Patrice Lumumba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lumumba)
Hopp til: navigasjon, søk
Patrice Lumumba
Patrice Lumumba

Patrice Émery Lumumba (opprinnelig Élias Okit'Asombo[1][2][3] født 2. juli 1925 i Onalua i Katakokombe-området i provinsen Kasai i Belgisk Kongo, død 17. januar 1961 nær Elizabethville i Katanga) var en kongolesisk og nasjonalistisk politiker som motarbeidet det belgiske kolonistyret i datidens Belgisk Kongo. Lumumba ble statsminister i 1960 og myrdet etter et militærkupp i 1961 ledet av oberst Joseph Desire Mobutu som senere tok navnet Mobutu Sese-Seko.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Patrice Lumumba var sønn av bonden François Tolenga Otetshima og hans hustru, Julienne Wamato Lomendja. Han hadde tre brødre (Charles Lokolonga, Émile Kalema og Louis Onema Pene Lumumba) og en halvbror (Tolenga Jean). Familien var katolsk. Han gikk på en protestantisk grunnskole og deretter på en katolsk misjonsskole. Det var senere han fikk kallenavnet Lumumba, som betyr «opprørske masser». Hans oppførsel førte til at han b.le utvist fra en av skolene.

Han gikk til slutt på en årslang yrkesopplæring på postskolen, og tok en utmerket eksamen derfra. Lumumba talte tetela, fransk, lingala, swahili of tshiluba.

Han arbeidet i Léopoldville (nå Kinshasa) og Stanleyville (nå Kisangani) i posten og som omreisende ølselger. I 1951 giftet han seg med Pauline Opangu.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I 1955 ble Lumumba regionsleder for cercles (en fagforening) i Stanleyville og ble medlem av Belgias liberale parti, og redigerte og distribuerte partilitteratur. Wrrwe å ha vært på en treukers lang studiereise til Belgia ble han arrestert i 1955, anklaget for underslag. Hans toårs fengselsstraff ble oomgjort til 12 måneder etter at det ble bekreftet av den belgiske advokat Jules Chrome at Lumumba hadde returnert det angjeldende beløp, og han ble løslatt i juli 1956.

Mot slutten av 1958 deltok han i opprettelsen av sentrumspartiet Mouvement National Congolais (NCE) og bidro til å gi partiet et nasjonalt preg på tvers av etniske, regionale og sosiale skiller i landet.[4].

Avkoloniseringsengasjement[rediger | rediger kilde]

Lumumba viser frem sine armer, merket etter at han var blitt lagt i jern. Etter løslatelsen i januar 1960

Presset av andre kolonimakters avkolonialisering og indre uro i Kongo, erklærte Belgia i 1959 at det ville iverksette en femårsplan for å opprette Kongos uavhengighet. I lokalvalgene i desember 1959 vant NCE en overveldende seier til tross for at Lumumba satt fengslet under valgkampen, anklaget for politisk oppvigleri. Etter at NCE truet med å boikotte videre forhandlinger med Belgia, ble Lumuba satt fri og kunne delta på konferansen i Belgia i 1960. På konferansen gikk Belgia med på å framskynde Kongos uavhengighet til juni 1960, etter at det nasjonale valget var blitt avholdt i mai 1960.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

NCE vant også det nasjonale valget i mai og 23. juni 1960 dannet NCE regjering med Lumumba som statsminister. Hans fremste motstander i valgkampen, Joseph Kasavubu, ble utnevnt til seremoniell president. Forskjellen mellom Lumumba og Kasavubu var at førstnevnte gikk inn for at Kongo skulle være en enhetsstat. Kasavubu på sin side ønsket å gjøre Kongo til en føderasjon av stater.

Katanga-konflikten: Like etter at regjeringen var dannet, brøt deler av den kongolesiske hæren ut i protest mot sine belgiske ledere. I uroen som fulgte erklærte den ressursrike provinsen Katanga sin uavhengighet fra Kongo. Katanga var særdeles rik på etterspurte malmer og mineraler som kopper, sink, diamanter, gull, germanium, uran, jern, kobolt, sølv og bly. Bak løsrivelsen stod Moise Tshombe med sterk støtte fra utenlandske gruve- og finansselskap under ledelse av den belgisk-amerikanske organisasjonen Société Générale de Belgique.

Lumumbas regjering prøvde å motarbeide Katangas løsrivelse. Belgia intervenerte med militære tropper, for - ble det sagt - å beskytte belgiske statsborgere. Størstedelen av styrkene ble stasjonert i Katangas Elizabethville som Tshombe hadde valgt som den nye hovedstaden i Katanga.[5].

De oppfatninger Lumumba over årene hadde dannet seg om kolonistyrets praksis, gjorde det nærliggende for han å mistenke Belgias intervensjon som en støtte til Katangas løsrivelse, og for å sikre det belgiske næringslivs økonomiske interesser i den ressursrike provinsen. Samlet fikk dette Lumumba til å be FN, USA og Sovjetunionen om støtte til å utvise de belgiske troppene og ivareta interessene til den lovlig valgte og nasjonale enhetsregjeringen mot Katangas løsrivelse.

USA med president Dwight D. Eisenhower viste intet engasjement i denne retning. FN sendte flernasjonale fredsbevarende tropper som imidlertid far for svake til å kunne bevare enhetsstaten Kongo mot Katangas løsrivelse. I tillegg ble FN-soldatene stadig hindret i sitt arbeid av de belgiske troppene som stod i landet.[6] Lumumba ba derfor FN om å sende inn regulære styrker, men FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld avviste Lumumbas forespørsel.[7]

Patrice Lumumba takket da ja til Sovjetunionens tilbud om transportfly og lastebiler for å frakte Lumumba-lojale militærenheter til Katanga.

Statskupp[rediger | rediger kilde]

Uroen fortsatte og 5. september 1960 besluttet Kongos president, Joseph Kasavubu, å avsatte Lumumba til tross for at han egentlig var en rent seremoniell president, uten slik myndighet. Lumumba svarte med å avsette Kasavubu. Den 14. september 1960 ble Lumumba reelt avsatt av oberst og forsvarsminister Joseph Mobutu i et statskupp. Lumumba oppholdt seg på dette tidspunkt i statsministerboligen i Léopoldville, beskyttet av deler av FNs fredsstyrke. Han kunne imidlertid ikke forlate bygningen av frykt for å bli arrestert av kuppmakerne.

I november 1960 besluttet Lumumba likevel å dra til Stanleyville som var under kontroll av militærenheter som var lojale til ham og landets lovlig valgte regjering. Lumumba ble smuglet ut om natten i en besøkende diplomatbil, og tok fatt på den lange reisen til Stanleyville. Noen hadde imidlertid alarmert Mobutus tropper og Lumumba ble pågrepet og tatt til fange i nærheten av elven Sankuru. Lumumba appellerte til FN om beskyttelse, men FN avslo på direkte ordre fra FNs hovedkvarter i New York.[8]

Drapet på Lumumba[rediger | rediger kilde]

Ilagt håndjern ble Lumumba fløyet til Léopoldville der han ble slått og ydmyket også med utenlandske journalister og diplomater som øyenvitner. Den indiske brigaderen i FNs fredsstyrke, Indarjit Rikye, beskrev situasjonen på følgende måte: «Han lå i lenker på et lastebilplan. Han blødde, håret var i uorden og han hadde mistet brillene. Men vi kunne ikke gripe inn.»[9]

Belgiske representanter krevde at Lumumba skulle overleveres til utbryteren Mois Tshombe i Katanga. Den 15. januar 1961, skrev Den Belgiske minister for Afrika-saker til sin representant i Elizabethville. Budskapet var at Tshombe måtte uten nølen ta imot Lumumba (de Witte, 2001). Den 17. januar 1961 ble han fløyet til Elizabethville sammen med to av sine nære medarbeidere, Robett Okito og Maurice M’Polo.

Belgisk etterretningstjeneste meddelte Tshombe om at hans erkefiende var på vei. Svenske FN-tropper i kontroll av Élisabethvilles flyplass observerte fanganw vwd ankomsten men kunne ikke gripw inn. De ble kjørt til en kolonialvilla, Villa Brouwe, i nærheten der medlemmer av den katangesiske regjeringen og belgiske rådgivere inspekterte fangene.[10] Lumumba ble torturert av militærpoliti under belgisk befal.[11] Samme kveld ble han kjørt ut i i ødemarken og avrettet av en eksekusjonspaotong, sammen med de to andre ministrane fra sin gamle regjering. Henrettelsen ble utført av Katangas militær i nærvær av belgiske offiserer og politikommissarier.[12] Belgia har benektet at deres folk beordret henrettelsene.[13]

Etter henrettelsene[rediger | rediger kilde]

Likene ble gravd opp dagen derpå av to belgiere som hadde i oppdrag å få alle levninger til å forsvinne. De skar likene i biter og løste opp dem med svovelsyre; de siste restene ble brent til ingenting var tilbake, foruten to av Lumumbas fremtenner som ble tatt som troféer.[14][10][15][16]

Først tre uker senere ble det meldt i katangesisk radio at Lumumba var død. Man påstod at rasende landsbyboere hadde slått ham ihjel etter et fluktforsøk. Denne fremdstillingen ble i sin alminnelighet ikke festet lit til av befolkningen, og det kom til masseprotester rundt om i Europa. Sovjetunionen holdt Dag Hammarskjöld direkte ansvarlig for dåden.[17]

Patrice Lumumba University[rediger | rediger kilde]

For å ære Patrice Lumumba sin innsats oppkalte Sovjetunionen et universitet i Moskva etter Lumumba. Det fikk navnet Patrice Lumumba University. Navnet beholdt universitetet helt fram til 1992 hvor det tok tilbake sitt gamle navn Peoples' Friendship University of Russia.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Lumumba ble i 2004 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.

Bøker og artikler om Lumumba[rediger | rediger kilde]

  • Pisani, Sallie (2003) Lumumba Lost, Xlibris Corp
  • De Witte, Ludo (2001) Assassination of Lumumba, ISBN 1-85984-410-3
  • Weissman, Stephen R. (2002) Opening the Secret Files on Lumumba's Murder, Washington Post, 21. juli
  • McKown, Robin (1969) Lumumba. A Biography, Doubleday & Company
  • Utgitt av Panaf (1973/2002) Patrice Lumumba, Panaf Great Lives, ISBN 0-901787-31-0
  • Okumu, Washington (1963) Lumumba’s Congo: Roots of Conflict, Ivan Obolensky
  • Dobbins, James (2005) The UN's Role in Nation-Building: From the Congo to Iraq, RAND Corporation. ISBN 0-8330-3589-4
  • Gibbs, David N. (1991) The Political Economy of Third World Intervention : Mines, Money, and U.S. Policy in the Congo Crisis, American Politics and Political Economy Series, University Of Chicago Press, ISBN 0-226-29071-9
  • Gérard-Libois, Jules (1966) Katanga Secession. 1963, Madison: University of Wisconsin Press
  • Lemarchand, René (1964) Political Awakening in the Belgian Congo, Berkeley: University of California Press
  • Young, Crawford (1965) Politics in the Congo: Decolonization and Independence, Princeton University Press
  • Brausch, Georges (1961) Belgian Administration in the Congo, Oxford University Press
  • Lefever, Ernest W. (1965) Crisis in the Congo: A United Nations Force in Action, The Brookings Institution
  • Slade, Ruth (1961) The Belgian Congo, Oxford University Press
  • Heinz, G. og H. Donnay (1961) Lumumba: The Last Fifty Days, Grove Press
  • Hoskyns, Catherine (1965) The Congo Since Independence, Oxford University Press
  • Kalb, Madeleine G. (1982) The Congo Cables, Macmillan Publishing Co.
  • Baldwin, James (1961) A Negro Assays the Negro Mood, New York Times Magazine 12 Marz
  • Feron, James (1961) Stevenson Faces Congo Test at U.N. New York Times 22 January
  • Hoffmann, Paul (1961) Stanleyville Seizes 12 Belgians To Avenge Jailing of Lumumba, New York Times 21 January
  • McLaughlin, Kathleen (1961) U.N. Jobs Easing Plight in Congo, New York Times 22 January – and – “U.N. Shuns Effort in Lumumba Case.” New York Times 20 January
  • Lumumba skrev selv noe som etter hans død er blitt utgitt i bokform. En av disse er boken Congo my country, publisert i 1962 på forlaget Frederick A. Praeger, ASIN B0006AY1S6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fabian, Johannes (1996). Remembering the Present: Painting and Popular History in Zaire. Berkeley: University of California Press. s. 73. ISBN 978-0520203761. 
  2. ^ Willame, Jean-Claude (1990). Patrice Lumumba: La crise congolaise revisitée. Paris: Karthala. s. 22, 23, 25. ISBN 978-2-86537-270-6. 
  3. ^ Kanyarwunga, Jean I N (2006). République démocratique du Congo : Les générations condamnées : Déliquescence d'une société précapitaliste. Paris: Publibook. s. 76, 502. ISBN 9782748333435. 
  4. ^ Encyclopædia Britannica og McKown, 1969
  5. ^ Encyclopædia Britannica
  6. ^ David Akerman
  7. ^ UN and Congo
  8. ^ David Akerman
  9. ^ David Akerman
  10. ^ a b Assassination: Colonial Style – Patrice Lumumba, an African Tragedy, CBC NewsWorld. [1]
  11. ^ Safe for Democracy: The Secret Wars of the CIA. Rowman & Littlefield. 2006. s. 278. ISBN 9781566638234. 
  12. ^ David Akerman og de Witte, 2001
  13. ^ Report Reproves Belgium in Lumumba's Death. New York Times. 17 November 2001. Besøkt 17 januari 2011. 
  14. ^ http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/correspondent/974745.stm
  15. ^ Adam Hochschild, 'King Leopold's Ghost: A Story of Greed, Terror, and Heroism in Colonial Africa', 1999, Mariner Books, ISBN 0-618-00190-5, ISBN 978-0-618-00190-3.
  16. ^ «Patrice Lumumba – Mysteries of History». Usnews.com. Besøkt 17 januari 2011. 
  17. ^ http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/february/19/newsid_2748000/2748931.stm

Filmer om Lumumba[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Patrice Lumumba – sitater