Lengdegrad
Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem. Lengdegrader angir hvor langt øst eller vest man befinner seg.[1]
Den andre aksen i dette koordinatsystemet kalles breddegrad eller polhøyde, og angir hvor langt nord eller sør man befinner seg.[2] Lengden rundt jorden over polene er beregnet til 40 007,863 km (WGS 84)[3] (ved havnivå).
Meridianene er vinkelrett på ekvator, har form som en halv ellipse og har følgelig alltid en lengde på 20 003,9315 km (WGS 84). Sammen utgjør lengde- og breddegrader et koordinatsystem som beskriver hvor på Jorden man befinner seg, hvilket benyttes av kart og -systemer for land og sjø, f.eks. GPS.
Begrepet storsirkler henger sammen med lengdegradene, siden disse er et mål på klodens lengdesirkler, som igjen er det samme som nettopp storsirkler.
Greenwichmeridianen
[rediger | rediger kilde]Den mest kjente meridianen er den som går gjennom det astronomiske observatoriet i Greenwich syd i London. Den kalles også for nullmeridianen. Planet gjennom den deler jorden i to halvkuler (den østlige og den vestlige) og hver av dem deles inn i 180° (lengdegrader). Lengdegradene øst for Greenwichmeridianen benevnes østlige lengdegrader og Ø tilføyes etter koordinaten. Lengdegradene vest for Greenwichmeridianen benevnes vestlige lengdegrader og V tilføyes etter koordinaten. Alle geografiske posisjoner beskrives i dag med nordlig/sydlig bredde ut fra ekvator og østlig/vestlig lengde ut fra Greenwichmeridianen (gjelder dog ikke fullt ut for UTM (og MGRS)).
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Totalt deles jorden inn i 360 lengdegrader, 180 øst for og vest for nullmeridianen. Hver grad deles igjen inn i 60′ (minutter), og hvert minutt inn i 60″ (sekunder) eller desimalminutter. I den senere tid er det blitt mer vanlig å angi lengdegrader og breddegrader med desimalgrader i stedet for minutter og sekunder. Avstanden mellom lengdegradene varierer fra 111 319,5 m (WGS 84) ved ekvator til 0 ved polene. Ekvator er 40 075,017 km (WGS 84) lang.
Noen lengdegrader for kjente byer i Norge (desimalgrader) (WGS 84):
- Bergen 005,33° Ø
- Stavanger 005,73° Ø
- Kristiansand 007,99° Ø
- Oslo 010,75° Ø
- Trondheim 010,39° Ø
- Bodø 014,40° Ø
- Longyearbyen 015,38° Ø
- Tromsø 018,96° Ø
- Kirkenes 030,04° Ø
- Vardø 031,11° Ø
Siden jorden gjør én rotasjon om sin egen akse relativt til solen i løpet av ett døgn, vil én times tidsforskyvning være lik 360°⁄24 = 15°.
Språklig sammenheng
[rediger | rediger kilde]Meridies er latin for meridian og betyr «midt på dagen». Meridianlinjen passerer gjennom punkter hvor kl. er 12 (normaltid) samtidig. «Ante meridiem», forkortet AM, er det engelske uttrykket for klokkeslett før kl. 12, og «post meridiem», forkortet PM, for klokkeslett etter kl. 12.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det var den greske astronom og matematiker Hipparkhos (ca. 190 – 120 f.Kr.) som først delte jordens øst-vest akse inn i 360°.
I motsetning til breddegrader som har et naturgitt og fast nullpunkt i Ekvator, så er det ikke noen naturlig nullpunkt for lengdegrader. Dette medførte at de fleste land hadde sin egen nullmeridian. I Europa hadde Storbritannia alt siden 1721 benyttet Greenwichmeridianen som nullmeridian, Frankrike hadde Parismeridianen og Preussen Berlinmeridianen. Det finnes også gamle norske kart med °V eller °Ø for Christiania som var Norges nullmeridian. Det var først ved den Internasjonale Meridiankonferansen i Washington i 1884 at Greenwich pga. av hevd (den britiske marine opererte på alle hav) ble bestemt å være den offisielle nullaksen for lengdegrader.
Lengden av en meridianbue fra en pol til ekvator dannet standard for det metriske lengdemål da den franske nasjonalforsamlingen 30. mars 1791 vedtok et forslag fra Det franske vitenskapsakademiet om at én meter skulle tilsvare én ti-milliondel av avstanden fra Nordpolen til ekvator gjennom Paris. (WGS 84 definerer avstanden fra en pol til ekvator å være 10 001 966 m; altså kunne man på slutten av 1700-tallet angi denne lengden med en nøyaktighet bedre enn 0,2 ‰ i forhold til dagens definisjon.)
Se også
[rediger | rediger kilde]- Breddegrad
- Tidssone
- 1. østlige lengdegrad
- 3. østlige lengdegrad
- Den 4. østlige meridianen
- 10. østlige meridian
- 11. østlige lengdegrad
- 12. østlige lengdegrad
- 19. østlige meridian
- 95. østlige lengdegrad
- 96. østlige lengdegrad
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hofstad, Knut (21. november 2016). «lengdegrad». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. september 2017.
- ^ Hofstad, Knut (18. november 2016). «breddegrad». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. september 2017.
- ^ Jorden ifølge WGS 84. Arkivert 4. februar 2016 hos Wayback Machine.