Lee Hoi-chang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lee Hoi-chang
이회창
李會昌
Lee Hoi-chang
Yi Hwae-chang
Lee Hoi-chang (2010).jpg
Født2. juni 1935 (84 år)
Sohung
Ektefelle Han In-ok
Far I Hong-gyu
Mor Kim Sa-sun
Søsken Hoesung Lee
Barn I Jeong-yeon, I Yeon-hui
Utdannet ved Seoul National University
Beskjeftigelse Dommer
Parti Ny verden
Nasjonalitet Sør-Korea
Medlem av nasjonalforsamlingen
30. mai 2008–29. mai 2012
ValgkretsYesan og Hongseong
30. mai 1996–29. mai 2004
ValgkretsSongpa (1999–2000)
Det frihetlige fremskrittspartiets leder
1. februar 2008–9. mai 2011
EtterfølgerByeon Woong-jeon
Det store nasjonalpartiets leder
31. august 1998–12. mai 2002
ForgjengerCho Soon
EtterfølgerSeo Cheong-won
Sør-Koreas statsminister
17. desember 1993–22. april 1994
ForgjengerHwang In-sung
EtterfølgerLee Yung-duk

Lee Hoi-chang (hangul: 이회창, hanja: 李會昌, romanisering: Lee Hoi-chang, revidert romanisering: Yi Hwae-chang, IPA: [ihøtɕʰaŋ], født 2. juni 1935 i Seoheung i Sør-Hwanghae) er en sørkoreansk konservativ politiker.

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født inn i en velstående, katolsk familie i Sør-Hwanghae i dagens Nord-Korea, men vokste opp i dagens Sør-Korea etter at faren, som var offentlig anklager, fikk en ny stilling.[1] I likhet med faren studerte Lee rettsvitenskap ved Universitetet i Seoul, og ble dommer som 25-åring.[1] I en alder av 46 år ble han landets yngste høyesterettsdommer noensinne.[1] I 1988 ble han oppnevnt til å lede Sør-Koreas valgkommisjon, og i 1993 ledet han Riksrevisjonen under president Kim Young-sam.[1]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Den 17. desember 1993 kom han for fullt inn i politikken, da han ble utnevnt til statsminister under president Kim. Lee trakk seg imidlertid etter noen måneder den 22. april 1994, frustrert over mangelen på reell makt i den hovedsakelig seremonielle posisjonen som regjeringssjef. I 1996 var Lee valgkampleder for Nytt Korea-parti (tidligere Det demokratisk-liberale parti), hvor han også var partileder fra juli til november 1997. Partiet gikk i november 1997 inn i Det store nasjonalpartiet (i 2012 omdøpt til Ny verden). Fra 1996 var han medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling, valgt på partiets nasjonale valgliste i forholdstallsvalget.

Lee var partileder i Det store nasjonalpartiet 1998–2002 og presidentkandidat i 1997 og 2002, men tapte mot henholdsvis Kim Dae-jung og Roh Moo-hyun. I begge valgkampene kritiserte Lee spesielt solskinnspolitikken, og ønsket å kutte all bistand til nabolandet frem til det oppgav sitt atomprogram.[1] Lee ønsket også en liberalistisk økonomisk politikk og et oppgjør med ulovlige streiker.[1] Etter et suppleringsvalg i enmannskretsen Songpa-gu i Seoul i juni 1999 var Lee medlem av nasjonalforsamlingen frem til valget i 2000. Deretter var han valgt på den nasjonale valglisten i forholdstallsvalget frem til 2004.

Lee ønsket igjen å bli nominert til presidentkandidat for Det store nasjonalpartiet i 2007, men havnet bak både Park Geun-hye og vinneren Lee Myung-bak. Etter å ha blitt vraket, stiftet han Det frihetlige fremskrittspartiet, som han ble presidentkandidat for, og kom på tredjeplass bak Lee Myung-bak og Chung Dong-young i presidentvalget. Partiet Folket først, stiftet i 2005, gikk inn i Det frihetlige fremskrittspartiet i 2008, og parlamentsvalget samme år gav det nye partiet over 7 % av stemmene og 18 mandater i nasjonalforsamlingen. Han satt som partileder 2008–2011, og delte lederskapet med Sim Dae-pyung frem til 2009. Lee var medlem av nasjonalforsamlingen for Yesan og Hongseong 2008–2012.

I valget til nasjonalforsamlingen i 2012 ble Det frihetlige fremskrittspartiets mandater redusert til fem, og Lee meldte seg ut.[2][3] Lee meldte seg inn i Ny verden samme år, og støttet Park Geun-hyes presidentkandidatur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Profile: Lee Hoi-chang» (engelsk). BBC News. 2. desember 2002. Besøkt 8. juli 2012. 
  2. ^ Bae Hyun-jung (29. mai 2012). «Rhee In-je to lead the new “Forward Unification Party”». The Korea Herald (engelsk). Besøkt 1. januar 2013. 
  3. ^ Kim Jung-yoon (21. mai 2012). «Speculations abound on Lee Hoi-chang's future». The Korea Times (engelsk). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]