Mads Andreas Jacobsen
| Mads Andreas Jacobsen | |||
|---|---|---|---|
.JPG) Mads Andreas Jacobsen. Foto: Føroya Fornminnissavn | |||
| Født | 17. sep. 1891 Tórshavn | ||
| Død | 31. mai 1944 (52 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bibliotekar, lærer, skribent | ||
| Søsken | Sanna av Skarði | ||
| Parti | Sjálvstýri | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 28. januar 1936–30. januar 1940 | |||
| Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
| Tórshavns borgermester | |||
| 1. januar 1933–31. mai 1944 | |||
| Forgjenger | Johannes O. Joensen | ||
| Etterfølger | Johan Pauli Henriksen | ||
Mads Andreas Jacobsen (født 17. september 1891 i Tórshavn, død 31. mai 1944 samme sted) var en færøysk biblioteks- og museumsdirektør, forfatter og politiker (Sj.).
Han hadde preliminæreksamen fra 1907 og studentereksamen fra 1910, og studerte matematikk, fysikk, kjemi og astronomi ved Københavns Universitet i noen år, men tok aldri eksamen. Han underviste i realfagene ved Tórshavns realskole og lærerseminar 1914–1919. I 1919 fikk han i oppdrag av Lagtinget å organisere Færøyenes bibliotekvesen, og han studerte derfor bibliotekvesen i Danmark 1919–1920. Jacobsen var deretter bibliotekar ved Færø Amts Bibliotek fra 1921 og frem til sin død. Fra 1928 var han også styreformann i Færøernes Museumsforening og direktør ved Færøernes Museum.[1][2]
Han var borgermester i Tórshavn fra 1933 til han avgikk ved døden i 1944, valgt for Framburðsfelagið.[3] Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1936–1940, og tilhørte den mer radikale fløyen av Sjálvstýrisflokkurin som stod i opposisjon til Jóannes Patursson.[1] Ved partisplittelsen vinteren 1939/1940 gikk Framburðsfelagið inn i Fólkaflokkurin.[4] Mads Andreas Jacobsen ble værende i Sjálvstýrisflokkurin, som stilte egen liste ved valget i Tórshavn i 1940.[3]
Han var styreformann i litteraturtidsskriftet Varðin 1918–1934, og utgav bladet Jól í Føroyum sammen med avisredaktør Poul Niclasen 1930–1938. Jacobsens egen litterære produksjon bestod i noen noveller (i Alexander Kiellands stil) og dikt, men i all hovedsak utgiverarbeider, lærebøker for skolen og sakprosa om færøysk litteratur.[1] I 1928 utgav han sammen med Christian Matras en færøysk-dansk ordbok.
Tórshavnar kommuna har delt ut M.A. Jacobsens Heiðursløn, som anses som Færøyenes fremste litteraturpris, på Mads Andreas Jacobsens fødselsdag den 17. september siden 1958.
Han var sønn av bøkker Jacob Jacobsen og Elisabeth (Elspa) Djonesen.[1] Søsteren Sanna og hennes mann Símun av Skarði etablerte Føroya Fólkaháskúli.[5]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1916 – Roknibók, medforfatter.
- 1920 – Rættskrivingarreglur.
- 1921 – Úr bókmentasøgu okkara.
- 1924 – Talvbókin.
- 1928 – Føroysk-donsk orðabók, med Christian Matras.
- 1929 – Føroya Amts Bókasavn. Minningarrit.
- 1933 – Havnar telvingarfelag.
- 1934 – Føroyskur skaldskapur í úrvali, med Christian Matras og Hans A. Djurhuus.
- 1939 – Lesibók, 2. partur, medforfatter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Matras, Christian (1944). «Jacobsen, Mads Andreas». Dansk biografisk Leksikon (PDF) (dansk). 27. bd. (2. utg.). København: Gyldendal. s. 310–311. Arkivert (PDF) fra originalen 27. juli 2015.
- ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 294. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b «Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909» (færøysk). Tórshavn. 2009. s. 11–13. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.
- ^ Debes, Hans Jacob (1991). Jóannes Patursson. Ein byrjan til eina politiska ævisøgu (færøysk). Tórshavn: Forlagið Søgumál. s. 124.
- ^ Jacobsen, Óli (27. januar 2012). «Háskúlin: Ein partur av søguni er í gamla kirkjugarði» (PDF). Sosialurin (færøysk): 17.