Franz Mehring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Mehring
Født27. feb. 1846[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sławno[5]
Død29. jan. 1919[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (72 år)
Berlin[8][9]
BeskjeftigelseHistoriker, journalist, politiker, kommentator, filolog, dramatiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Preußisches Abgeordnetenhaus Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
Universitetet i Leipzig
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
GravlagtZentralfriedhof Friedrichsfelde
Medlem avLeipziger Burschenschaft Dresdensia

Franz Mehring (født 27. februar 1846 i Schlawe i Pommern, død 29. januar 1919 i Berlin) var en tysk publisist, sosialistisk politiker og marxistisk orientert historiker. Han var en av de mest betydningsfulle marxistiske historikere under sin samtid og forfattet en av de mest kjente tidlige biografier om Karl Marx. Hans ytringer om jødedommen er blitt kritisert for å ha vært delvis antisemittiske.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Franz Mehring var sønn av Carl Wilhelm Mehring, en tidligere og høyere embetsmann innen skattevesenet, og Henriette Mehring, født Schulze. Han gikk på gymnaset i Greifenberg og studerte fra 1866 til 1868 klassisk filologi ved Universität Leipzig, og fra 28. november 1868 til tvangseksmatrikulasjon 12. juli 1870 ved Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin. Han promoverte 9. august 1882 ved Universität Leipzig til dr. phil. med arbeidet Die deutsche Sozialdemokratie. Ihre Geschichte und ihre Lehre.

Mehring var opprinnelig borgerlig demokrat og medarbeider i frisinnede aviser. Han tilsluttet seg sosialdemokratiet, men gikk senere for en tid tilbake til liberal anskuelse for så omsider å definitivt gå inn for sosialismen. Han ble medlem av Tysklands sosialdemokratiske parti i 1891, der han var aktiv innen partiets venstreopposisjon og senere Spartakusforbundet. I 1917 var han også med på å danne utbryterpartiet USPD. Fra 1917 til 1918 var han medlem av Preussens parlament.

Mehring skrev i 1877 fra borgerlig frisinnet synspunkt en skarpt kritisk historikk over det tyske sosialdemokratiet, og senere som moderatsosialist en utførligere slik, Geschichte der deutschen Sozialdemokratie (4 bd, 1897). Mehring skrev en bok om Gustav II Adolf med en marxistisk analyse av trettiårskrigen. Han ytret en radikal antisemittisme som hadde meget til felles med det slag som også Otto Glagau og Wilhelm Marr stod for.[trenger referanse]

Mehring hadde sympati med bolsjevikenes virksomhet i Russland og var positiv til oktoberrevolusjonen der.[trenger referanse]

I 1918, etter lange forsinkelser på grunn av den militære sensur, utkom hans Karl Marx-biografi. Den ble en klassiker for tidens marxister,[10] og var dedisert til hans med-spartakist Clara Zetkin. Boken ble etterhvert oversatt til en rekke språk, som russisk (1920), dansk (1922), ungarsk (1925), japansk (1930), spansk (1932) og engelsk (1935).[11]

Han var allerede ved dårlig helse da hans venner og kamerater Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht ble drept i januar 1919. Drapene gikk hardt inn på ham, og han døde knappe to uker etter.

Alt som fantes utgitt av ham ble brent av nasjonalsosialister under bokbålene rundt om i Nazityskland i 1933.[trenger referanse]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Geschichte der deutschen Sozialdemokratie (1897)
  • Aus dem literarischen nachlass von Karl Marx, Friedrich Engels und Ferdinand Lassalle (1902)
  • Karl Marx (1918)
  • Gustav Adolf: ein Fürstenspiegel zu Lehr und Nutz der deutschen Arbeiter
  • Deutsche Geschichte vom Ausgang des Mittelalters (1923)
  • Die Lessing-Legende: zur Geschichte und Kritik des preußischen Despotismus und der klassischen Literatur (1926)
  • Arche Noah SOS: neues, trostreiches Liederbuch (1931)
  • Om fria folkteatern: fyra artiklar om kulturkamp 1892-1900

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 161060, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39911[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w68xqk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Меринг Франц, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Меринг Франц, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ McLellan, David (1995). Karl Marx: A Biography. London: Papermac. s. 444. ISBN 0-333-63947-2. 
  11. ^ WorldCat search, utført 19. august 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]