Limnologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Limnologi er vitenskapen om innsjøer og rennende vann (engelsk: «the science of inland waters»). Faget omfatter ikke bare alle de innsjøer som inneholder ferskvann, men også saltsjøer som er vanligere på andre breddegrader, og innelukkede bassenger med sjøvann i bunnen nylig avsnørt fra sjøen. Limnologi var lenge et fag på et eget institutt ved Universitetet i Oslo, men det forvaltes nå ved Biologisk institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO). Her kan man idag studere limnologi som en del av sitt studium til mastergraden, og eventuelt videreføre dette til en doktorgrad.

Sentrale oppgaver og utfordringer[rediger | rediger kilde]

Limnologens sentrale oppgaver og utfordringer består i

  • å identifisere og studere årsakene til at hver enkelt lokalitet (innsjø, vassdrag) har sin helt spesielle individualitet og karakter, og hvordan denne kan påvirkes og endres gjennom tid, av naturlige årsaker eller gjennom menneskenes virksomhet – fra fortid gjennom nåtid og inn i framtiden
  • å inneha tilstrekkelig bred faglig innsikt og nok faglig fordypning, og evne til å skille imellom signifikante observasjoner og perifere eller irrelevante detaljer, for forståelse og beskrivelse av det komplekse limniske system
  • å håndtere kravene til pedagogikk i formidling av en tverrfaglig vitenskap – både på høyt faglig nivå og ved introduksjon på det elementære nivå

Jobbmuligheter[rediger | rediger kilde]

På grunn av fagets sammensatte karakter arbeider limnologer idag i faginstitusjoner som ved universitetet og høyskoler, og ved Norsk institutt for vannforskning, ved fylkesmennenes miljøvernavdelinger, som konsulenter i større private institusjoner (f.eks. Norsk Hydro, Yara), i egne firmaer, og som velkvalifiserte lektorer i skoleverket.

Norge har nær 100 000 innsjøer større enn 1 ha (10 daa), hvorav 2163 er større enn 1 km². EUs vanndirektiv, som Norge er forpliktet til å følge, forlanger nå en god oversikt over våre innsjøers tilstand innen 2015. Dette er en formidabel oppgave for faget og dets institusjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]