Lanzhou
| Lanzhou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Kina | ||
| Provins | Gansu | ||
| Postnummer | 730000 | ||
| Retningsnummer | 0931 | ||
| Areal | 13 192,31 km² | ||
| Befolkning | 4 359 446[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 330,45 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 572 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Lanzhou 36°03′42″N 103°49′54″Ø | |||
.png)
Lanzhou (forenklet kinesisk: 兰州; tradisjonell kinesisk: 蘭州; pinyin: Lánzhōu; Wade-Giles: Lan-chou; kinesisk postalstaving: Lanchow) er en by på prefekturnivå ved elven Huang He, og er hovedstad i provinsen Gansu i det vestlige Kina. Befolkningen innen selve byen anslås (2004) til 1 409 000, mens hele prefekturet har 9,2 millioner innbyggere.
Lanzhou er en av Kinas og dermed også en av verdens mest forurensede byer. Sikten er så dårlig at det er tider man ikke kan se Lanshan, et fjell som reiser seg bratt rett sør for byen. Byen ligger i en trang kløft der elven gjør en sving på en slik måte at det er nesten ingen fri luftutveksling med områdene rundt. Lanzhou har også petroleumsindustri, og lider under store støvstormer fra Gobiørkenen særlig om vinteren og våren.
Historie[rediger | rediger kilde]
Lanzhou var i qiangfolkets område inntil området i det 6. århundre f.Kr. ble del av kongeriket Qin. På den tiden var byen kjent som Jincheng (den gyldne by). I 81 f.Kr. ble Lanzhou, da i Handynastiet, hovedstad for området og senere prefekturet Jincheng. Området fikk snart et nytt navn, Yunwu.
Byen var fra gammelt av en viktig stasjon på den såkalte silkeveien (handelsveien mot Sentral-Asia og Vest-Asia), og et viktig sted for kryssingen av Den gule flod.[2][3] Byen var en slags grenseovergang mellom det kinesiske kjerneområdet i sørøst og de urolige stammefolkene i nord og vest. Til beskyttelse lå Den kinesiske mur, som ble utbygd mot vest.
Etter Handynastiets undergang ble Lanzhou hovedstad for en rekke etterfølgerstater. På 300-tallet var byen hovedstad for den uavhengige staten det tidlige Liang. Det nordlige Wei-dynasti (386–534) gjenopprettet prefekturet Jincheng under navnet Zicheng. Under Suidynastiet (581–618) ble byen først hovedstad for prefekturet Lanzhou, og fortsatte som det under Tangdynastiet (618–907). I 763 ble området erobret av Tibet, men ble gjenerobret av Tang i 843. Senere kom det under tangutene, til det i 1041 ble gjenerobret av det kinesiske Songdynastiet (960–1126). Bynavnet ble atter endret til Lanzhou og prefekturet fikk hete Lanzhuan. Mellom det 5. og det 11. århundre ble regionen til et sentrum for buddhismen. I 1127 tilfalt det Jindynastiet (1125–1234) og fra 1235 mongolene. Under Mingdynastiet (1368–1644) ble prefekturets status nedgradert til region og understilt prefekturet Lintao. I 1477 ble det igjen eget prefektur.
Siden 1656 (under Qing-dynastiet) har byen beholdt navnet Lanzhou. I 1666 ble Lanzhou hovedstad for den nyopprettede provinsen Gansu.
Under dunganopprørene 1864–1875 ble byen sterkt skadet. I 1920- og 1930-årene ble byen sentrum for sovjetisk nærvær og innflytelse i nordvestre Kina. Under den annen japansk-kinesiske krig (1937–1945) var Lanzhou endestasjon for den 3200 km lange veien som ble nyttet av sovjeterne for leveranser til området rundt Xi'an. Veien var helt ferdigbygd allerede i 1935 og var helt til byggingen av jernbanen til Ürümqi den viktigste ferdselsåren i det nordvestre Kina. Under krigen ble Lanzhou utsatt for tunge japanske bombeangrep.
Administrative enheter[rediger | rediger kilde]
Byprefekturet Lanzhou har domsmyndighet over 5 distrikter (区 qū) og 3 fylker (县 xiàn).
| Kart | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ||||||
| # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Befolkning (2004 est.) | Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
| Distrikter | ||||||
| 1 | Chengguan | 城关区 | Chéngguān Qū | 880 000 | 220 | 4 000 |
| 2 | Qilihe | 七里河区 | Qīlǐhé Qū | 450 000 | 397 | 1 134 |
| 3 | Xigu | 西固区 | Xīgù Qū | 320 000 | 385 | 831 |
| 4 | Anning | 安宁区 | Ānníng Qū | 210 000 | 86 | 2 442 |
| 5 | Honggu | 红古区 | Hónggǔ Qū | 140 000 | 575 | 243 |
| Fylker | ||||||
| 6 | Yongdeng | 永登县 | Yǒngdēng Xiàn | 500 000 | 6 090 | 82 |
| 7 | Gaolan | 皋兰县 | Gāolán Xiàn | 170 000 | 2 556 | 67 |
| 8 | Yuzhong | 榆中县 | Yúzhōng Xiàn | 420 000 | 3 362 | 125 |
Samferdel[rediger | rediger kilde]
Jernbane[rediger | rediger kilde]
Lanzhou er vestre endepunkt på Longhaibanen, Kinas viktigste jernbanelinje i øst-vest-retning, som løper fra Lianyungang til Lanzhou via blant annet Xuzhou, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.
Fra Lanzhou går det dessuten tog vestover på Lanzhou-Xinjiang høyhastighetsbane.
Vei[rediger | rediger kilde]
Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den går vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
- Kinas riksvei 212 begynner i Lanzhou og fører sørover via Nanchong i Sichuan til Chongqing.
- Kinas riksvei 213 begynner i Lanzhou via Chengdu og Kunming til Mohan i Yunnan, ved grensen til Laos.
- Kinas riksvei 309 går fra Lanzhou til Rongcheng i provinsen Shandong, en lengde på 2208 km.
- Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.
- Kinas riksvei 316 ender opp her. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://tjj.gansu.gov.cn/tjj/c109490/202105/57563f0124de46b6b33667c431228532.shtml; Folketellingen 2020 i Kina.
- ^ Xian Xiaowei, Zhang Linyuan, Ai Nanshan og Wihelm Wohlke, On the relation between the evolution of natural environment and human factors and the development of urban settlement—Take the Lanzhou Valley Basin as an examples, Springerlink vol.1,no.1 (1991)[død lenke]
- ^ C. Michael Hogan, Silk Road, North China, the Megalithic Portal, ed. Andy Burnham
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Lanzhou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 兰州 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
