Barangay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Barangayene i kommunen Tubigon på øya Bohol, midt i Filippinene.

Barangay er betegnelse på de minste lokalstyrte områdene på Filippinene. Man kan sammenligne det med bydeler i Norge, men på Filippinene har alle kommuner sine barangayer. Per 31. desember 2008 var det totalt 42 008 barangayer på Filippinene.

Opprinnelig beskriber ordet barangay et relativt lite felleskap på 50 til 100 familier. De fleste småstedene består av mellom 30 til 100 hus og har et innbyggertall på fra 100 til 500 personer.

Etymologi og historie[rediger | rediger kilde]

Ordet «barangay» tilsvarer det de spanske tidligere makthavere kalte barrio, som betyr «distrikt» eller «nabolag». Men ordets etymologi er en ganske annen:

Ordet er utledet fra et gammelt malayisk ord for båt - balangay. Denne tilknytning mellom bofellesskap og våt støtter opp om noen teorier om den førkoloniale samfunnsorganisering. Det dreier seg da om de gamle barangayer ved kystene eller elvene. Man forestiller seg at disse kyst-barangays ble grunnlagt av nybyggere som kom med skip fra andre deler av Sørøstasia.

De fleste opprinnelige barangayer oppstod ved kystene eller elvene. Her var det næringsgrunnlag, som fisk og frukt. Folk ville bevege seg fra sted til sted langs breddene eller til vanns. Elvenes ferskvann var drikkevannskilde; her kunne man også vaske og bade. Bosetninger ved kystene var gunsige for handelen. Slik fikk man her også kontakt mellom innenlandske og fremmede kulturer og sivilisasjoner, med kinesere, indere og arabere. Dette gavnet tidlig byutvikling. Barangayer vokste seg til viktige steder i det som etterhvert ble Manila, Iloilo, Panay, Cebu, Jolo og Butuan, der det var et høyt kulturellt nivå.

Etter spanjolenes ankomst ble forskjellige barangays sammenfattet til landsbyer. Hver barangay innen en landsby ble ledet av en cabeza de barangay (barangay-overhode), som utgjorde et høyrer befolkningsskikt.

Dette embede tilfalt de første datus. Deres verv som cabezas de barangay ble som regel videreført som arvelig. Mort slutten av den spanske kolonitid ble de imidlertid besatt etter valg. Hovedoppgave for en cabeza de barangay var å innkreve skatter.

Etter amerikanerns ankomst fikk betegnelsen barrio en en noe annerledes betydning. Barangayene ble til barrios. Begrepet barrio holdt seg til langt ut på 1900-tallet, men den filippinske president Ferdinand Marcos forordnet at man skulle avskaffe begrepet barrio og ta i bruk barangay for samme størrelse.

Litterartur[rediger | rediger kilde]

  • Renato Constantino (1975): The Philippines: A Past Revisited (volume 1). ISBN 971-8958-00-2
  • Mamuel Merino, O.S.A., ed.: Conquistas de las Islas Filipinas (1565–1615), Madrid: Consejo Superior de Investigaciones Cientificas, 1975.