Knudtzon (slekt)

Knudtzon er en norsk slekt med danske røtter.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Som stamfar regnes slakter i Sønderborg Jens Hansen (d. 1641). Slekten kom til Norge med to brødre, Hans Carl Knudtzon (1751–1823), senere borgermester og etatsråd, og Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842), senere borgermester og konsul.

Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim inneholder et bibliotek fra og har navn etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

Linjeakevitten[rediger | rediger kilde]

I 1797 hadde Hans Carl Knudtzon overtatt Broder Brodersen Lysholms^[1] forretningsvirksomhet i Trondhjem. Firmaet ble senere hetende Hans Knudtzon & Co.^[2] I 1807 sendte han briggen "Trondhiems Prøve" ^[3] til Batavia (i dag Jakarta) i Hollandsk Ostindien (i dag Indonesia). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til Det fjerne Østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med akevitten fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble linjeakevitten født.^[4]

Knudtzons slektning, Jørgen B. Lysholm (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun Arcus med merkevarene Lysholm og Løiten som lager linjeakevitt i Norge. Rederiet Wilh. Wilhelmsen har gjennomført disse seilasene siden 1927.

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

De to innvandrer-brødrene Knudtzon brukte slektsvåpenet i segl, og det er brukt av etterkommerne i slekten. Våpenet kan beskrives (blasoneres) heraldisk slik: I blått skjold et sølv rep i dobbelt knute. Hjelmtegn på hjelmen er tre (2.1.) sølv sjøblad (?) med spissene mot hverandre. ^[5]

Slektsvåpenet brukes også i et kvadrert skjold med knuten i 1. og 4. felt og skjoldinnholdet til «Christiania-slekten Müller» i 2. og 3. felt.^[6]

Kjente slektsmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Kjente medlemmer av slekten

Treliste

Nicolay Knudtzon (1698–1785), kjøpmann i Bredstedt i Slesvig.
- Hans Carl Knudtzon (1751–1823), etatsråd, kjøpmann og borgermester i Trondheim og stortingsrepresentant. Gift med Karen Müller (1752–1818). Se slekten Müller.
  - Magdalena Boletta Knudtzon (1779–1803). Gift med Lorentz Johannsen (1769–1837).
  - Sara Marie Knudtzon (1782–1854). Gift med Lorentz Johannsen (1769–1837).
  - Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854), sølv- og kunstsamler. Ugift.
  - Christian Knudtzon (1787–1870), konsul. Gift med sin kusine Benedicte Catharina Margareth Knudtzon (1792-1872).
    - Hans Nicolay Knudtzon (1814-1889). Cand. jur. Kjøpmann. Gift med Catharina Sophie Dorthea Amalie Trampe (1831-1879). Se slekten Trampe.
      - Jørgen Alexander Knudtzon (1854–1917), teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat. Gift med Erika Johanne Bugge (1870-1902). Se slekten Bugge.
      - Erik Johan Knudtzon (1902-1970), overbibliotekar, Karolinska Institutets Biblioktek.
    - Hakon Knudtzon (1816-1866), proprietær. Gift med Marie Rasmussen (1822-1916).
      - Hakon Severin Knudtzon (1857-1926), lege. Gift med Kitty Else Marie Paus (1868-1961). Se slekten Paus.
        Hakon Severin Knudtzon (1889-1966). Gift med Erna Sommerfelt (1894-1964). Se slekten Sommerfelt.
        Louise (Lulli) Sommerfelt Knudtzon (1918-1982). Gift med Thorleif Pettersen (1913-1995), kontreadmiral, sjef i Sjøforsvarets forsyningskommando og forsvarsattache i USA.
    - Catharina (Trine) Henriette Knudtzon (1822–1905). Gift med Folkmann Freck Schaanning (1811–1895). Se slekten Schaanning.
      - Christian Knudtzon Schaanning (1855–1923), jurist, banksjef og ordfører i Trondheim. Gift med Arnolda von Westen Sylow Müller (1859–1944). Se slekten Müller.
    - Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon (1836–1905). Gift med Carsten Schjødt Due (1828–1902). Se slekten Due.
  - Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864), kjøpmann i Trondheim og kulturmesén. Ugift.
- Nicolai Heinrich Knudtzon (1757–1842), konsul og kjøpmann i Kristiansund. Gift med Janikke Tyrholm Fasting (1762-1848). Se slekten Fasting.
  - Magdalene Marie B. Knudtzon (1786–1872). Gift med Lorentz Angell. Se slekten Angell.
  - Nicolay Heinrick Knudtzon (1787–1837), grosserer i Kristiansund. Gift med Cathrine Stuhr (1795-1872). Se slekten Stuhr.
    - Harald Fernando Christian Knudtzon (1814–1905), justitiarius ved Kristiansand stiftsoverrett, kammerherre. Gift med sin kusine Anna Jeanette Knudtzon (1860-1933), datter av Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895).
    - Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895), konsul, kjøpmann i Kristiansund og kulturmesén. Gift med Marie Wilhelmine Knudtzon (1831-1871).
  - Peter Christian Knudtzon (1789–1864), grosserer i København, senere på Island. Gift i 1810 med sin kusine Marie Thomsen (1788-1831). Gift 1839 med Lucinde Gotschalk (1818-1888). Datteren Benedicte Knudtzon (1856-1940) ble i 1876 gift med Jonas Sigismund Collin (1849-1905, en fetter av Edgar Collin.
    - Søren Christian Knudtzon (1844-1913), offiser og direktør i Nationalbanken, København. Gift med Ellinor Hanssen Grut (1859-1934).
    - Jørgen Bailli Knudtzon (1847-1909), dansk konsul og mølleeier i Bergen. Gift med Elisabeth Mohr (1856-1906).
      - Bailli Knudtzon (1886-1960), kjøpmann i Bergen. Gift med Augusta Ludowiska Mowinckel Wallendahl (1891-1911).
        Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon (1911-1970), skipsreder, Bergen. Gift med Eva Døvle Moe (1923-2014).
  - Hans Thomas Knudtzon (1795–1878), grosserer. Gift med Alette Beyer (1979-1832). Se slekten Beyer.
    - Nicolai Otto Knudtzon (1821–1892), lærer og rektor.
      - Hans Thomas Knudtzon (1857–1921), fylkesmann. Gift med Maria Engelhardt (1866-1938).
        Maria Krag Knudtzon (1900-1981). Gift med Leiv Øie (1899-1978), cand. jur., overrettssakfører, politimester i Flekkefjord, Tromsø og Namsos. Se slekten Øie.
        
        Harald Broder Knudtzon (1903-1968), høyesterettsadvokat. Gift med Gudrun Thommesen (1905-1976).
        Jens Birger Knudtzon (1936-), sivilingeniør. Tidligere roer, deltok i De Olympiske leker i 1964.
        
        Hans Thomas Knudtzon (1904-1970), cand. jur., byråsjef, sorenskriver. Gift med Hjørdis Marie Anfinsen (1907).
      - Herman Alethes Knudtzon (1860-1933), høyesterettsadvokat. Gift med Elisabeth Daae (1864-1945). Se slekten Daae.
        Ludvig Daae Knudtzon (1888-1972), sivilingeniør. Gift med Thekla Stephanie Bronn (1893-1976).
        Nicolay «Nic» Heinrich Knudtzon (1922-2013), sivilingeniør, forskningsdirektør Televerket. Gift med Elna Magnus (1927). Se slekten Magnus.
    - Christian August Knudtzon (1827-1903), konsul, rittmester. Gift med Eleonore Fredrikke Krefting (1835-1895). Se slekten Krefting.
  - William Leslie Knudtzon (1797-1848), konsul og grosserer, Kristiansund. Gift med Margrethe Christine Lucie Kaasbøl Greve (1799-1883). Se slekten Greve.
    - Hans Thomas Knudtzon (1841–1904), kjøpmann i Kristiania. Gift med Jenny Kloed (1847-1931).
      - Theodor William Knudtzon (1875–1953), lege. Dr Knudtzons vei i Larvik er oppkalt etter ham. Gift med Marie Therese Augustine Uhl (1884-1966).
  - Christian Fredrik Knudtzon (1807-1859), læge. Gift med Annette Sophie Augusta Scheel (1816-1848). Se slekten Scheel.
    - Sophie Nicoline Knudtzon (1845-1928). Gift med Ferdinand Roll (1831-1921).
      - Nicoline Magdalena Roll (1873-1942), forfatter. Kjent som Nini Roll Anker. Gift med Peter Martin Anker (1863-1939). Se slekten Anker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Knudtzon i Store norske leksikon.
Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.
Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 144.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Broder_Brodersen_Lysholm
^ https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Hans_Knudtzon_%26_Co Hans Knudtzon & Co
^ https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Trondhiems_Pr%C3%B8ve
^ Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133. Historien er omstridt, se Åm, T. 2017-12-21. Myten om linjeakevitten. Kronikk. adressa.no
^ Cappelen: Norske slektsvåpen, side 144.
^ Cappelen: Norske slektsvåpen, side 144 og 172.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[1] Ex libris med slektsvåpenet hos Digitalt Museum.

[1] ttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Broder_Brodersen_Lysholm

[2] ttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Hans_Knudtzon_%26_Co Hans Knudtzon & Co

[3] ttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Trondhiems_Pr%C3%B8ve

[4] Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133. Historien er omstridt, se Åm, T. 2017-12-21. Myten om linjeakevitten. Kronikk. adressa.no

[5] Cappelen: Norske slektsvåpen, side 144.

[6] Cappelen: Norske slektsvåpen, side 144 og 172.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]