Hopp til innhold

Lee Hoi-chang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lee Hoi-chang
Født2. juni 1935Rediger på Wikidata (91 år)
Sohung
BeskjeftigelseDommer, advokat, politiker, Member of the Constitutional Court of Austria Rediger på Wikidata
Utdannet vedSeoul nasjonale universitet
Kyunggi High School
EktefelleHan In-ok
FarI Hong-gyu
MorKim Sa-sun
SøskenHoesung Lee
BarnI Jeong-yeon
Lee Yeon-hui
PartiFrihetspartiet Korea
NasjonalitetSør-Korea
Medlem av nasjonalforsamlingen
30. mai 2008–29. mai 2012
ValgkretsYesan og Hongseong
30. mai 1996–29. mai 2004
ValgkretsSongpa (1999–2000)
Det frihetlige fremskrittspartiets leder
1. februar 2008–9. mai 2011
EtterfølgerByeon Woong-jeon
Det store nasjonalpartiets leder
31. august 1998–12. mai 2002
ForgjengerCho Soon
EtterfølgerSeo Cheong-won
Sør-Koreas statsminister
17. desember 1993–22. april 1994
ForgjengerHwang In-sung
EtterfølgerLee Yung-duk
Signatur
Lee Hoi-changs signatur

Lee Hoi-chang (hangul: 이회창, hanja: 李會昌, romanisering: Lee Hoi-chang, revidert romanisering: Yi Hwae-chang, IPA: [ihøtɕʰaŋ], født 2. juni 1935 i Seoheung i Sør-Hwanghae) er en sørkoreansk konservativ politiker.

Bakgrunn og yrkeskarrière

[rediger | rediger kilde]

Han ble født inn i en velstående, katolsk familie i Sør-Hwanghae i dagens Nord-Korea, men vokste opp i dagens Sør-Korea etter at faren, som var offentlig anklager, fikk en ny stilling.[1] I likhet med faren studerte Lee rettsvitenskap ved Universitetet i Seoul, og ble dommer som 25-åring.[1] I en alder av 46 år ble han landets yngste høyesterettsdommer noensinne.[1] I 1988 ble han oppnevnt til å lede Sør-Koreas valgkommisjon, og i 1993 ledet han Riksrevisjonen under president Kim Young-sam.[1]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Den 17. desember 1993 kom han for fullt inn i politikken, da han ble utnevnt til statsminister under president Kim. Lee trakk seg imidlertid etter noen måneder den 22. april 1994, frustrert over mangelen på reell makt i den hovedsakelig seremonielle posisjonen som regjeringssjef. I 1996 var Lee valgkampleder for Nytt Korea-parti (tidligere Det demokratisk-liberale parti), hvor han også var partileder fra juli til november 1997. Partiet gikk i november 1997 inn i Det store nasjonalpartiet (i 2012 omdøpt til Ny verden). Fra 1996 var han medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling, valgt på partiets nasjonale valgliste i forholdstallsvalget.

Lee var partileder i Det store nasjonalpartiet 1998–2002 og presidentkandidat i 1997 og 2002, men tapte mot henholdsvis Kim Dae-jung og Roh Moo-hyun. I begge valgkampene kritiserte Lee spesielt solskinnspolitikken, og ønsket å kutte all bistand til nabolandet frem til det oppgav sitt atomprogram.[1] Lee ønsket også en liberalistisk økonomisk politikk og et oppgjør med ulovlige streiker.[1] Etter et suppleringsvalg i enmannskretsen Songpa-gu i Seoul i juni 1999 var Lee medlem av nasjonalforsamlingen frem til valget i 2000. Deretter var han valgt på den nasjonale valglisten i forholdstallsvalget frem til 2004.

Lee ønsket igjen å bli nominert til presidentkandidat for Det store nasjonalpartiet i 2007, men havnet bak både Park Geun-hye og vinneren Lee Myung-bak. Etter å ha blitt vraket, stiftet han Det frihetlige fremskrittspartiet, som han ble presidentkandidat for, og kom på tredjeplass bak Lee Myung-bak og Chung Dong-young i presidentvalget. Partiet Folket først, stiftet i 2005, gikk inn i Det frihetlige fremskrittspartiet i 2008, og parlamentsvalget samme år gav det nye partiet over 7 % av stemmene og 18 mandater i nasjonalforsamlingen. Han satt som partileder 2008–2011, og delte lederskapet med Sim Dae-pyung frem til 2009. Lee var medlem av nasjonalforsamlingen for Yesan og Hongseong 2008–2012.

I valget til nasjonalforsamlingen i 2012 ble Det frihetlige fremskrittspartiets mandater redusert til fem, og Lee meldte seg ut.[2][3] Lee meldte seg inn i Ny verden samme år, og støttet Park Geun-hyes presidentkandidatur.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 6 «Profile: Lee Hoi-chang» (på engelsk). BBC News. 2. desember 2002. Besøkt 8. juli 2012.
  2. Bae Hyun-jung (29. mai 2012). «Rhee In-je to lead the new “Forward Unification Party”». The Korea Herald (på engelsk). Besøkt 1. januar 2013.
  3. Kim Jung-yoon (21. mai 2012). «Speculations abound on Lee Hoi-chang's future». The Korea Times (på engelsk).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]