Hvalfangstmuseet
| Hvalfangstmuseet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Sandefjord | ||
| Arkitekt | Niels Winge Grimnes | ||
 Hvalfangstmuseet 59°07′52″N 10°13′38″Ø | |||
| Nettsted | http://www.hvalfangstmuseet.no/ | ||
Hvalfangstmuseet (på engelsk The Whaling Museum) er flere museumssamlinger i Sandefjord i Vestfold og Telemark fylke. Museets hovedfokus er norsk storhvalfangst (pelagisk hvalfangst) i Antarktis på 1900-tallet. Museet består av selve museumsbygningen med utstillinger, museumsbåten «Southern Actor», og samlingene som er oppbevart i fellesmagasiner og bibliotek. Museet er en avdeling av Vestfoldmuseene IKS.[1]
Hvalfangstmuseet ble grunnlagt i 1917.
Bakgrunn og museumsbygningen[rediger | rediger kilde]
Forretningsmannen og hvalfangstrederen Lars Christensen (1884–1965) begynte i 1914 å sysle med tanken om et museum over den omfattende hvalfangstnæringen han selv var en del av. Idéen fikk han blant annet etter et besøk i New Bedford Whaling Museum i USA. Den 23. mai 1917 kunne han overrekke museet med samlinger som gave til Sandefjord kommune. Museet fikk navnet «Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum» etter Lars Christensens far.
Hvalfangstmuseet ble etablert direkte i et nybygg tegnet av Niels Winge Grimnes (1885–1922). Gjennom den arkitektoniske utformingen, fremhever bygningen museets mest ikoniske gjenstand - en blåhvalmodell i full størrelse - som kan betraktes fra et vandregalleri båret av tolv søyler. I 1981 ble museet bygget ut og fikk plass til en egen kulturhistorisk avdeling. Denne fløyen ble i 2018 utvidet ytterligere og gir rom til nye kulturhistoriske utstillinger og publikumsfasiliteter. Den eldste bygningen rommer den naturhistoriske utstillingen. Utstillingssalen har i seg selv en museumshistorisk verdi, samtidig som fremstillingen av dyrelivet i Arktis og Antarktis også fungerer som en introduksjon til fangsthistorien.
Museumsbåten «Southern Actor»[rediger | rediger kilde]
«Southern Actor» er en klassisk dampdrevet hvalbåt som representerer den siste tiden av storhvalfangsten etter andre verdenskrig. Den deltok i Sydhavsfangsten fram til 1962. Båten ble bygget i Middlesbrough i England for rederiet Sevilla Whaling Co. Ltd. i 1950. Båten ligger til kai og er åpen for publikum i sommersesongen, og ellers etter avtale med omviser.
Samlingene[rediger | rediger kilde]
Hvalfangstmuseets hovedfokus er 1900-tallets storhvalfangst i Antarktis. Hvalfangstmuseet har en omfattende foto- og filmsamling i magasin. En stor boksamling med litteratur om hval, hvalfangst og polare strøk er tilgjengelig gjennom Sandefjord Folkebibliotek. Dertil kommer flere hundre hyllemeter med historiske arkiver oppbevart i Vestfoldarkivet. Disse står i dag på listen over ”Norges dokumentarv” som sorterer under UNESCOs liste over Verdens dokumentarv.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Om Hvalfangstmuseet». vestfoldmuseene.no. Hvalfangstmuseet. Besøkt 17. januar 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjarne Aagaard: Fangst og forskning i Sydishavet. Annet bind, Nye tider. Oslo-1930, s. 419-432
- Einar Wexelsen: Vel blåst! Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum 75 år. Hvalfangstmuseets publikasjon nr. 28, Sandefjord-1993. Også trykt som Utkikksposten nr. 5 og 6, Sandefjord-1992.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Hvalfangstmuseet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
