Grand Rapids (Michigan)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Grand Rapids
Grand Rapids

Flagg

LandUSA USA
DelstatMichigan Michigan
FylkeKent County
Tidssone-5
Areal117,4 km²
Befolkning188 040 (2010)
Bef.tetthet1 601,7 innb./km²
Høyde over havet195 meter
Politikk
BorgermesterGeorge Heartwell

Grand Rapids er en by i den amerikanske delstaten Michigan. Den er Michigans nest største by, og hadde ved folketellingen i år 2010 188 040 innbyggere innenfor bygrensene. Medregnet forsteder har byen over en million innbyggere, og er i stadig vekst.

Grand Rapids ligger i fylket Kent County, og er den viktigste byen i den vestre delen av staten. Grand Rapids kalles ofte «Furniture City» («Møbelbyen»). Byen ligger ved elven Grand Rivers bredder.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grand Rapids i 1905

Grand Rapids-området var først bebodd av Hopewellindianere. Rundt år 1700 overtok Ottawaindianere området, og etablerte flere landsbyer i området rundt Grand River.

Tidlig på 1800-tallet kom europeerne til området. Den første bølgen av europeere var pelshandlere og misjonærer. Områdets første permanente handelspost ble etablert av Joseph og Madeline La Framboise, men etter ektemannens død flyttet Madeline ut av området. I 1825 kom den første permanente hvite nybyggeren, Isaac McCoy.

I 1826 kom Louis Campau til området. Fem år senere kom føderale myndigheter til området, og trakk opp grensene for fylket Kent County. Campau kjøpte da 291 000 m² av fylket av myndighetene for $90. Store områder i nærheten ble kjøpt av rivalen Lucius Lyon.

I løpet av 1830-tallet kom det mange nybyggere fra New England, og ved den første offisielle folketellingen i 1845 var det 1510 innbyggere i området. Den 1. mai 1850 ble byen Grand Rapids offisielt stiftet. Byen hadde da 2686 innbyggere. I 1857 omfattet byen 27 km². Mot slutten av århundret ble Grand Rapids senter for immigrasjon fra Nederland, noe som fortsatt setter sitt preg på byen.

Tømmerindustri kom til å dominere Grand Rapids i andre halvdel av 1800-tallet. Møbelindustrien ble byens viktigste næringsvei, noe som gav byen dens tilnavn. Under en internasjonal utstilling i Philadelphia i 1876 ble byen for alvor kjent som møbelprodusent. I dag blir det fortsatt produsert store mengder kontormøbler i Grand Rapids.

Jernbanen kom til Grand Rapids i 1876, med en forbindelse til Cedar Springs. Jernbaneforbindelsen ble senere utvidet til Muskegon, Indiana og Ohio.

USAs første hydroelektriske turbin ble tatt i bruk i Grand Rapids i 1880. Ved århundreskiftet var byens innbyggertall vokst til 82 565. I 1926 fikk Grand Rapids USAs første ruteflyvninger, til Detroit.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sentrum av Grand Rapids med Grand River i forgrunnen.

Grand Rapids ligger lange breddene av Grand River, ca. 200 meter over havet. Byten ligger ca. 50 km øst for Michigansjøen. Delstatshovedstaden Lansing ligger ca. 100 km sørøst for Grand Rapids.

Byens areal er 117,4 km², hvorav 115,6 km² er land.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Grand Rapids er hovedkvarteret til de to store kalvinistiske kirkesamfunnene Christian Reformed Church in North America og Reformed Church in America. Dette har sin bakgrunn i det store antallet nederlandskættede innbyggere. Det finnes også grupper av afrikansk-amerikanere og polakker i byen.

I år 2000 hadde byen 197 800 innbyggere, 73 217 husholdninger og 44 369 familier. Folketettheten var 1710,8/km².

27% av befolkningen er under 18 år, 13,1% er 18 til 24, 16,7% er 45 til 64 og 11,6% er over 65. Medianalderen er 30 år. Pr. 100 kvinner bor det 95,8 menn i Grand Rapids. Regner man bare med innbyggerne over 18 år er det 92,5 menn pr. 100 kvinner.

Medianinntekten for en husholdning er $37 224, for familier er tallet $44 224. Menn har en medianinntekt på $33 050, kvinner har $26 382. 15,7% av innbyggerne er under fattigdomsgrensen. Av de under fattigdomsgrensen er 19,4% under 18 år og 10,4% over 65 år.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Rosa Parks Circle

Akkurat som i områdene rundt har Grand Rapids tradisjonelt vært en konservativ by, og en trygt distrikt for Det republikanske parti. Distriktets mandat i den amerikanske kongressen er nå besatt av Vern Ehlers. Senere president Gerald Ford satt i kongressen i dette distriktet fra 1949 til 1974. Flyplassen i Grand Rapids er derfor oppkalt etter Ford.

Grand Rapids er kjent for å velge relativt moderate republikanere. I selve Grand Rapids (uten forsteder) støttet flertallet demokratene Al Gore i 2000 og John Kerry i 2004

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har møbelindustri og tildels bilindustri vært hovednæringsveiene i Grand Rapids. I de senere år har aktiviteten i disse bransjene gått ned, men kontormøbelprodusentene American Seating og Steelcase holder fortsatt til i byen.

Hypermarkedpioneren Meijer har hovedkontorer i Grand Rapids, da flesteparten av utsalgene ligger i dette området.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere høyere utdanningsinstitusjoner i Grand Rapids. Grace Bible College, Aquinas College, Calvin College, Kuyper College (tidligere Reformed Bible College) og Cornerstone University er alle private, religiøse utdanningsinstitusjoner i byen. Grand Rapids Community College, Ferris State University, Davenport University og Grand Valley State University har alle campuser sentralt i Grand Rapids.

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Den første helgen i juni hvert år holdes det en kunstfestival i Grand Rapids. Under festivalen (av lokale bare omtalt som «The Festival») arrangeres det flere konserter, salg av forskjellige typer etnisk mat, samt mange kunstrelaterte aktiviteter. Hele festivalen drives av frivillige.

Frederik Meijer Gardens and Sculpture Park er en stor botanisk hage i Grand Rapids. Den inneholder også en skulpturpark, med 170 skulpturer av kjente kunstnere som blant annet Magdalena Abakanowicz, Jonathan Borofsky, Alexander Calder, Mark di Suvero, Henry Moore, Claes Oldenburg, Arnaldo Pomodoro, Nina Akamu og Kenneth Snelson.

Kjente personer med tilknytning til Grand Rapids[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]