Gjallarhorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Heimdall med Gjallarhornet, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet

Gjallarhorn er, ifølge Snorre Sturlasons eddadikt Gylfaginning, hornet til guden Heimdall i den norrøne mytologien[1].

Dette hornet kunne høres i både menneskenes verden og gudenes verden, og til og med i underverdenen, og brukes til å vekke gudene dersom det er fare på ferde, særlig dersom noen forsøker å komme seg over Bifrost, broen mellom Åsgard og Midgard, som Heimdall vokter. Dette hornet skal også markere starten på Ragnarok, verdens undergang[2].

Navnet Gjallarhorn brukes også om det (drikke-)hornet som Mime drikker av fra Mimesbrønnen for å få visdom[3]. Også eddadiktet Grimnismål antas å referere til Heimdalls horn som et drikkehorn[4]. Den doble bruken av hornet - som blåseinstrument og som drikkehorn - har vært allment kjent også i den «menneskelige» verden fra tidlig jernalder[5]. Hornet som varsling i strid er også kjent fra andre land, jf. den frankiske sagnhelten Rolands olifant - et blåseinstrument laget av elfenben.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlasson, Gylfaginning (Den yngre Edda), Det norske samlaget (1973), s 47
  2. ^ Snorre, s 87
  3. ^ Snorre, s 34
  4. ^ Grimnismål, vers 13
  5. ^ Rudolf Simek, Dictionary of northern mythology, Stuttgart (1984), s 110-111

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bæksted, Nordiske guder og helte, København (1984), s 142-145