Limnologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Limnologi (fra gresk λίμνη, limne, «innsjø» and λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om kontinentale vannsystemer, og omfavner både stillestående (lentiske) vann (f. eks. innsjøer og våtmarker) og rennende (lotiske) vann. Faget omfatter ikke kun ferskvann, men også saltsjøer som er vanligere på andre breddegrader, og innelukkede bassenger med sjøvann i bunnen nylig avsnørt fra sjøen. Vannsystemet kan både være naturlig eller menneskeskapt. Eksempler innebærer oppdemte dammer, tjern, elver, bekker, myrer og vannreservoarer. Faget er høyst tverrfaglig og vanlige fagfelt som behandler limnologiske spørsmål er biologi, kjemi, fysikk, geologi, matematikk og samfunnsfag.

Globalt utgjør ferskvann kun 2.5 % av verdens vannforekomster, og kun 0.3 % av dette utgjøres av innsjøer og elver. 68.9 % av ferskvannet er bundet opp i isbreer og permanent snølag [1]

Innsjøer[rediger | rediger kilde]

Det finnes millioner av innsjøer i verden, men 90% av innsjøvann finnes i de 10 største innsjøene. Dette betyr at de fleste innsjøer er veldig små. Innsjøer kan oppstå gjennom isbreaktivitet, tektonisk aktivitet, elveerosjon, vulkanaktivitet, naturlig eller menneskeskapt oppdemming eller erosjon i berggrunn.

Sentrale oppgaver og utfordringer[rediger | rediger kilde]

Limnologens sentrale oppgaver og utfordringer består i

  • å identifisere og studere årsakene til at hver enkelt lokalitet (innsjø, vassdrag) har sin helt spesielle individualitet og karakter, og hvordan denne kan påvirkes og endres gjennom tid, av naturlige årsaker eller gjennom menneskenes virksomhet – fra fortid gjennom nåtid og inn i framtiden
  • å inneha tilstrekkelig bred faglig innsikt og nok faglig fordypning, og evne til å skille imellom signifikante observasjoner og perifere eller irrelevante detaljer, for forståelse og beskrivelse av det komplekse limniske system
  • å håndtere kravene til pedagogikk i formidling av en tverrfaglig vitenskap – både på høyt faglig nivå og ved introduksjon på det elementære nivå

Utdanning og jobbmuligheter[rediger | rediger kilde]

Limnologi var lenge et fag på et eget institutt ved Universitetet i Oslo, men det forvaltes nå ved Biologisk institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO). Her kan man idag studere limnologi som en del av sitt studium til mastergraden, og eventuelt videreføre dette til en doktorgrad. Limnologi tilbys også på UiT Norges arktiske universitet som en del av masterprogrammet i biologi, hvor det også fokuseres i større grad på vintersesongen.

På grunn av fagets sammensatte karakter arbeider limnologer idag i faginstitusjoner som ved universitetet og høyskoler, og ved Norsk institutt for vannforskning, ved fylkesmennenes miljøvernavdelinger, som konsulenter i større private institusjoner (f.eks. Norsk Hydro, Yara), i egne firmaer, og som velkvalifiserte lektorer i skoleverket.

Norge har nær 100 000 innsjøer større enn 1 ha (10 daa), hvorav 2163 er større enn 1 km². EUs vanndirektiv, som Norge er forpliktet til å følge, forlanger nå en god oversikt over våre innsjøers tilstand innen 2015. Dette er en formidabel oppgave for faget og dets institusjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]