er norrønt, mens sønnens navn er keltisk, Fiak, noe som er bevis på fredelig samgifte mellom to folk på Man.


Br Page1998;20 (Braddan (V), MM 176)[rediger | rediger kilde]

Dette fragmentet av en runestein er i dag lokalisert på Manx Museum. Den er antagelig fra vikingtiden og gjort av nordboere, men er per 2006 ikke analysert.

Latinsk translitterasjon:

...

Norrøn avskrift:

...

Norsk oversettelse:

«...»[24]


Br NOR1992;6A (Braddan (VI), MM 200)[rediger | rediger kilde]

Denne runesteinen består av et fragment av en skiferhelle. Den er datert til vikingtiden og blir i dag oppbevart ved Manx Museum. Den eneste beskjeden som er igjen består av ordet «gjort».

Latinsk translitterasjon:

...---r--nr * kirþi * ...

Norrøn avskrift:

... gerði ...

Norsk oversettelse:

«... gjorde ...»[25]


gerði vil bli oversatt til moderne norsk som «gjorde»... Meningen av dette ordet er avheng av resten av setningen, som har gått tapt, men henspiller antagelig på at stein er gjort, det vil si reist.

Sognet Bride[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;193B (MM 118)[rediger | rediger kilde]

Dette steinkorset er funnet i kirken Bride. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til mellom 930-950. Den ble reist til minne om en hustru. Denne norrøne runesteinen nevner personer med keltiske navn.

Latinsk translitterasjon:

[t]ruian : sur [t]u(f)kals : raisti krs þina : a(f)[t] aþmiu... : kunu si[n...]

Norrøn avskrift:

Druian, sonr Dufgals, reisti kross þenna ept Aþmiu[l], konu sín[a].

Norsk oversettelse:

«Druian, Dufgals sønn reiste dette korset til minne om Aþmiu[l], sin hustru.»[26]


Sognet Onchan[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;194 (MM 141)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;194

Denne runesteinen består av en inskripsjon med kortkvistruner på en gammel irsk steinkors. Inskripsjonene A, B og C dateres fra vikingalderen, mens D er senere. A og B er gjort av samme runemester, mens C og D er gjort av en annen og en tredje, mens fjerde skriver gjorde E, F og G. Hun har identifisert seg selv som Turid. Det er et bevis for at runekunsten ikke var utelukkende en kunstart for menn.

Latinsk translitterasjon:

A ...(a) sunr × raisti × if(t) [k](u)[i](n)(u) (s)(i)(n)(a) ×
B murkialu × m...
C × uk ik at × auk raþ ik r...t ×
D a=læns
E kru...
F isu krist
G þuriþ × raist × rune... ×

Norrøn avskrift

A ... sonr reisti ept konu sína
B Myrgjôl ...
C Hygg ek at ok ræð ek r[é]tt.
D Alleins.
E Kro[ss]
F Jésu Krist
G Þúríð reist rúna[r].

Norsk oversettelse:

A «...s sønn reiste (dette) i minne av sin hustru»
B «Myrgjôl ...»
C «Jeg undersøkte (runene) og jeg leste (dem) riktig.(?)»
D «i enighet(?)»
E «Kors»
F «Jesus Kristus»
G «Turid risset runene.»[27]


Sognet German[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;199 (German (I), MM 107)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;199

Dette steinkorset er lokalisert utenfor kapellet til sankt Johannes. Inskripsjonen er i kortkvistruner og er datert til mellom 930-950. Inskripsjonen er sekundær og er dårlig bevart. Kun noe få er synbare.

Latinsk translitterasjon:

... in o(s)(r)(u)(þ)(r) : raist : runar : þsar × ----- -

Norrøn avskrift:

... En Ásrøðr reist rúnar þessar. ... ...

Norsk oversettelse:

«... og Åsrød skar disse runene. ... ...»[28]


Br Olsen;200A (German (II), MM 140)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;200A

Dette steinkorset er i dag bevart på Manx Museum. Inskripsjonen er kortkvistruner, men kan være senere enn vikingalderen og en gang etter 1050-tallet. De ble risset inn til minne av en hustru.

Latinsk translitterasjon:

... ... ...(u)s * þense * efter * asriþi * kunu sina * (t)(u)(t)ur * ut... ...-

Norrøn avskrift:

... ... [kr]oss þenna eptir Ástríði, konu sína, dóttur Odd[s]. ...

Norsk oversettelse:

«... ... dette kors i minnet av Asrid, hans hustru, Odds datter...»[29]


Sognet Jurby[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;200B (MM 127)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;200B

Dette steinkorset er funnet i Jurby og kortkvistrunene er datert til andre halvpart av 900-tallet.[30] Det har blitt mye ødelagt siden det ble nedtegnet.[9] En av figurene som er avbildet på korset holder et lite sverd i sin høyre hånd og et gjallarhorn i sin venstre mens en ravn flyr over. Det har blitt foreslått at denne figuren representerer den norrøne hedenske guddom Heimdall som holder Gjallarhornet som ble brukt for utrope at Ragnarokk kommer.[31]

Latinsk translitterasjon:

[... ... ...un * si]n : in : onon : raiti --- * aftir þurb-...

Norrøn avskrift:

... ... [s]on sinn, en annan reisti/rétti [hann](?) eptir Þor...

Norsk oversettelse:

«... ... hans sønn og fostret (?) en annen ... i minne av Torbjørg...»[30]


Sognet Marown[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;201 (MM 139)[rediger | rediger kilde]

Denne steinen er lokalisert i kapellet til sankt Trinian. Kortkvistrunene er datert til vikingtiden.

Latinsk translitterasjon:

þurbiaurn : risti : krus : þ(o)-...

Norrøn avskrift:

Þorbjôrn reisti kross þe[nna].

Norsk oversettelse:

«Torbjørn reiste dette korset.»[32]


Sognet Maughold[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;202A (Maughold (I), MM 145)[rediger | rediger kilde]

Denne runeinskripsjonen er funnet på en steinplate som ble brukt i en grav. Den er lokalisert i nærheten av kirken Maughold. Inskripsjonen er datert til andre halvpart av 1100-tallet, og ble gjort av samme runemester som Br Olsen;202B. På en stein kan det også bli sett første halvpart av det irske alfabetet ogham.

Latinsk translitterasjon:

(i)(u)an + brist + raisti + þasir + runur + [f]uþor(k)(h)niastbml +

Norrøn avskrift:

Jóan prestr reisti þessar rúnar. <fuþorkhniastbml>

Norsk oversettelse:

«Jóan prest skar disse runene. Fuþorkhniastbml»[33]


Br Olsen;202B (Maughold (II), MM 144)[rediger | rediger kilde]

Denne inskripsjonen er funnet på en steinplate som ble brukt på en grav. Den ble oppdaget på den øvrige enden av dalen Corna, men er i dag bevart i kirken Maughold. Kortkvistrunene er datert til andre halvpart av 1100-tallet og ble gjort av den samme runemesteren som Br Olsen;202A.

Latinsk translitterasjon:

+ krisþ : malaki : ok baþr(i)k : (a)þ(a)(n)man (×) ÷ [...nal] * sauþ * a... * iuan * brist * i kurnaþal *

Norrøn avskrift:

Kristr, Malaki ok Patrik. Adamnán ... ... ... Jóan prestr í Kornadal.

Norsk oversettelse:

«Kristus, Malaki, og Patrik. Adamnán ... Joán prest i Kornadal.»[34]


[35]

Br Olsen;205A (Maughold (III), MM 133)[rediger | rediger kilde]

Dette fragmentet av et steinkors ble funnet i Ballagilley. Den er for tiden lokalisert i kirken Maughold. Den er datert til vikingtiden, men kun fire runer er igjen av den opprinnelige inskripsjonen.

Latinsk translitterasjon:

...

Norrøn avskrift:

...

Norsk oversettelse:

«...»[36]


Br Olsen;205B (Maughold (IV), MM 142)[rediger | rediger kilde]

Denne inskripsjonen er datert til rundt år 1000 og er funnet på en steinplate som var blitt brukt på en grav. Den er lokalisert i kirken Maughold. Inskripsjonen er gjort kortkvistruner, unntatt for S-runen, og det er derfor grunn til å anta at den ble gjort av en besøkende på øya Man.

Latinsk translitterasjon:

A heþin : seti : krus : þino : eftir : tutur : sino lif... lifilt
B arni : risti : runar : þisar
C sikuþr

Norrøn avskrift:

A Heðinn setti kross þenna eptir dóttur sína Hlíf[hildi]. Hlífhildi.
B Árni risti rúnar þessar.
C Sigurðr.

Norsk oversettelse:

A «Heðinn satte dette korset i minne av sin datter Liv(hilde). Livhilde.»
B «Arne risset disse runene.»
C «Sigur.»[37]


Br Page1998;21 (Maughold (V), MM 175)[rediger | rediger kilde]

Denne inskripsjonen er funnet på steinplate som var blitt brukt på en grav. Den er i dag lokalisert i Manx Museum. Den er gjort med kortkvistruner og er datert til vikingtiden. Det ble risset til minne om en hustru.

Latinsk translitterasjon:

kuan sunr × mailb---ak... + kirþi + lik+tinn i(f)tir + + kuina sina +

Norrøn avskrift:

<kuan>, sonr <mailb---ak...> gerði líkstein(?) eptir kona sína.

Norsk oversettelse:

«<kuan>, sønn av <mailb---ak...> gjorde gravsteinen(?) i minne av sin hustru.»[38]


Sognet Michael[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;208A (Kirk Michael (I), MM 102)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;208A

Dette fragmentet av et steinkors er lokalisert i kirken Kirk Michael. Inskripsjonen er i kortkvistruner og er datert til vikingtiden.

Latinsk translitterasjon:

... [kru](s) : þna : af[tir : ...]

Norrøn avskrift:

... kross þenna eptir ...

Norsk oversettelse:

«... dette kors i minnet av...»[39]


Br Olsen;208B (Kirk Michael (II), MM 101)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;208B

Dette steinkorset er lokalisert i kirken Kirk Michael, og er datert til vikingtiden. Inskripsjonen er gjort i kortkvistruner og er dedikert til en mann mens han fortsatt levde. Navnene synes å være både keltiske og norrøne.

Latinsk translitterasjon:

× mail:brikti : sunr : aþakans : smiþ : raisti : krus : þano : fur : salu : sina : sin:bruku in : kaut × kirþi : þano : auk ala : i maun ×

Norrøn avskrift:

Melbrigði, sonr Aðakáns Smiðs, reisti kross þenna fyr sálu sína synd...(?), en Gautr gerði þenna ok alla í Môn.

Norsk oversettelse:

«Melbrigði, sønn av Aðakán smeden, reiste dette korset for hans synder ... sjel, men Gaute gjorde dette (korset) og alle på Man.»[40]


Br Olsen;215 (Kirk Michael (III), MM 130)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;215

Dette er en gammel irsk stein som har fått en inskripsjon i langkvistruner, og var sannsynligvis gjort av en dansk besøkende en gang på 1000-tallet. Det er også inskripsjoner med ogham på begge sider. Innskriften er bemerkelsesverdig med betraktningen om at god fostersønn er bedre enn en dårlig biologisk sønn.

Latinsk translitterasjon:

mal:lymkun : raisti : krus : þena : efter : mal:mury : fustra : si(n)e : tot(o)r : tufkals : kona : is : aþisl : ati + ...etra : es : laifa : fustra : kuþan : þan : son : ilan +

Norrøn avskrift:

<mallymkun> reisti kross þenna eptir <malmury> fóstra sín, dóttir Dufgals, kona er Aðísl átti. Betra er leifa fóstra góðan en son illan.

Norsk oversettelse:

«<Mallymkun> reiste dette korset i minnet av <Malmury>, sin foster(-mor?), Dufgals datter, kona som Adils eide (= var gift med). (Det) er bedre å ha en god fostersønn enn en dårlig sønn.»[41]


Br Olsen;217A (Kirk Michael (IV), MM 126)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;217A

Dette er et steinkors som er funnet i kirken Michael. Inskripsjonen er med kortkvistruner og ble gjort på andre halvpart av 1000-tallet.

Latinsk translitterasjon:

[k](r)i(m) : risti : krus : þna : ift : rum(u)... ...

Norrøn avskrift:

Grímr reisti kross þenna ept Hróðmu[nd] ...

Norsk oversettelse:

«Grim reiste dette korset i minnet av Rødmunn ... hans ...»[42]


Br Olsen;217B (Kirk Michael (V), MM 132)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;217A

Dette steinkorset er lokalisert i kirken Michael. Inskripsjonen er med kortkvistruner en gang på 980-tallet av en runemester ved navn Torbjørn.

Latinsk translitterasjon:

+ iualfir : sunr : þurulfs : hins : rauþa : ris(t)i : krus : þono : aft : friþu : muþur : sino +

Norrøn avskrift:

<iualfir>, sonr Þórulfs hins Rauða, reisti kross þenna ept Fríðu, móður sína.

Norsk oversettelse:

«<iualfir>, sønn av Torulv Raude, reiste dette korset i minnet av Frida, hans mor.»[43]


Br Olsen;218A (Kirk Michael (VI), MM 129)[rediger | rediger kilde]

Br Olsen;218A

Dette steinkorset er lokalisert i kirken Michael. Det ble risset inn med kortkvistruner på den andre halvparten av 900-tallet.

Latinsk translitterasjon:

... (k)rims : ins : suarta ×

Norrøn avskrift:

... Gríms/...gríms hins Svarta.

Norsk oversettelse:

«... (av) Grim/-Grim Svarte.»[44]


Br Olsen;218B (Kirk Michael (VII), MM 110)[rediger | rediger kilde]

Dette fragmentet av et steinkors er lokalisert i kirken Kirk Michael. Inskripsjonen ble gjort med kortkvistruner mellom 930 og 950.

Latinsk translitterasjon:

... runar ...

Norrøn avskrift:

... rúnar ...

Norsk oversettelse:

«... runer ...»[45]


Br Olsen;219 (Kirk Michael (VIII), MM 123)[rediger | rediger kilde]

Dette fragmentet av en steinkors er lokalisert i kirken Kirk Michael. Inskripsjonen ble gjort i løpet av vikingtiden med kortkvistruner.

Latinsk translitterasjon:

... : [ai](f)(t)(i)(r) * (m)(u)... * (u)...

Norrøn avskrift:

... eptir <mu- > ...

Norsk oversettelse:

«... i minne av <mu- > ...»[46]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Page, R. I. (1983): «The Manx Rune-stones», i Parsons, D. (red). (1995): Runes and Runic Inscriptions. The Boydell Press, Woodbridge. Side 227
  2. ^ Manx National Heritage: The Manx Stone Cross Collection
  3. ^ Side 1983:228
  4. ^ Page 1983:229
  5. ^ Side 1983:225
  6. ^ Inngang Br Olsen;183 i Runedata 2.0
  7. ^ Inngangsdata Br Olsen;184 i Runedata 2.0
  8. ^ a b c Inngangsdata Br Olsen;185A i Runedata 2.0
  9. ^ a b c Page 1983:226
  10. ^ a b c Pluskowski (2004:158).
  11. ^ Pluskowski (2004:158) & Jansson (1987:152)
  12. ^ Hunter, Ralston (1999:200).
  13. ^ Orchard (1997:115).
  14. ^ Inngangsdata Br Olsen;185B in Runedata 2.0
  15. ^ Inngangsdata Br Olsen;185C i Runedata 2.0
  16. ^ Inngangsdata Br Page1998;9 i Runedata 2.0
  17. ^ Inngangsdata Br NOR1992;6B i Runedata 2.0
  18. ^ Inngangsdata Br Olsen;189 i Runedata 2.0
  19. ^ Inngangsdata Br Olsen;190A i Runedata 2.0
  20. ^ Inngangsdata Br Olsen;190B i Runedata 2.0
  21. ^ Inngangsdata Br Olsen;191A i Runedata 2.0
  22. ^ a b Inngangsdata Br Olsen;191B i Runedata 2.0
  23. ^ Inngangsdata Br Olsen;193A i Runedata 2.0
  24. ^ Inngangsdata Br Page1998;20 i Runedata 2.0
  25. ^ Inngangsdata Br NOR1992;6A in Rundata 2.0
  26. ^ Inngangsdata Br Olsen;193B i Runedata 2.0
  27. ^ Inngangsdata Br Olsen;194 i Runedata 2.0
  28. ^ Inngangsdata Br Olsen;199 i Runedata 2.0
  29. ^ Inngangsdata Br Olsen;200A i Runedata 2.0
  30. ^ a b Inngangsdata Br Olsen;200B in Rundata 2.0. Her forutsettes det at þurb- er en forkortelse for Þorbjǫrg = Torbjørg. Slike forkortelser var ikke uvanlige.
  31. ^ Kermode (2005 [1907]:188).
  32. ^ Inngangsdata Br Olsen;201 i Runedata 2.0
  33. ^ Inngangsdata Br Olsen;202A i Runedata 2.0
  34. ^ Inngangsdata Br Olsen;202B i Runedata 2.0
  35. ^ Malaki var en profet i Bibelen, se Malakis bok
  36. ^ Inngangsdata Br Olsen;205A i Runedata 2.0
  37. ^ Inngangsdata Br Olsen;205B i Runedata 2.0
  38. ^ Inngangsdata Br Page1998;21 i Runedata 2.0
  39. ^ Inngang Br Olsen;208A i Runedata 2.0
  40. ^ Inngang Br Olsen;208B i Runedata 2.0
  41. ^ Inngang Br Olsen;215 i Runedata 2.0
  42. ^ Inngang Br Olsen;217A i Runedata 2.0
  43. ^ Inngang Br Olsen;217B i Runedata 2.0
  44. ^ Inngang Br Olsen;218A i Runedata 2.0
  45. ^ Inngang Br Olsen;218B i Runedata 2.0
  46. ^ Inngang Br Olsen;219 i Runedata 2.0

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]