Hopp til innhold

Aikido

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tachi waza nikyo omote

Aikido (合氣道 / あいきどう) er en moderne japansk kampkunst (budo) utviklet av Morihei Ueshiba, også kalt O-Sensei (høytærede lærer), i en periode fra 1930-årene til hans død i 1969. Det tekniske fundamentet er i veldig høy grad Daitō-ryū Aiki-jūjutsu (大東流合気柔術), i mindre omfang supplert med Yagyū Shingan Ryū, to tradisjonelle former for ju-jutsu; men også kenjutsu (剣術), spesielt Yagyū Shinkage Ryū.[1] Filosofien bak aikido kommer hovedsakelig fra religionen Omoto-kyo (大本), på grunn av kontaktene mellom Morihei Ueshiba og Onisaburo Deguchi.

O'Senseis barnebarn, Ueshiba Moriteru, er i dag[når?] en av de viktigste mesterne i aikido.

Teknikkene i aikido består hovedsakelig av kast og låsing av ledd. Treningen involverer også fallteknikk, generell kroppsbeherskelse og balanse. Det fokuseres ikke på slag- og sparkteknikker i aikido, men man studerer angrepsformer som slag, kutt, grep og kombinasjoner.

Det grunnleggende prinsippet i Aikido er å vende angriperens kraft mot ham selv. Angriperen entrer med kraft og aggresjon. En angriper vil alltid være i ubalanse, så det eneste en forsvarer trenger å gjøre er å ta kontroll over den kraften som rettes mot ham, og endre dens retning. Heller enn å forsøke å parere et angrep, flytter altså den mottakende/forsvarende aikidoutøveren seg litt til siden for dermed å ta føringen og legge angriperen i bakken.

Aikido stiller få krav til fysisk styrke hos utøveren. Aikido kan derfor praktiseres av folk med svært forskjellige forutsetninger, nesten uansett alder og fysisk form. Utøveren søker ro i sinnet og avslappet kropp for å utføre gode teknikker. En god Aikidoutøver er en som har ro, balanse og innsikt i den universelle kraften (ki).

For å gi et inntrykk av innholdet kan man si følgende: "ai" og "ki" tilsammen betyder, at sinnene eller energiene møtes/bringes i harmoni. Rent kampteknisk betyder dette, at man smelter sin egen energi eller fokus sammen med motstanderens (som ankommer som et angrep), hvorefter man overtar kontrollen av denne nå forenede energi eller hensikt – og nøytraliserer den i form av et kast eller en lås[2].

Men i et mere filosofisk perspektiv handler det om at man tilpasser seg motstanderens hensikt og deretter veileder ham i en mere hensiktsmessig retning, hvor (ideelt sett) hverken angriper eller forsvarer blir skadet. Herved viser man at det finns en måte å leve på, hvor et menneske kan holde sine egne grenser – uten å behøve å overskride andres.[2].

Til forskjell fra mange andre kampkunster og kampidretter er at det ikke finnes noen konkurranser i aikido (hovedformen). Dette fordi man ikke er motstandere, men samarbeidspartnere, når man trener aikido. Instruktøren viser bevegelsene, og etterpå utfører man disse sammen. Man bytter på å være uke (angriper og mottaker av teknikk) og tori (forsvarer og utfører av teknikk). (Flere mindre skoler praktiserer av forskjellige grunner konkurranse.)[trenger referanse]

Undervisning og læring

[rediger | rediger kilde]

Aikido er ikke bare en kampteknikk, men i høy grad også en personlig utviklingsprosess[2], som i vidt omfang er basert på "mesterlære"[2]. Begynneren starter med å være uvitende, men interessert, og over de neste årene beveger han/hun seg i en spiral innover – fra "legitim perifer deltagelse" (det er helt greit ikke å vite så mye)[2] til en stadig større grad av sosialisering og integrasjon, hvor man høynes i anseelse, men også har større forpliktelser over for de nytilkomne begynnerne.

Klubben er derfor ikke "bare" et sted hvor man trener, men basis for et praksisfellesskap[2] – det å være i en gruppe, hvor man i kraft av sin individualitet og de forskjellige nivåene, hver enkelt er på på et gitt tidspunkt, bidrar til hverandres utvikling. Den øvede lærer begynneren noen grunnleggende saker, samtidig med at den øvede blir mer presis i sin viten fordi han/hun ikke bare skal ha den, men nettopp også formidle den – til begynneren!

Det man lærer er ikke bare aikido: man tillegner seg en hel kultur[2], som omfatter både aikido og hovedtrekk av hele den japanske sivilisasjon. Samtidig utvikler man seg som menneske, idet man i sin egen verden ubemerket går fra å ha en hobby/sport ("Jeg går til aikido") til å være aikido-utøver ("Jeg praktiserer aikido"), og med tiden -mester – hvilket innebærer en annen måte å være og møte verden på: andre verdier, andre forståelser av andres hensikter og av ens egen måte å forvalte rollen som medmenneske. Det er denne rikdommen – denne utvikling og slipning av hele utøverens identitet[2] - som gjør aikido til en kampkunst, og, ja, til en livskunst.

Våpen i Aikido

[rediger | rediger kilde]
Våpen brukt i Aikido (Jo,Jo,Bokken med saya, bokken, shoto, tanto)

Ikke alle klubber har så mye våpenbruk i Aikido, men de våpnene som blir brukt er for det meste bokken (tresverd), jo (kort stav) og tanto (kniv).

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Aikido skrevet med kanji

Ordet Aikido er satt sammen av tre japanske tegn:

Ai kan oversettes til harmoni/enhet

ki betyr universell/åndelig kraft/energi (tilsvarer det kinesiske ch'i )

do betyr vei.

Aikido kan dermed oversettes til "den harmoniserte kraftens vei". Harmonisering av kraft vil i kampsammenheng bety at aikidoutøveren blir ett med kraften som kommer fra angriperen, og nøytraliserer på den måten angrepet. Ki refererer imidlertid ikke bare til en angripers energi. Det kan like gjerne dreie seg om den gode atmosfæren blant gode venner, den nervøse stemningen under et jobbintervju, eller roen dypt inne i en skog. Ki er et uttrykk for universal energi, og Aikido forstås dermed som mye mer enn et kampsystem. Det er en livsholdning, en vei (do).

Gradering

[rediger | rediger kilde]

Forskjellige land har forskjellige graderingssystemer.

Norges Aikidoforbund har disse

Kyu-graderinger: 6. – 1. Kyu

Dan-graderinger: 1. – 10. Dan

Første Dan betyr at man har det første svarte belte i aikido og dette viser, at man har visse grunnevner i aikido. Den høyeste dan-graden man kan gradere til er 4. Høyere dan grader tildeles av Hombu Dojo for særlig innsats for kampsporten.

Når man har stått på 3. kyu så kan man i Norge bære den karakteristiske vide, svarte/blå buksa (hakama).

Japanske ord og uttrykk brukt i Aikido

[rediger | rediger kilde]

Aikido – Den harmoniske kraftens vei

Bokken – Tresverd

Budo – Samlingsuttrykk for all japansk kampsport, "Kampens vei"

Dan – Grad

Dojo – Treningssted, "Veiens sted"

Gi – Treningsdrakt

Hakama – Vide bukser eller bukseskjørt

Jo – Trestav (1.28 - 1.35 m)

Kohai – En utøver mindre erfaren enn en selv

Kokyo – Pust. En viktig del av Aikido er utviklingen av Kokyu

Kokyu Rokyu – Pustekraft

Kyu – Grad

Mokuso – Meditasjon

Nagare – Flytende (teknikk)

Sempai – En utøver mer erfaren enn en selv

Tanto – Kniv

Nage – Den som utfører teknikken (forsvarer)

Uke – Den som teknikken blir utført på (angriper)

Zanshin – Gjenværende ånd.

Tall

Ichi – 1

Ni – 2

San – 3

Shi (yon) – 4

Go – 5

Roku – 6

Shihci(nana) – 7

Hachi – 8

Ku – 9

Ju – 10

Ju-ichi – 11

Ju-ni – 12

Ju-yon – 14

Ni-ju – 20

Hyaku – 100

Kroppsdeler

Ashi - Steg/Fot

Hara - Mage

Hiza - Kne

Koshi - Hofte

Kubi - Hals/Nakke

Mune - Brystkasse/hjerte

Tai - Kropp

Te - Hånd

Ude - Arm

Høflighet og respekt

Domo arrigatou gozaimashita – Tusen takk (høflig og fortid)

Onegai shimasu – Vær så snill

Rei – Bukk, hilsen

Grunnteknikker (prinsipper)

Ikkyo - 1. Kontroll av ukes albu fra innsiden

Nikkyo - 2. Kontroll av håndledd m/bøying innover

Sankyo - 3. Vridning av håndledd innover med albu opp

Yonkyo - 4. Kontroll av armen med press mot innsiden av underarmen

Gokkyo - 5. "Omvendt" ikkyo

Rokkyo - 6. Kontroll av albueleddet

Kamae (utgangsstillinger)

Ai-hanmi - Lik utgangsstilling mot partner (høyre mot høyre)

Gyaku-hanmi - Ulik utgangstilling mot partner (speilvendt)

Hanmi - Stilling

Hanmi-handachi - Tore sitter og uke står

Hasso no kamae - "8-talls" stilling. (Dvs. japansk 8-tall)

Hidari-hanmi - Venstre posisjon

Hidari-kamae - Venstre kampposisjon

Migi-hanmi - Høyre posisjon

Migi-kamae - Høyre kampposisjon

Seiza - Sittestilling på knær

Kiza - Som seiza, men med tåballene i gulvet

Tai-sabaki (Fotbevegelser)

Dai-Irimi-tenkan - Dypt steg inn bak uke og snu rundt (med steg bak)

Irimi - Å ta et steg inn/frem i forhold til angrepet

Irimi-sokumen - Glidesteg inn med vridning mot angrepslinjen

Irimi-Tenkan - Steg inn i forhold til angrepet og snu rundt (med steg bak)

Kaiten - 180° hoftedreining uten å flytte beina

Shikko - Knegåing

Sokumen - Vending inn mot siden av uke

Tai no henko - Se tenkan

Tenkan - Å snu rundt 180° i forhold til angrepet (hoftevridning med steg bakover)

Tsugi-ashi - Glidesteg

Uchikaiten-irimi - Gå inn under ukes arm og snu rundt

Uchikaiten-sankyo - Gå inn under ukes arm og gjør sankyo

Ushiro-irimi - Steg inn i forhold til et angrep bakfra

Ushiro-tenkan - Steg inn og snu rundt i forhold til et angrep bakfra

Retninger og posisjon

Chudan - Midtre

Gedan - Nedre posisjon

Hidari - Venstre

Jodan - Øvre posisjon

Mae - Frem/forover

Migi - Høyre

Omote - Front/forside

Shomen - Rett forfra

Ushiro - Bakfra/bakover

Yoko - Side

Yokomen - Siden av hodet

Zengo - Foran og bak

Ura - Bak/bakside

Imperativ

Hai - Ja

Matte - Vent

Suwatte - Sitt ned

Tatte - Stå opp

Yame - Stopp

Nage Waza (kastetekninkker)

Irimi-nage - Kast ved å gå inn bak/i uke

Kaiten-nage - Rotasjonskast

Kokyo-nage - Pustekast (vanligvis kastes uke frem eller ut)

Koshi-nage - Hoftekast

Kote-gaeshi - Vridning av ukes håndledd utover

Shiho-nage - Fire hjørners kast. Grip ukes arm og gå inn under den, kaiten, kast med glidesteg

Soto kaiten-nage – Rotasjonskast på utsiden av ukes arm

Sumi-otoshi - Hjørnekast (uke felles i den retning hvor hans balanse er dårligst)

Tenchi-nage - Himmel og jord kast

Uchi kaiten-kokyo-nage - Gå inn under armen til uke, snu rundt og kast

Uchi kaiten-nage - Rotasjonskast fra innsiden (kutt ned i sirkel og grip ukes arm og hode)

Uchi kaiten-sankyo - Uchi-kaiten-irimi og rett inn i sankyo

Angrep

Eri-dori - Holde i kragen bak i nakken

Furi-tsuki - Glideslag, slag nedenfra og opp mot ansikt

Kata-dori - Holde i ene skulderen

Katate-dori - Holde rundt håndleddet med en hånd

Morote-dori - Holde rundt håndleddet med begge hender

Mune-dori - Holde jakkeslag/bryst forfra med en hånd

Ryo-kata-dori - Holde i begge skuldrene

Ryote-dori - Holde begge håndledd med begge hender

Ryote-mochi - Det å bli grepet av to hender

Shomen-uchi - Håndkanteslag rett forfra mot pannen

Sode-dori - Holder ermet nedenfor albuen

Tsuki – Rett slag med knyttet hånd

Uchi – Kutt (håndkantslag) eller På innsiden/inn under

Ushiro kubi shime - Kvelertak bakfra (+ et håndledd holdt)

Ushiro-dori - Uke holder tore bakfra

Yokomen-uchi - Håndkanteslag på skrå fra siden mot tinning/hals

Øvelser og teknikker

Atemi-waza - Slag for å distrehere eller bryte balansen

Furitama - Risteøvelse/sentreringsøvelse som gjøres etter torifune

Hanshinundo - Ryggstrekk der uke legges oppå ens egen rygg

Happo-giri - Åtte-hjørners kutt

Henka-waza - Variasjoner av en teknikk

Ikkyo-shiho-giri - Fire-hjørners kutt med bevegelse nedenfra som ved shomen-uchi-ikkyo mottak

Irimo-ho - Irimi-øvelse (en pustekraft-øvelse med ryggstrekk)

Jiu-waza - Friteknikk

Jo-dori – Avvæpning av Jo

Kihon-waza - Grunnleggende teknikk

Kokyo-ho - Pustemetode/teknikk

Kumijo – Jo-øvelse med partner

Kumitachi - Bokken-øvelse med partner

Mae-ukemi - Forlengs fallteknikk

Omote-waza - Teknikk mot ukes front

Shiho-giri - Fire-hjørners kutt. Gli inn og kutt i fire retninger

Sotai-dosa - Generelle øvelser med partner

Suburi – Grunnleggende jo eller bokken teknikker

Suwari-waza - Sittende teknikk

Tachi-dori - Avvæpning av Bokken

Tachi-waza - Stående teknikk

Tandoku-dosa - Individuelle øvelser

Tanto-dori - Avvæpning av Tanto

Tenkan-ho - Tenkan-øvelse med strekk av partner

Torifune - Roøvelse. Vanlig eller dyp

Ukemi-waza - Fallteknikk

Ura-waza - Teknikk mot ukes rygg/bakside

Ushiro-ukemi - Baklengs fallteknikk

Ushiro-waza - Teknikk mot et angrep bakfra

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Christian A. Stewart-Ferrer, 4.dan: "Ord og begreper i Aikido"
  2. ^ a b c d e f g h Den danske spesialpsykologen Christian A. Stewart-Ferrer, som også er 4. dan (svartbeltegrad) i aikido, har skrevet ett fritt tilgjengeligt paper om Aikido - en utviklingsprosess i mesterlæreperspektiv

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Aikidoforbund i Norge

National

International

Aikido Glossary (med japansk tegning)