Lagtingsvalget på Færøyene 1984
| 8. november 1984 | |||
|---|---|---|---|
| 32 mandater på valg | |||
| Valgdeltakelse | 89,3 % | ||
| Parti | Jv. | Ff. | Sb. |
| Stemmer | 5 879 |
5 446 |
5 330 |
| Oppslutning | 23,4 % | 21,6 % | 21,2 % |
| Mandater | 8 |
7 |
7 |
| Endring |  1 |
1 |
 1 |
| Parti | Tj. | Sj. | Kr.F. |
| Stemmer | 4 921 |
2 135 |
1 466 |
| Oppslutning | 19,5 % | 8,5 % | 5,8 % |
| Mandater | 6 |
2 |
2 |
| Endring |  |
1 |
|
| Sittende regjering | Pauli Ellefsens regjering | ||
| Ny regjering | Atli Dams fjerde regjering | ||
 | |||
Lagtingsvalget på Færøyene 1984 var et riksvalg på Færøyene, hvor man valgte medlemmer av Lagtinget for perioden 1984–1988. Valget fant sted 8. november 1984, etter at statsminister Pauli Ellefsen utskrev lagtingsvalg til den siste mulige dato, nøyaktig fire år etter lagtingsvalget 1980.
Valgresultatet innebar at den borgerlige Pauli Ellefsens regjering (Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin) måtte gå av til fordel for sentrum-venstrekoalisjonen Atli Dams fjerde regjering (Javnaðarflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Kristiligi Fólkaflokkurin). Regjeringsskiftet skjedde den 10. januar 1985. Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin gikk dermed ut i opposisjon.
Partier og lister
[rediger | rediger kilde]Partiene Javnaðarflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Kristiligi Fólkaflokkurin stilte liste i alle seks valgkretser. Alle partiene var representert på Lagtinget i perioden 1980–1984, og alle fikk også representasjon i perioden 1984–1988.
Resultat nasjonalt
[rediger | rediger kilde]Stemmetall og mandater ved lagtingsvalget 1984 (landsbasis)
[rediger | rediger kilde]Endringer i forhold til lagtingsvalget 1980.
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
C – Javnaðarflokkurin | 5 879 | 23.35 | 8 | +1 | |
A – Fólkaflokkurin | 5 446 | 21.63 | 7 | +1 | |
B – Sambandsflokkurin | 5 330 | 21.17 | 7 | –1 | |
E – Tjóðveldi | 4 921 | 19.55 | 6 | 0 | |
D – Sjálvstýrisflokkurin | 2 135 | 8.48 | 2 | –1 | |
F – Kristiligi Fólkaflokkurin | 1 466 | 5.82 | 2 | 0 | |
| Totalt | 25 177 | 100.00 | 32 | 0 | |
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 86.8 | ||||
| Kilde: Árbók fyri Føroyar 2003 | |||||
Mandatfordeling
[rediger | rediger kilde]| Eysturoy | Norðoyar | Norðurstr. | Sandoy | Suðuroy | Suðurstr. | Vágar | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fólkaflokkurin | 1 | 1 | 0 | 1 | 0 | 3 | 1 |
| Sambandsflokkurin | 2 | 0 | 1 | 0 | 1 | 2 | 1 |
| Javnaðarflokkurin | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 0 |
| Sjálvstýrisflokkurin | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Tjóðveldisflokkurin | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 2 | 0 |
| Kristiligi Fólkaflokkurin | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Totalt | 5 | 4 | 3 | 2 | 4 | 11 | 2 |
Valgkampen
[rediger | rediger kilde]Lagtingsvalget 1980 hadde vært et temmelig ideologisk valg mellom høyre og venstre, der venstresiden tapte etter at partiene fra Atli Dams tredje regjering hadde kommet til uenighet. Pauli Ellefsens regjering var derfor den første rene, borgerlige regjeringen siden 1959. Blant regjeringens storsaker var å starte SEVs vannkraftutbygging ved Eiði, noe som også ble gjennomført. Fra 1983 var Færøyene inne i en høykonjunktur, med omfattende skattelettelser til privatpersoner og næringsliv fra regjeringen, men også kraftig importvekst og enorme investeringer innenfor både hav- og kystfiskeri og oppdrettsnæring. Hovedkritikken mot Pauli Ellefsens regjering var tredoblingen av Færøyenes utenlandsgjeld i den perioden den styrte.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Veljarakanningar: samfelagsspurningar og veljarin. Føroya Skúlabókagrunnur, 1986. ISBN 99918-0-799-3. (Les)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hagstova Føroya (engelsk)
 | ||
