Krav maga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Israelske fallskjermsoldater øver Krav maga i Israel, 1955.
Krav Maga Marines.jpg

Krav maga (hebraisk: קרב מגע, «kontaktkamp») er et selvforsvars- og nærkamp-system opprinnelig utviklet for det israelske forsvaret. Krav maga er kjent for sitt fokus på reelle situasjoner og ekstremt effektive og brutale motangrep. Krav maga har en filosofi med vekt på nøytralisering av trusler, med simultane defensive og offensive manøvrer og aggresjon.

Krav maga består av en bred kombinasjon av teknikker hentet fra boksing, savate, muay thai, wing chun, judo, jujutsu, aikido, bryting og grappling, sammen med realistisk nærkamp.

Krav maga benyttes av det israelske forsvaret, både ordinære avdelinger og spesialstyrker, og etterretningsorganisasjoner som Mossad og Shin Bet. Internasjonalt benyttes varianter av krav maga av en lang rekke militære avdelinger, særlig spesialstyrker, sikkerhetsorganisasjoner og politistyrker. Også enheter i det norske forsvaret og politiet benytter varianter av Krav maga.

Systemet har blitt videreutviklet til sivilt bruk, og det er flere organisasjoner som underviser varianter av Krav maga internasjonalt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Imi Sde-Or (tidligere Emrich "Imre" Lichtenfeld), er grunnlegger av krav maga. Imi ble født i 1910 i Budapest, Ungarn, i en jødisk familie, og vokste opp i Bratislava, Slovakia. Faren hans, Samuel Lichtenfeld, var sjefsinspektør i politiet i Bratislava, og hadde en fortid som sirkusakrobat. Dette var en tid der idrett, jus og sentraleuropeisk utdanning ble respektert og fremmet. Det er derfor ingen overraskelse at Imi ble en aktiv og fremgangsrik friidrettsutøver, turner, bryter og bokser. Han vant flere mesterskap i bryting, boksing og turn, både nasjonalt og internasjonalt.

På midten av 1930-tallet truet antisemittiske og fascistiske opptøyer den jødiske befolkningen i Bratislava. Imi organiserte en gruppe jødiske boksere og brytere, og sammen beskyttet de jødiske bydeler mot fascistiske og antisemittiske bander, som det krydde av i Bratislava. I gatekampene fikk han dyrekjøpt erfaring med og grunnleggende forståelse for forskjellen mellom kampsporter som boksing og bryting, og voldelige gatekamper. Han begynte derfor å utvikle et system av teknikker for praktisk selvforsvar i livstruende situasjoner.

Etter å ha blitt en torn i siden for de ulike antisemittiske lokale myndighetene, og på grunn av den økende nazismen i Slovakia, forlot Imi hjem, familie og venner i 1940, og flyktet til Palestina på flyktningeskipet Pencho. Skipet forliste i Egeerhavet. Imi kom til Palestina i 1942 etter å ha tjenestegjort og utmerket seg i den britiskstyrte Frie tsjekkoslovakiske legion i kamphandlinger i Nord-Afrika.

Da Imi kom til Palestina ble han raskt tatt opp i Israels militære organisasjon Haganah. Ledelsen i oppdaget snart Imis kampferdigheter. I 1944 begynte han å trene soldater i fysisk fostring, svømming, bryting, bruk av kniv og forsvar mot knivangrep. I denne perioden trente han også flere eliteenheter i Haganah og Palmach (forløperen til spesialstyrkene i IDF).

I 1948 brøt det ut krig mellom den nyopprettede staten Israel og de arabiske nabolandene. Det israelske forsvaret (IDF) ble opprettet samme år, og bestod for det meste av frivillige som nylig hadde blitt rekruttert. Det som skulle læres bort til soldatene måtte kunne læres raskt, være enkelt å beherske og effektivt i strid. Med erfaring fra og ferdigheter i nærkamp og selvforsvar ble Imi den første sjefsinstruktøren for fysisk fostring og krav maga i IDF. Han lærte bort de praktiske ferdighetene innen nærkamp som han hadde internalisert og til slutt systematisert. Han tjenestegjorde i IDF i 20 år. I løpet av denne tiden videreutviklet og forbedret han sitt unike selvforsvars- og kampsystem.

Etter at han forlot IDF begynte Imi å tilpasse krav maga til selvforsvar for sivile. Det startet med to treningssenter i Israel, og hans nærmeste assistent, Eyal Yanilov, åpnet krav maga-skoler rundt om i verden, slik at de kunne la flere mennesker ta del i selvforsvarsmetodene, verdiene og filosofien. Uansett hvordan, hvor og hvem han underviste, la Imi alltid vekt på sine universelle prinsipper: Vis respekt for din partner, unngå utilbørlig eller uberettiget bruk av vold og makt, vær beskjeden, vis fredselskende oppførsel og overhold strengt fair play.

Frem til sine siste dager, i en alder av 87 år, fortsatte Imi å utvikle krav maga-teknikker, konsepter og undervisningsvideoer med trofast støtte fra sin nærmeste student, Eyal Yanilov.

I ettertid har krav maga blitt en del av nærkampopplæringen til sivile og militære avdelinger i flere land, inkludert norske spesialstyrker. Den sivile delen av krav maga får stadig større utbredelse internasjonalt.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Krav maga består i all hovedsak av en gruppe enkle og intuitive teknikker mot sårbare deler av kroppen som skritt, strupe og øyne, som kan benyttes i truende situasjoner der angrepet består av for eksempel:

Teknikkene kan benyttes av begge kjønn, og det kreves ikke fysisk styrke. Prinsippet er å påføre maksimal skade på enkleste måte og minimal tid. Samtidig handler en vesentlig del av krav maga om å unngå truende og farlige situasjoner, samt de-eskalering. Det legges stor vekt på å unngå å bruke vold hvis det ikke er strengt nødvendig.

Krav maga regnes ikke som en kampsport, fordi det ikke konkurreres i krav maga, og det er ingen tradisjonelle sportselementer i systemet.

I motsetning til de fleste tradisjonelle kampsporter, foregår det en kontinuerlig utvikling av krav maga. Når nye typer trusler oppstår, blir det utviklet teknikker for å møte truslene. De senere årene har antallet som trener MMA økt kraftig. Det har ført til at Krav maga har utviklet teknikker spesielt til å forsvare seg mot og nedkjempe MMA-utøvere.

I dag er det vanlig å dele krav maga inn i en sivildel, en politidel, en militærdel, og en tredjepersons beskyttelsesdel. Forskjellen på disse er grovt sett avslutningen på teknikkene, som strekker seg fra å forlate en beseiret motstander via pågripelse og nedkjempelse, til å beskytte en tredjeperson som livvakt eller sivilist.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]