Gyaros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gyaros
Γυάρος
Flyfoto av øya
Geografi
PlasseringEgeerhavet
ØygruppeKykladene
Areal 19 km²
Lengde 8,5 kilometer
Bredde 4,5 kilometer
Høyeste punkt– (490 moh.)
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
Demografi
BefolkningUbebodd
Posisjon
Kart
Gyaros
37°22′N 24°26′Ø
Gyaros på Commons

Gyaros (gresk: Γυάρος), også lokalt kjent som Gioura (ikke beslektet med øya Gioura i regionen Thessalia) er en skrinn, gold og ubefolket gresk øy i den nordlige delen av øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Den ligger ikke langt fra øyene Andros og Tinos. Den er en del av kommunen Ano Syros.

Øya er rundt 8,5 km lang og 4,5 km bred, har et areal på mellom 19 km² og den høyeste toppen strekker seg til 490 meter. Den er administrativt en del av kommunen Ano Syros som er en by på øya Syros. Gyaros og andre små øyer i Egeerhavet tjente som et sted å forvise viktige borgere i det tidlig romerske keiserriket. Øyas ekstreme avsidesliggende var velkjent hos romerske forfattere som Tacitus og Juvenalis. Øya var også et sted som man fengslet eller forviste venstreorienterte grekere fra 1948 og fram til 1974. Minst 22 000 mennesker ble forvist eller fengslet på øya i løpet av denne tiden.[1]

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Det pesudo- aristoteliske verk De mirabilibus auscultationibus (Om fantastiske ting som er hørt, 25) gjenforteller eventyret om at på Gyaros var det mus som spiste jern.

I Æneiden av Vergil er det sagt at Gyaros og Mykonos er de to øyene hvor guden Apollon knyttet til den hellige øya Delos for å forhindre å flyte over Egeerhavet.[2] Dette knyttes til myten at Delos opprinnelig var en flytende øy.

I sin gjenfortelling av myten om krigen mellom Minos og Aigevs, konge av Athen, nevner poeten Ovid Gyaros som den ene øya som nektet å bli med på krigskampanjen til konge av Kreta.[3]

I 29 f.Kr. hadde historikeren og geografen Strabon et lengre opphold på øya mens han var på reise til Korint.

På 100-tallet e.Kr. skrev Plinius den eldre i sitt verk Naturalis Historia at øya, som hadde en by var rundt 15 romersk mil lang i omkretsen og lå rundt 62 romerske mil fra Andros.[4] Han nevner også at innbyggerne på Gyaros en gang ble nødt til flykte grunnet (en pest/plage av) mus.[5]

Øya er også nevnt av den romerske taleren Cicero, og av andre kjente latinske forfattere, noe som indikerer at Gyaros var godt kjent blant den utdannede elite i Roma på 100-tallet f.Kr. og fram til 100-tallet e.Kr.[6]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Det finnes spor av eldre kulturer på terrassejordbruk på østsiden. Det ligger i nærheten av en kilde og brygge ved levningene av en eldre landsby som har navn etter øya. Øya var aldri rik, selv om den en tid preget eget mynt, og drev purpurfarging eller fangst av purpursnegler.[7] Allerede i romersk tid var øya et fryktet sted for forvisning (se nedenunder).

Romersk forvisning[rediger | rediger kilde]

Øya som på latin ble omtalt som Gyaros eller Gyara tjente som et sted å sende forviste romerske borgere. Tacitus, som skrev tidlig på 100-tallet e.Kr., nedtegnet at da Silanus, prokonsul av provinsen Asia ble anklaget for pengeutpressing og forræderi, og da det ble foreslått i det romerske senatet at han burde forvises til Gyaros, lot keiser Tiberius han isteden bli sendt til naboøya Kythnos, som ligger lengre sør, ettersom Gyaros var «grell og blottet for menneskelig kultur».[8] Konfronterte med en annen anbefaling med å forvise en annen anklaget til Gyaros skal Tiberius igjen ha avslått, bemerket at øya manglet ferskvann og de som ble gitt livet (ikke dømt til døden) burde ha midler til å kunne fortsette å leve.[9] Den anklagede fikk deretter tillatelse til å bli sendt til Amorgos isteden.[10]

Den romerske poeten Juvenalis, en nær samtidig av Tacitus, nevner øya to ganger i sin Satirer: først som et forvisningssted for særlig verdiløse kriminelle (1.73), og deretter som et symbol på klaustrofobisk fengsling (10.170). I en annen referanse sammenligner Juvenalis rastløsheten til Aleksander den store til en fengslet mann på Gyaros:

En jordklode var ikke nok for ungdommen fra Pella,
Han sydet innenfor verdens trange begrensninger
som om han var hemmet av Gyaras klipper eller av lille Serifos.[11]

Moderne forvisning[rediger | rediger kilde]

Det er fengselsbygning i rød murstein som ble reist i årene 1948-1953 som holdt rundt regnet 10 000 menn i forvaring grunnet deres deltagelse i den greske motstandsbevegelsen Ethniko Apeleftherotiko Metopo (EAM), det vil si «Den nasjonal frigjøringsfront». Mange av dem var også deltagende i den greske borgerkrigen (1945–1949). Mange av de som fengslet hadde kjempet tappert mot de italienske og tyske okkupasjonsmaktene under den andre verdenskrig, kun for å bli fengslet for å være venstreorienterte i etterkrigstiden.

Fengselet ble benyttet på nytt i årene fra 1957 til 1964 og under den greske militærjuntaen 1967–1974. Bygningene i dag er i forfall grunn erodering fra regn og vind, og det er intet vedlikehold som blir foretatt. I fire adskilte steder i nord for fengselsbygningen er det også ruiner av fangeleirer hvor folk bodde i telt, både sommer som vinter. En gang i året får øya besøk ved at det betales en avgift for kunne holde en seremoni ved gravlunden for de fanger som døde på øya. De er de gjenværende kvinner og menn, født mellom 1910-tallet og 1930-tallet, som tidligere ble holdt fengslet på øya for deres politiske syn.[1]

Hvor mange som satt innesperret fra borgerkrigen i 1946 og fram til militærjuntaens styre falt i 1974 er ikke helt oversiktlig, men det er beregnet at opp til at det eksisterte 50 000 fanger alt i alt. Forholdene er beskrevet som djevelske med rapporter om voldtekter, overfall og tortur.[1] Bruken av øyene i Egeerhavet som et sted for forvisning og fengsling er et ofte glemt kapittel av Hellas' moderne historie. Forholdene var sammenlignbare med de tyske konsentrasjonsleirer, og det var ikke før i 1989 at sosialisten og ministeren Melina Mercouri, som selv måtte flykte for juntaen, insisterte på at fangeøyene skulle markeres og minnes som det de var.[1]

Den gresk regjeringen har benyttet Gyaros som rakettmål for den greske marine fram til året 2000. For øyeblikket er øya ikke offentlig og tar ikke imot besøk, og båter eller fiske som nærmer seg blir avvist av kystvakten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Red Rocks of the Aegean: Greece’s Prison Islands Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine., New Histories 15. mars 2012
  2. ^ sacra mari colitur medio gratissima tellus
    Nereidum matri et Neptuno Aegaeo,
    quam pius arquitenens oras et litora circum
    errantem Mycono e celsa Gyaroque reuinxit,
    immotamque coli dedit et contemnere uentos.
    Æneiden 3.73-77
  3. ^ At non Oliaros Didymeque et Tenos et Andros
    et Gyaros nitidaeque ferax Peparethos olivae
    Cnosiacas iuvere rates; …
    Metamorphoses 7.469-71
  4. ^ Gyara cum oppido, circuitu XV, abest ab Andro LXII, ab ea Syrnos LXXX (NH 4.69). Plinius' romerske mil er tilsvarende til 1481 meter, men hans geografi er fortsatt feil.
  5. ^ ex Gyara Cycladum insula incolas a muribus fugatos (NH 8.104). Besøkende på øya kan se mange små keramikkbiter på bakken hovedsakelig i elveleiet i nord og de dalstrøkene hvor fangeleirene og deres hovedkvarter lå. Det har ikke vært gjort arkeologiske undersøkelser fram til året 2007. Det kan nevnes at det er levninger av smale terrasser langs skråningene i den østlige delen av øya, hvilket indikerer en del enkel landbruk i tidligere tider. Antagelig var det tilbake i forhistorisk tid benyttet som tilfluktsted i tider av invasjoner fra fiendtlige styrker.
  6. ^ Brev til Atticus 5.12.1
  7. ^ Strabon, 10, 5, 3. I romersk tid ba øyboerne til Augustus om at skatten ble redusert til 100 drakmer
  8. ^ Tacitus: Annaler 3.68-69: … addidit insulam Gyarum immitem et sine cultu hominum esse. Tacitus framstiller Tiberius som særlig grusom og hevngjerrig, noe som gjør hans nøling med å sende en kriminell til Gyaros særlig bemerkelsesverdig.
  9. ^ Tacitus: Annaler 4.30.
  10. ^ id quoque aspernatus est, egenam aquae utramque insulam referens dandosque vitae usus cui vita concederetur. Serenus, en sønn som anklaget sin egen far uten begrunnelse, ble anklaget for å forsøke fadermoder, og senatet anbefalte den gamle straffen med å bli kastet i elven Tiber innsydd i sekk med en slange, en hund, en hane og en ape. Tiberius la ned veto mot forslaget, og senatet anbefalte deretter å sende den anklagede til Gyaros som en egnet straff isteden.
  11. ^ unus Pellaeo iuueni non sufficit orbis, aestuat infelix angusto limite mundi
    ut Gyarae clausus scopulis paruaque Seripho;
    (1.168-70); norsk oversettelse ved Wikipedia

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gyaros&oldid=21377423»