Songdalselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Søgneelva)
Hopp til navigering Hopp til søk
Songdalselva
Søgneelva
Songa
Sogna Sygna Kravleelva
SongdalselvaSøgneelvaSonga
Songdalselva ved Greipstad kirke.
LandNorge Norge
FylkerVest-Agder
KommunerSongdalen, Vennesla, Søgne
Lengde55,3 km [1]
Nedbørfelt209,4 km² [1]
Middelvannføring6,25 /s [1]
StartSognevannet, Hagelandsvannet
  – Høyde311 moh.
  – Koord.58°18′54″N 7°40′30″Ø Cyan pog.svg
MunningHøllefjorden
  – Koord.58°04′31″N 7°48′48″Ø Blue 000080 pog.svg
SideelverGumpedalselva, Stokkåna, Møllebekken, Rossevannsbekken

Songdalselva,[2] Søgneelva[3] eller Songa,[4] (deler av eller hele elva er også kjent som Sogna[4], Sygna[5] eller Kravleelva[6]) er ei elv som har sitt utspring fra Sognevannet på heia nord i Finsland i Songdalen kommune.

Elveløp[rediger | rediger kilde]

Fra Sognevannet kommer den lille elva Sogna og fra Hagelandsvannet kommer Auståna. Elvene renner sammen noen kilometer lenger nede ved Øvland. Den er innom Vennesla kommune ved Kravlen og blir til Kravleelva som stuper ned i Juvet og forener seg med Gumpedalselva ved Underåsen. Lenger nede får den tilførsel fra Stokkåna som kommer fra Røyrvannet og Fidjevannet.[6] Elva faller ikke mer enn ca. 20 meter de siste 20 kilometer mot havet, og har på denne strekningen et svært meandrerende løp. Ved Søgne Landbruksskole er en noen meter høy foss, Søgnefossen. Fra fossen til havet kalles den Søgneelva.[7] Songdalselva renner ut i havet mellom Høllen og Åros i Høllefjorden i Søgne kommune.

Nedbørfeltet på 207 km² ligger mellom Otras og Mandalselvas nedbørfelt, i hovedsak i Songdalen, men noe ligger i Marnardal, Vennesla, Søgne og Kristiansand kommuner. De høyeste åsene i nedbørfeltet går opp til 450 moh. Vannføringen er normalt minst om sommeren og størst om høsten og våren. Det er få og små innsjøer i vassdraget. De bratte skråningene ned fra heiene kan skape korte og intense flommer.

Miljøtrusler og vern[rediger | rediger kilde]

I etterkrigstiden, frem til 1980-tallet, var elva alvorlig forurenset av kloakkutslipp. Det ble frarådet både å bade og å spise fisk fra elva. Vannkvaliteten ble bedret da kloakken ble lagt i rør, og renset før utslipp til sjø. Dagens[8] miljøproblem stammer hovedsakelig fra ulovlig søppeltømming og plastavfall fra landbruket som akkumuleres langs breddene og tildels flyter ut i havet ved flom.

Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.[9]

Dyreliv og fiske[rediger | rediger kilde]

I meandrenes yttersvinger dannes åpne sandskråninger på grunn av elvas erosjon. Her finnes en relativt stor hekkekoloni av sandsvaler.[10]

I 2004 ble det fisket 79 kg laks og 243 kg sjøørret i elva.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 9. juli 2016
  2. ^ «Songdalselva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 7. oktober 2016. 
  3. ^ «Søgneelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 7. oktober 2016. 
  4. ^ a b «Songa». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 7. oktober 2016. 
  5. ^ «Skifter navn til Sygna». bsnett.no. Søgne og Sogndalen Budstikke. 1. juni 2016. Besøkt 6. juli 2016. 
  6. ^ a b Songdalselva Forvaltningsplan, besøkt 13. oktober 2017
  7. ^ Flomberegning Søgneelva, NVE, 2022, Besøkt 16. desember 2015
  8. ^ Pr. mai 2016
  9. ^ «022/1 Søgneelva». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 4. juli 2017. Besøkt 24. juli 2017. 
  10. ^ Songdalselva i Miljødirektoratets nettsted Naturbase