Lastovo
| Lastovo | |||
|---|---|---|---|
 Den største landsbyen på øya, som også heter Lastovo, ligger høyt over havet. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Adriaterhavet | ||
| Areal | 46,87 km² | ||
| Høyeste punkt | Hum (417 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Kroatia | ||
| Fylke | Split-Dalmatia | ||
| Største bosetning | Lastovo (451) | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 835 (2001) | ||
| Befolkningstetthet | 17,82 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Lastovo 42°45′00″N 16°52′00″Ø | |||
Lastovo (italiensk Lagosta, tysk Augusta, latin Augusta Insula, gresk: Ladestanos, illyrisk: Ladest) er ei øy og en kommune i Dubrovnik-Neretva fylke i Kroatia.
Kommunen består av 46 øyer i Adriaterhavet med et totalt folketall på 835, der 93 % er etniske kroater. Landarealet i kommunen er ca. 56 km².[1] mens øya har et areal på 46,87 km². Den største landsbyen på øya heter også Lastovo.
Øya er kjent for arkitekturen fra 1400- og 1500-tallet. Det finnes flere relativt små kirker her, som viser den lange romersk-katolske tradisjonen. Av store kulturelle hendingelser finner vi det årlige «Lastovo Poklad», eller karneval.
De naturskjønne omgivelsene trekker til seg mange turister hver sommer. I 2006 gjorde den kroatiske regjeringen deler av øya om til en naturpark.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Øya Lastovo hører til de sentrale dalmatiske øyene. Den ligger 13 km sør for Korčula. Andre øyer i denne gruppa er blant annet Vis, Brač, Hvar, Korčula og Mljet. Øya er rundt 9,8 km lang og opp til 5,8 km bred.[2]
Øygruppa Lastovo består av 46 øyer, inkludert de større øyene Sušac, Prežba og Mrčara. Prežba har forbindelse med fastlandet via en bru ved landsbyen Pasadur. Det går daglig hydrofoiler og ferger fra øya til fastlandet ved Split, som også stopper ved Korčula og Hvar langs ruta.
Landsbyen Lastovo ligger i de bratte skrentene ovenfor sjøen, noe som er uvanlig sammenlignet med de andre adriatiske øyene, der landsbyene oftest ligger ved sjøen. Andre landsbyer på øya er blant annet Ubli (også kalt Sveti Petar), Lučica, Zaklopatica, Skrivena Luka og Pasadur.
Trass i store branner i 1971 og 1998 er rundt 70 % av Lastovo dekket av skog, stort sett steineik, aleppofuru og middelhavskratt.[3] Både falk og hauk hekker her. i middelalderen ble falkene ofte fanget og sendt til forskjellige steder i Europa, særlig til Napoli. Sjølivet er noe av det rikeste i hele Adriaterhavet, og her finnes hummer, languster, blekksprut og mange eksklusive fiskearter som sanktpetersfisk og havabbor.
Det høyeste punktet på Lastovo er Hum med en høyde på 417 meter over havet. Det er tre andre topper som er høyere enn 400 meter, Pleševo Brdo, Gumanca og Mali Hum, og ytterligere tretten som er høyere enn 200 meter.[2] Bergartene på øya består av kalkstein og dolomitt, og det finnes flere grotter på øya. Kystlinja er bratt, og sjøen rundt øya er dyp. På sørkysten ligger det en vid bukt ved Skrivena Luka, som gir ly mot den iskalde boravinden og vestavinden.
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Som på mange andre middelhavsøyer er de viktigste næringsveiene på Lastovo jordbruk og turisme. Det blir blant annet dyrket vindruer og oliven.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.dzs.hr/default_e.htm
- ^ a b Jurica, Antun (2001). Lastovo kroz stoljeća (kroatisk). Lastovo: Matica hrvatska Ogranak Lastovo. ISBN 953-97232-3-X.
- ^ Ozimec , Roman. Lastovo – Islands of tranquility
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Island of Lastovo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lastovo turistkontor Arkivert 5. juli 2020 hos Wayback Machine.
- Lastovo historie
- Lastovo.net Arkivert 26. juni 2012 hos Wayback Machine.
- Lastovo-Augusta.net
| Istria |  | |
|---|---|---|
| Kvarner | ||
| Nord-Dalmatia | ||
| Sentral-Dalmatia | ||
| Sør-Dalmatia | ||