Lundeelva (Søgne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lundeelva
Lundeelva.jpg
Lundeelva ved Lunde.
LandNorge Norge
FylkerVest-Agder
KommunerSongdalen, Søgne
Lengde16 km 
Nedbørfelt82 km² 
Middelvannføring2,5 /s 
StartLunde
  – Høydemoh.
  – Koord.   Cyan pog.svg58°05′41″N 7°45′21″Ø
Fjerneste kildeOspedalstjønn
  – Høyde228 moh.
  – Koord.   Steel pog.svg58°10′54″N 7°43′17″Ø
  – VannstrengOspedalstjønn – Bjortjønn – Tvitjørn – Ålgårdstjønn – Ålgårdsbekken – Birkelandsvannet – Tronstadvannet – Mevann – Repstadvannet – Tverråna – Lundeelva
MunningTorvefjorden
  – Høydemoh.
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg58°04′46″N 7°47′07″Ø
SideelverFøssa

Lundeelva er ei av de to store elvene i Søgne (sammen med Søgneelva). Lundeelva har sitt utspring i Repstadvannet/Håvann, Tronstadvann, Lonetjønn, Kjellandsvannet og Birkelandsvannet.

Det er båttrafikk på elva opp til Lunde hvor Føssa blir en del av elva. Elveløpet videre sydover går over Eik mot Vaglen i Torvefjorden hvor elva har sitt utløp.

Lundeelva strekker seg 16 km innover i landet opp til og med Birkelandsvannet. Nedbørfeltet er 82 km² og består hovedsakelig av skog og noen større vann. Vassdraget har et spesifikt tilsig på 27 l/sek/km². Det er ingen regulering i Lundeelva og normalvannføring er 2,5 m³/s.

På 1960-70 og -80-tallet var elva svært forurenset av kloakk og en del industriavfall som ga tilslamming på elvebunnen. Nå blir det mer og mer sand og grus som kommer til syne.

Elveeierlaget har tilrettelagt for fiske etter ørret fra 15. juli til 30. september. Det er bygd fisketrapp i sidebekken Føssa og ved stemmen i Tverråna.

Sjøvannet trenger inn i Lundeelva til godt ovenfor Lunde sentrum, og elvevannet som er lettest legger seg øverst. Lundeelva transporterer mye finmateriale, og det mudderrike elvedeltaet skjuler mye næring.

Deltaet ved elveosen er forholdsvis godt utviklet og ikke i vesentlig grad berørt av inngrep. I dette brakkvannsområdet som grenser til standsump og strandeng ved Torvesanden, avsettes masse som transporteres med elvestrømmen. Området har viktig funksjon for vannfugler og vadefugler, og rødlistearter forekommer.

Området er viktig, spesielt for rastende trekkfugl, og i viltkartet er også elva fra Kjelland til Torvefjorden avgrenset som beite- og yngleområde for andefugler. Registrerte arter i deltaområdet er makrellterne, sildemåke, krykkje, alke, gråhegre, storskarv, toppand, sivhøne, lappspove og sandlo.

Det er også registreringer av de rødlistede artene sjøorre og bergand på høst- og vinterbeite. Makrellterne og bergand er begge vurdert som sårbar i rødlista, mens sjøorre er listet som nær truet (NT) og krykkje er listet som sterkt truet.

Spiss-siv (Juncus acutiflorus) vurderes som kritisk truet fordi bare én forekomst er kjent i Norge i dag, i en takrørsump ved Lundeelva. Forekomsten ble først funnet i 1955. I 2011 ble forekomsten befart av Norsk botanisk forening.

Kilder/referanser[rediger | rediger kilde]