Liste over Indianapolis Colts-sesonger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
USAs daværende president George W. Bush gratulerer Colts etter seieren i Super Bowl XLI

Indianapolis Colts, tidligere Baltimore Colts, er et amerikansk fotballag som spillere i National Football League (NFL). Denne listen dokumenterer sesongresultatene for Colts fra 1953 til dags dato, inkludert resultat i sluttspill og priser tildelt individuelle spillere eller hovedtrenere. I 1953 fikk en gruppe i Baltimore ledet av Carroll Rosenbloom rettighetene til et nytt lag i Baltimore. Rosenbloom ble tildelt et lag i NFL og fikk de gjenværende ressursene etter det nedlagte Dallas Texans.[1] Det nye laget tok navnet Colts, etter det forrige laget som ble nedlagt etter 1950-sesongen.[2] Etter 31 sesonger i Baltimore flyttet eier Robert Irsay laget til Indianapolis i Indiana.[3]

Colts har vunnet to Super Bowls (Super Bowl V og Super Bowl XLI). De tapte også i Super Bowl III og Super Bowl XLIV. Før AFL og NFL ble slått sammen i 1970,[4] vant de tre NFL Championships (1958, 1959 og 1968).

Etter at Colts' eier Jim Irsay ansatte Tony Dungy i 2002[5] nådde Colts sluttspillet ni sesonger på rad. De vant fem strake divisjonstitler i AFC South fra 2003 til 2007 og ble det første laget i NFLs historie til å nå syv sesonger på rad med 12 eller flere seiere fra 2003 til 2009[6] Mye av lagets suksess på 2000-tallet skyldtes trioen bestående av general manager Bill Polian, hovedtrener Dungy og quarterback Peyton Manning.[7]

I 2013 sikret Colts sin første divisjonstittel siden Manning forlot laget, og deres første under quarterback Andrew Luck og hovedtrener Chuck Pagano. Per 2023 er de det eneste laget i AFC South som har vunnet et Super Bowl.

Nøkkel[rediger | rediger kilde]

Peyton Manning ble utpekt til MVP fire ganger i løpet av sin tid med Colts
MVP National Football League Most Valuable Player Award
SB MVP Super Bowl Most Valuable Player Award
OPOY National Football League Offensive Player of the Year Award
DPOY National Football League Defensive Player of the Year Award
OROY National Football League Offensive Rookie of the Year Award
DROY National Football League Defensive Rookie of the Year Award
Pro Bowl MVP National Football League Pro Bowl Most Valuable Player Award
CPOY National Football League Comeback Player of the Year Award
COY National Football League Coach of the Year Award
AFC Off. POY AFC Offensive Player of the Year Award
AFC ROY AFC Rookie of the Year Award
MOY Walter Payton Man of the Year Award
NFL ROY NFL Rookie of the Year Award

Sesongresultater[rediger | rediger kilde]

NFL-vinnere (1920–1969)§ Super Bowl-vinnere (1970–present)† Conferencetitler* Divisjonsmestre^ Wildcard# Slått ut av sluttspillet i første runde+
Sesong Lag Liga Conference Divisjon Resultat seriespill[a] Resultat sluttspill Pris(er)[b][c] Hovedtrener(e)
Plass S T U
Baltimore Colts
1953 1953 NFL Western — 5. 3 9 0 Keith Molesworth
1954 1954 NFL Western — 6. 3 9 0 Weeb Ewbank
1955 1955 NFL Western — 4. 5 6 1 Alan Ameche (OROY)[8]
1956 1956 NFL Western — 4. 5 7 0 Lenny Moore (OROY)[9]
1957 1957 NFL Western — 3. 7 5 0
1958 1958 NFL§ Western* — 1.* 9 3 0 Vant NFL Championship (1) (at Giants) 23–17[d]
1959 1959 NFL§ Western* — 1.* 9 3 0 Vant NFL Championship (2) (Giants) 31–16
1960 1960 NFL Western — 4. 6 6 0
1961 1961 NFL Western — 3. 8 6 0
1962 1962 NFL Western — 4. 7 7 0
1963 1963 NFL Western — 3. 8 6 0 Don Shula
1964 1964 NFL Western* — 1.* 12 2 0 Tapte i NFL Championship (at Browns) 0–27 Johnny Unitas (MVP)[10]
Don Shula (COY)[11]
1965 1965 NFL Western — 2.+ 10 3 1 Tapte i conferencesluttspillet (at Packers) 10–13
1966 1966 NFL Western — 2. 9 5 0
1967[e] 1967 NFL Western Coastal 2. 11 1 2 Johnny Unitas (MVP)[10]
Don Shula (COY)[11]
1968 1968 NFL§ Western* Coastal^ 1.^ 13 1 0 Vant i conferencerunden (Vikings) 24–14
Vant NFL Championship (at Browns) 34–0
Tapte Super Bowl III (mot Jets) 7–16 		Earl Morrall (MVP)[12]
Don Shula (COY)[11]
1969 1969 NFL Western Coastal 2. 8 5 1
1970 1970 NFL† AFC* East^ 1.^ 11 2 1 Vant i divisjonsrunden (Bengals) 17–0
Vant i AFC Championship (Raiders) 27–17
Vant Super Bowl V (3) (mot Cowboys) 16–13 		Johnny Unitas (WP MOY)[13] Don McCafferty
1971 1971 NFL AFC East 2.# 10 4 0 Vant i divisjonsrunden (at Browns) 20–3
Tapte i AFC Championship (at Dolphins) 0–21
1972 1972 NFL AFC East 3. 5 9 0 Don McCafferty (1–4)
John Sandusky (4–5)
1973 1973 NFL AFC East 4. 4 10 0 Howard Schnellenberger
1974 1974 NFL AFC East 5. 2 12 0 Howard Schnellenberger (0–3)
Joe Thomas (2–9)
1975 1975 NFL AFC East^ 1.^[f] 10 4 0 Tapte i divisjonsrunden (at Steelers) 10–28 Ted Marchibroda (COY)[14] Ted Marchibroda
1976 1976 NFL AFC East^ 1.^[g] 11 3 0 Tapte i divisjonsrunden (Steelers) 14–40 Bert Jones (MVP, OPOY)[15]
1977 1977 NFL AFC East^ 1.^[h] 10 4 0 Tapte i divisjonsrunden (Raiders) 31–37 (2OT)[i]
1978 1978 NFL AFC East 5. 5 11 0
1979 1979 NFL AFC East 5. 5 11 0
1980 1980 NFL AFC East 4. 7 9 0 Mike McCormack
1981 1981 NFL AFC East 4. 2 14 0
1982 1982 NFL AFC [j] 14. 0 8 1 Frank Kush
1983 1983 NFL AFC East 4. 7 9 0 Vernon Leroy Maxwell (DROY)[16]
Indianapolis Colts
1984 1984 NFL AFC East 4. 4 12 0 Frank Kush (4–11)
Hal Hunter (0–1)
1985 1985 NFL AFC East 4. 5 11 0 Duane Bickett (DROY)[17] Rod Dowhower
1986 1986 NFL AFC East 5. 3 13 0 Rod Dowhower (0–13)
Ron Meyer (3–0)
1987 1987 NFL AFC East^ 1.^[k] 9 6 0 Tapte i divisjonsrunden (at Browns) 21–38 Ron Meyer
1988 1988 NFL AFC East 3. 9 7 0
1989 1989 NFL AFC East 3. 8 8 0
1990 1990 NFL AFC East 3. 7 9 0
1991 1991 NFL AFC East 5. 1 15 0 Ron Meyer (0–5)
Rick Venturi (1–10)
1992 1992 NFL AFC East 3. 9 7 0 Ted Marchibroda
1993 1993 NFL AFC East 5. 4 12 0
1994 1994 NFL AFC East 3. 8 8 0 Marshall Faulk (OROY)[18][19]
1995 1995 NFL AFC East 2.# 9 7 0 Vant i wildcardrunden (at Chargers) 35–20
Vant i divisjonsrunden (at Chiefs) 10–7
Tapte i AFC Championship (at Steelers) 16–20 		Jim Harbaugh (CBPOY)[18][20]
1996 1996 NFL AFC East 3.# 9 7 0 Tapte i wildcardrunden (at Steelers) 14–42 Lindy Infante
1997 1997 NFL AFC East 5. 3 13 0
1998 1998 NFL AFC East 5. 3 13 0 Jim E. Mora
1999 1999 NFL AFC East^ 1.^ 13 3 0 Tapte i divisjonsrunden (Titans) 16–19 Edgerrin James (OROY)[21]
2000 2000 NFL AFC East 2.# 10 6 0 Tapte i wildcardrunden (at Dolphins) 17–23 (OT)
2001 2001 NFL AFC East 4. 6 10 0
2002 2002 NFL AFC South 2.# 10 6 0 Tapte i wildcardrunden (at Jets) 0–41 Tony Dungy
2003 2003 NFL AFC South^ 1.^ 12 4 0 Vant i wildcardrunden (Broncos) 41–10
Vant i divisjonsrunden (at Chiefs) 38–31
Tapte i AFC Championship (at Patriots) 14–24 		Peyton Manning (MVP)[22]
2004 2004 NFL AFC South^ 1.^ 12 4 0 Vant i wildcardrunden (Broncos) 49–24
Tapte i divisjonsrunden (at Patriots) 3–20 		Peyton Manning (MVP, OPOY)[22][23]
2005 2005 NFL AFC South^ 1.^ 14 2 0 Tapte i divisjonsrunden (Steelers) 18–21 Peyton Manning (WP MOY)[24]
2006 2006 NFL† AFC* South^ 1.^ 12 4 0 Vant i wildcardrunden (Chiefs) 23–8
Vant i divisjonsrunden (at Ravens) 15–6
Vant i AFC Championship (Patriots) 38–34
Vant Super Bowl XLI (4) (mot Bears) 29–17 		Peyton Manning (SB MVP)
2007 2007 NFL AFC South^ 1.^ 13 3 0 Tapte i divisjonsrunden (Chargers) 24–28[l] Bob Sanders (DPOY)[25]
2008 2008 NFL AFC South 2.# 12 4 0 Tapte i wildcardrunden (at Chargers) 17–23 (OT) Peyton Manning (MVP)[22]
2009 2009 NFL AFC* South^ 1.^ 14 2 0 Vant i divisjonsrunden (Ravens) 20–3
Vant i AFC Championship (Jets) 30–17
Tapte Super Bowl XLIV (mot Saints) 17–31
Peyton Manning (MVP)[26] Jim Caldwell
2010 2010 NFL AFC South^ 1.^ 10 6 0 Tapte i wildcardrunden (Jets) 16–17
2011 2011 NFL AFC South 4. 2 14 0
2012 2012 NFL AFC South 2.# 11 5 0 Tapte i wildcardrunden (at Ravens) 9–24 Bruce Arians (COY)[m][27] Chuck Pagano
2013 2013 NFL AFC South^ 1.^ 11 5 0 Vant i wildcardrunden (Chiefs) 45–44
Tapte i divisjonsrunden (at Patriots) 22–43 		Peyton Manning (MVP)
2014 2014 NFL AFC South^ 1.^ 11 5 0 Vant i wildcardrunden (Bengals) 26–10
Vant i divisjonsrunden (at Broncos) 24–13
Tapte i AFC Championship (at Patriots) 7–45
2015 2015 NFL AFC South 2. 8 8 0
2016 2016 NFL AFC South 3. 8 8 0
2017 2017 NFL AFC South 3. 4 12 0
2018 2018 NFL AFC South 2.# 10 6 0 Vant i wildcardrunden (at Texans) 21–7
Tapte i divisjonsrunden (at Chiefs) 13–31 		Shaquille Leonard (DROY)[28]
Andrew Luck (CPOY)[29] 		Frank Reich
2019 2019 NFL AFC South 3. 7 9 0
2020 2020 NFL AFC South 2.# 11 5 0 Tapte i wildcardrunden (at Bills) 24–27
2021 2021 NFL AFC South 2. 9 8 0
2022 2022 NFL AFC South 3. 4 12 1 Frank Reich (3–5–1)
Jeff Saturday (1–7)
2023 2023 NFL AFC South 3. 9 8 0 Shane Steichen

Sammenlagtresultater[rediger | rediger kilde]

Statistikk S T U S%
Baltimore Colts i seriespill (1953–1983) 222 194 7 .533
Indianapolis Colts i seriespill (1984–2023) 334 307 1 .521
Samlet resultat i seriespill (1953–2023) 556 501 8 .526
Baltimore Colts i sluttspill (1953–1983) 8 7 — .533
Indianapolis Colts i sluttspill (1984–2023) 15 18 — .455
Resultat i sluttspill samlet (1953–2023) 23 25 — .479
Resultat i serie- og sluttspill samlet 579 526 8 .524

Noter[rediger | rediger kilde]

  • a Kolonnene for seier, tap og uavgjort viser kun resultat i seriespill. Resultater i serie- og sluttspill kombinert kan finnes i bunnen av tabellen.
  • b Alle MVP-spillere i seriespill som er oppført er Associated Press' utmerkelser. For den fulle listen over andre MVPer se National Football League Most Valuable Player Award.
  • c Alle utdelinger av Coach of the Year Awards som er oppført er Associated Press' utmerkelser. For den fulle listen over andre trenerutmerkelser se National Football League Coach of the Year Award.
  • d Denne kampen ble senere kjent som The Greatest Game Ever Played.[30]
  • e 1967-sesongen var den første hvor ligaen var delt inn i to conferences som videre var delt inn i to divisjoner. Frem til 1967 hadde ligaen enten vært delt opp i to divisjoner, to conferences, eller ikke vært oppdelt.[31]
  • f Colts og Dolphins avsluttet sesongen uavgjort. Colts vant tiebreakeren etter å ha vunnet mot Miami i begge møtene mellom lagene den sesongen.[32]
  • g Colts og Patriots avsluttet sesongen uavgjort. Colts vant tiebreakeren basert på bedre resultat mot divisjonsmotstandere (7–1 mot Patriots' 6–2).[33]
  • h Colts og Dolphins avsluttet sesongen uavgjort. Colts vant tiebreakeren basert på bedre resultat mot conferencemotstandere (9–3 mot Dolphins' 8–4).[33]
  • i Ghost to the Post hendte i denne kampen.[34]
  • j 1982 var forkortet av en spillerstreik, og ligaen ble delt opp i conferencer istedenfor divisjoner.[35]
  • k En 24 dager lang spillerstreik reduserte antallet kamper i seriespillet fra 16 til 15, og kampene i uke 3 ble avlyst.[36]
  • l Dette var den siste kampen som ble spilt i RCA Dome.[37]
  • m Arians var midlertidig hovedtrener i tolv kamper i løpet av sesongen mens Pagano ble behandlet for leukemi,[38] og gikk 9–3 i kampene hvor han ledet laget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Generelle
Spesifikke
  1. ^ MacCambridge, Michael (2004). America's Game: The Epic Story of How Pro Football Captured a Nation. New York City: Random House. s. 78–79. ISBN 0-375-50454-0. 
  2. ^ «Baltimore Colts Back In League». The Times-News (engelsk). 4. februar 1953. Besøkt 29. november 2020. 
  3. ^ «Colts: Team History». ProFootballHoF.com (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  4. ^ «This Day In History – Jun 8, 1966: NFL and AFL announce merger». History.com (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  5. ^ Marot, Michael (22. januar 2002). «Colts Hire Tony Dungy As Coach» (engelsk). Associated Press. Besøkt 29. november 2020. 
  6. ^ Banks, Don (6. august 2010). «Colts' history shows team should avoid Super Bowl hangover» (engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 29. november 2020. 
  7. ^ Richard, Phil. «Greatness by Design». Indianapolis Star (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2007. Besøkt 29. november 2020. 
  8. ^ «Alan Ameche Named Pro Rookie of Year». The Pittsburgh Press (engelsk). 19. desember 1955. s. 31. Besøkt 29. november 2020. 
  9. ^ «Lenny Moore Pro Rookie of the Year». The Newburgh News (engelsk). 3. januar 1957. Besøkt 29. november 2020. 
  10. ^ a b «Johnny Unitas». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  11. ^ a b c «Shula Is Top Boss». Ocala Star-Banner (engelsk). 19. desember 1968. Besøkt 29. november 2020. 
  12. ^ «Earl Now Number 1». Ocala Star-Banner (engelsk). 19. desember 1968. Besøkt 29. november 2020. 
  13. ^ «Unitas Voted NFL's Man Of The Year». The Morning Record (engelsk). 11. januar 1971. Besøkt 29. november 2020. 
  14. ^ «Marchibroda is top coach». Rome News-Tribune (engelsk). 11. januar 1976. Besøkt 29. november 2020. 
  15. ^ «Colts' quarterback Bert Jones named 'Most Valuable Player'». Daily Union (engelsk). 30. desember 1976. Besøkt 29. november 2020. 
  16. ^ «Colts' linebacker named Defensive Rookie of Year». The Sumter Daily Item (engelsk). 22. desember 1983. Besøkt 29. november 2020. 
  17. ^ «Colts' Bickett notches rookie award on defense». The Fort Scott Tribune (engelsk). 2. januar 1986. Besøkt 29. november 2020. 
  18. ^ a b 2009 ESPN Sports Almanac. New York City: ESPN Books. 2008. s. 279. ISBN 978-0-345-51172-0. 
  19. ^ «Faulk runs away with Associated Press rookie honor». Moscow-Pullman Daily News (engelsk). 28. desember 1994. Besøkt 29. november 2020. 
  20. ^ «AP Comeback Player of the Year winners». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  21. ^ «James claims 49 of 50 Rookie of the Year votes». The Argus-Press (engelsk). 11. januar 2000. Besøkt 29. november 2020. 
  22. ^ a b c «Peyton Manning wins record-tying third NFL MVP award». USA Today (engelsk). 3. januar 2009. Besøkt 29. november 2020. 
  23. ^ Wilner, Barry (6. januar 2005). «No surprise: Manning wins Offensive Player». The Victoria Advocate (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  24. ^ Mullin, John (5. februar 2006). «Payton Award goes to Peyton». The Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  25. ^ «AP picks Colts' Sanders as top defensive player». ESPN (engelsk). 7. januar 2008. Besøkt 29. november 2020. 
  26. ^ «Manning claims fourth MVP in landslide». ESPN (engelsk). 9. januar 2010. Besøkt 29. november 2020. 
  27. ^ «Bruce Arians wins Coach of the Year for work with Colts». NFL.com (engelsk). 2. februar 2013. Besøkt 29. november 2020. 
  28. ^ Teope, Herbie (2. februar 2019). «Colts' Darius Leonard wins Defensive Rookie of Year». NFL.com (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  29. ^ Wesseling, Chris (2. februar 2019). «Andrew Luck named AP Comeback Player of the Year». NFL.com (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  30. ^ «History Release: Greatest game ever played». ProFootballHoF.com (engelsk). Besøkt 30. november 2020. 
  31. ^ 2000 National Football League Record & Fact Book. New York: Workman Publishing Company. 2000. s. 295–299. ISBN 0-7611-1982-5. 
  32. ^ 2000 National Football League Record & Fact Book, s. 294.
  33. ^ a b 2000 National Football League Record & Fact Book, s. 293.
  34. ^ Reid, Ron (2. januar 1978). «The Ghost To The Post». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 30. november 2020. 
  35. ^ 2000 National Football League Record & Fact Book, s. 292.
  36. ^ «Chronology Of Professional Football». ProFootballHoF.com (engelsk). Besøkt 30. november 2020. 
  37. ^ Lapointe, Joe (14. januar 2008). «One Big Win, Two Huge Losses for Chargers». The New York Times (engelsk). Besøkt 30. november 2020. 
  38. ^ Smith, Michael David (1. oktober 2012). «Colts coach Chuck Pagano diagnosed with leukemia». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 8. september 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_Indianapolis_Colts-sesonger&oldid=24219423»