Chang Myon (født 28. august 1899 i Incheon , død 4. juni 1966 i Seoul ) var en sørkoreansk politiker. Han var statsminister i Sør-Korea i årene 1950–1952 og 1960–1961 samt visepresident 1956–1960. Da president Syngman Rhee ble tvunget i eksil i 1960, ble Chang fungerende statssjef i et parlamentarisk system.[1] militærkuppet begått av kretsen rundt Park Chung-hee .
Chang ble første gang innvalgt i Sør-Koreas nasjonalforsamling i 1948. Han var Sør-Koreas første ambassadør til Vatikanet samme år, senere ambassadør til USA 1949–1951. Som ambassadør ivret han sterkt for at en amerikanskledet FN -kontingent skulle intervenere i Koreakrigen , noe han lyktes med. Før han ble politiker, var Chang sentral i den katolske kirken i Korea, blant annet innenfor Catholic Foreign Mission Society of America . Han studerte ved Manhattan College i New York i 1920-årene. Frem til 1930-årene tilhørte han det katolske miljøet i Pyongyang .
På nyåret i 1966 ble han innlagt på sykehus for hepatitt , og døde senere samme år.
^ Khaled, Mortuza (2007). «Park Chung-hee’s Industrialization Policy and its Lessons for Developing Countries» . Universitetet i Rajshahi. Besøkt 21. juni 2013 .
Statsministre i Sør-Korea
Den første republikk (1948-1960)
Den andre republikk (1960-1963)
Den tredje republikk (1963-1972)
Den fjerde republikk (1972-1979)
Den femte republikk (1979-1987)
Den sjette republikk (1987-dd)
Kursiv viser fungerende statsministre; VERSAL viser militære statsministre Kategori:Sørkoreanske statsministre
Denne
person - og
Sør-Korea relaterte artikkelen er foreløpig
kort eller mangelfull . Du kan hjelpe Wikipedia ved å
utvide eller
endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov .
.
